Bankene merker effekt av innstramming: – Har utbetalt noen færre lån

Flere forbrukslånsbanker melder om fall eller flat utvikling i utlånene i Norge. Analytiker tror strengere kapital- og lånekrav struper veksten.

ØKTE OVERSKUDDET: Konsernsjef Tine Wollebekk i Norwegian Finans Holding la frem et resultatet etter skatt på over en halv milliard kroner for tredje kvartal.

Vidar Ruud / NTB scanpix
Publisert:

Regjeringen og tilsynsmyndigheter har tatt flere grep for å tøyle veksten i usikret kreditt.

I februar ble kravene til blant annet betjeningsevne, gjeld i forhold til inntekt og avdragsbetaling fastsatt i forskrift, hvilket betyr at reglene ikke bare bør følges, men skal følges. Bankene fikk frist til 15. mai med å tilpasse seg kravene.

Bank Norwegian har merket effekter av innstrammingen.

– Det ene er at vi har utbetalt noen færre lån. Vi har stor avslagsprosent. Det andre er at vi ser at de som har lån betaler dem tilbake litt senere, sier konsernsjef Tine Wollebekk i Norwegian Finans Holding til E24.

Konsernet eier forbrukslånsbanken Bank Norwegian, en av de store aktørene i markedet for usikret kreditt i Norge. Wollebekk la onsdag frem bankens kvartalstall.

Les på E24+ (for abonnenter)

Den norske bankboomen: Så enkelt er det å starte bank

Tror strengere krav har strupet låneveksten

Finanstilsynet og regjeringens skjerpede krav har kommet etter mange år med kraftig vekst i forbrukslån. Nylig kom det nye oppsiktsvekkende tall fra Gjeldsregisteret om hvor mye forbrukslån nordmenn har tatt opp.

Ifølge Wollebekk er det usikkerhet om hvordan gjeldsveksten i det norske markedet er for øyeblikket, men hun tror den har bremset.

– Jeg vil nok tro at totalmarkedet har gått ned. Det er nok en helt flat eller negativ vekst, sier hun.

Les også

Banker etter ny innstramming: Kredittkort skrotes og forbrukslån avslås

Wollebekk får følge av bankanalytiker Odd Weidel i Sparebank 1 Markets.

Han tror forbrukslånsbankenes utlån i Norge har blitt dempet av høyere kapitalkrav i kombinasjon med strengere låneregler.

Ifølge analytikeren har de svenske forbrukslånsbankene meldt om bra utlånsvekst i det norske markedet tidligere i år, mens de norske aktørene har hatt nedgang i lånevolum. Han tror det bildet fortsatt gjelder.

Summen blir et marked som er ganske flatt, tror analytikeren, som påpeker at det er en betydelig brems fra den historiske volumveksten på 15–16 prosent i gjennomsnitt siden 1999.

Les også

Ny sjokkfasit om forbrukslån: Fant 53 «skjulte» milliarder

Lånebrems i flere banker

Denne uken meldte forbrukslånsbanken Brabank at utlånene i Norge gikk ned med 200 millioner kroner fra andre til tredje kvartal, mens Instabank har redusert utlånene med 90 millioner kroner.

Bank Norwegians tall viser at forbrukslån gikk ned med 102 millioner kroner i Norge, men banken økte kredittkortlån med 434 millioner kroner.

Bankens finansdirektør Pål Svenkerud sier imidlertid under presentasjonen at kredittkortveksten inkluderer 300 millioner i en «kalendereffekt».

– Justert for valuta- og kalendereffekter var total lånevekst mer eller mindre flat i kvartalet, sier han om det norske markedet.

Gjeldsregister

I tillegg til forskriften ble gjeldsregistrene innført fra 1. juli. Bank Norwegian sjekker gjeldsregisteret før lånesøknader godkjennes og før pengene utbetales, ifølge Wollebekk, som sier registeret er «et veldig bra verktøy» i kredittvurderingen.

Gjeldsregistrene inneholder informasjon om nordmenns forbruksgjeld. Det skal sørge for å hindre forbrukslån til allerede gjeldstyngede personer som ikke tåler enda mer lån.

– Det er sannsynlig at den fulle effekten av gjeldsregisteret kanskje ikke kommer i tredje kvartal, men i fjerde kvartal, sier Weidel.

Les også

Skrekktall: Tusener av nordmenn har minst 20 forbrukslån

Europa-satsing

Wollebekk var også innom Bank Norwegians Europa-planer under presentasjonen onsdag.

Det var i fjor at banken varslet at den går sammen med flyselskapet Norwegian og HBK Holding, selskapet til Norwegian-sjef Bjørn Kjos og styreleder Bjørn Kise, for å sette opp en europeisk bankvirksomhet.

I dag har Bank Norwegian virksomhet i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Banken er nå en innledende fase i prosessen om å søke banklisens i Irland. Avgjørelsen om å starte en søknadsprosess vil trolig bli tatt tidlig neste år, ifølge kvartalsrapporten.

Satsingen skal baseres på Bank Norwegian-konseptet, og har retten til å bruke Norwegian-merket til banktjenester utenfor Norden.

– Det er tidlig. Vi har ikke lyst til å love for mye og ha fokus på ting som fortsatt er på tegnebrettet. Vi jobber systematisk med å identifisere hvilke prioriterte markeder vi ønsker å satse på først, sier Wollebekk.