Brakdebut på børs for Salmon Evolution

Investorene ignorerer et svakt laksemarked og sender landoppdretteren Salmon Evolution opp 58 prosent på første handelsdag.

– Vi er selvfølgelig veldig fornøyde med å få denne pangstarten, sier styreleder Tore Tønseth i Salmon Evolution.

Den tidligere aksjeanalytikeren i Sparebank 1 Markets har nettopp ringt i børsbjellen for å markere det landbaserte lakseoppdrettsselskapets debut på Merkur Market.

I forkant hadde selskapet hentet inn 500 millioner kroner i en rettet emisjon mot både private og institusjonelle investorer, inkludert DNB Asset Management og Klaveness-familien samt investortrioen Carl-Erik Krefting, Fredrik Cappelen og Preben Rasch-Olsen.

Mens emisjonen ble gjennomført til fem kroner per aksje, spratt kursen opp hele 58 prosent til 7,9 kroner i løpet av morgentimene. At lakseprisene vaker på årets laveste nivåer, la dermed ikke noen demper på optimismen.

– Vi er et selskap som først skal begynne å slakte fisk i slutten av 2022. Vi er veldig komfortable med det langsiktige prisbildet, og den tilbud -og etterspørselssiden vi venter å se i årene fremover, sier Tønseth.

Tror ikke på tilbudsbølge

Salmon Evolution skal oppdrette laks fra rogn til ferdig fisk på et produksjonsanlegg på Indre Harøy, og første byggetrinn er allerede i gang. Nå siktes det mot å nå et produksjonsvolum på 36,000 tonn de neste årene, og opp mot 70,000 tonn på lengre sikt.

– Konvensjonell oppdrett i sjø klarer ikke holde tritt med etterspørselsveksten. Det er rett og slett for mange biologiske problemer og regulatoriske begrensninger til at de klarer å vokse betydelig, sier Tønseth.

Dermed kastes det en stadig økende flom av penger etter landbaserte oppdrettsprosjekter, som ikke behøver å streve med lakselus og plagsomme virus. Fagbladet Norsk Fiskerinæring identifiserte nylig 85 landbaserte prosjekter globalt, med en planlagt produksjon på 1,7 millioner tonn. Det tilsvarer en vekst på 65 prosent fra dagens volum på 2,6 millioner tonn.

En tommelfingerregel i bransjen er at markedet kan absorbere rundt syv prosent årlig vekst uten at prisene faller nevneverdig.

– Gjør det deg nervøs for markedsbalansen når du hører planer på land for 1,7 millioner tonn?

– Nei, for personlig tror jeg at majoriteten av prosjektene på den listen aldri blir realisert. Samtidig tror jeg at flere av anleggene som faktisk bygges vil få problemer med å oppnå et konkurransedyktig kostnadsnivå, sier Tønseth.

Venter lavere avkastning enn i sjø

– Hva er det dere har som er så unikt at dere skal lykkes, og ikke de andre?

– Vi har en såkalt hybridløsning, det vil si en blanding av naturlig vanngjennomstrømning og resirkulering av vannet (RAS, red.anm.). Dermed trenger vi ikke bruke biofilter, som er en komponent som skaper mye kompleksitet i et landanlegg og gir høyere risiko for ulike negative hendelser, sier Tønseth.

I sjøbasert oppdrett har avkastningen på investert kapital ligget på rundt 30 prosent de siste årene, særlig drevet av sterk lønnsomhet og lav bokført verdi av konsesjoner i forhold til markedsverdi.

– Forventer dere å oppnå like høy kapitalavkastning som de sjøbaserte?

– Nei, for kapitalbindingen for landanlegg vil bli såpass mye større. Vi tror et norsk anlegg vil ha en god avkastning, men vi snakker heller 12–15 prosent på egenkapitalen. Når det er sagt, hvis vi klarer å oppnå premium priser på fisken vår, så blir den høyere, sier Tønseth.

Første byggetrinn på Indre Harøy vil koste 1,3 milliarder kroner, og resultere i en produksjonskapasitet på 9,000 tonn. Dermed kan aksjonærene belage seg på mange emisjonsrunder før målet om 36,000 tonn er nådd.

– Vi vil ha en økende gjeldsgrad underveis, så forventer å måtte hente egenkapital på rundt 1,7 til 1,8 milliarder kroner, inkludert de 500 millionene som nylig ble hentet inn, sier Tønseth.