Øker kapitalkravet til bankene

Regjeringen har bestemt seg for å øke kapitalkravet til bankene, for å sikre dem mot finansielle ubalanser.

Det kommer frem i en melding fra Finansdepartementet torsdag.

NB! Kapitalkravet skal økes fra 30. juni 2022. En tidligere versjon av saken oppga bare datoen, og ikke hvilket år. Saken er rettet 17. juni kl. 18.18.

Avgjørelsen er tatt etter råd fra Norges Bank. Sentralbanken holdt torsdag renten uendret på null prosent, men varslet renteheving i september og flere rentehevinger fremover.

Hvis rentene stiger, vil det kunne påvirke gjeldsbelastede husholdninger og selskaper. Da er det viktig at bankene tåler eventuelle tap, påpeker regjeringen.

«Formålet med det motsykliske kapitalbufferkravet er å gjøre bankene mer solide og robuste overfor utlånstap», skriver Finansdepartementet.

«Bankene bør holde en motsyklisk kapitalbuffer når finansielle ubalanser bygger seg opp eller har bygd seg opp», skriver departementet.

Frykter ubalanser i økonomien

Boligprisene har økt mye de siste årene, og det gjør at mange husholdninger har en høyere gjeldsbelastning enn tidligere.

Når det nå er utsikter til at rentene kan øke de neste årene, vil det også bidra til økte renteutgifter for både husholdninger og selskaper. Mange bedrifter har måttet ta opp lån for å klare seg gjennom nedstengningene under coronakrisen.

Skulle rentene øke mye over tid, kan det i verste fall medføre finansielle ubalanser, for eksempel at folk må bruke mer av inntektene sine på å betjene lån og mindre på generelt forbruk.

I så fall kan også en del bedrifter få problemer. Og det kan igjen skape problemer for bankene, og da er det en fordel at de har mest mulig kapital å tære på, mener Norges Bank og Finansdepartementet.

«Vi venter at boliglånsrenten begynner å øke i høst som følge av at styringsrenten blir hevet. Utover i prognoseperioden anslår vi en gradvis økning i boliglånsrenten etter hvert som styringsrenten settes opp», skriver Norges Bank i sin pengepolitiske rapport torsdag.

«I 2024 anslår vi at boliglånsrenten vil være 3,0 prosent», skriver banken.

Ved utgangen av april var gjennomsnittlig boliglånsrente til sammenligning 1,84 prosent.

Økes til 1,5 prosent

Det er imidlertid en liten økning i kapitalkravet i denne omgangen. Kravet til hvor mye ytterligere kapital bankene skal sitte på kalles «motsyklisk kapitalbuffer», og denne skal nå økes fra 1 prosent til 1,5 prosent.

I fjor ble bufferen satt ned fra 2,5 prosent til 1 prosent for å motvirke at en strammere utlånspraksis i bankene forsterket en nedgang i økonomien, opplyser departementet.

Norges Bank ga den 16. juni råd til Finansdepartementet om å øke kapitalbufferen i bankene til 1,5 prosent.

I brevet påpeker Norges Bank at aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp etter et kraftig fallet etter coronakrisen fra mars 2020. Samfunnet gjenåpnes nå gradvis, og arbeidsledigheten har falt.

«Norges Bank peker på at både husholdninger og foretak synes å ha god tilgang på kreditt, og at eiendomspriser og husholdningenes gjeldsbelastning er på høye nivåer», skriver Finansdepartementet.

«Norges Bank skriver videre at det fortsatt er større usikkerhet om tapsutviklingen i bankene fremover enn normalt, men at bankene er godt rustet til å oppfylle økt krav til motsyklisk buffer og samtidig opprettholde kredittilbudet», skriver Finansdepartementet.

Norges Bank ser for seg at bufferen på noe sikt skal tilbake til 2,5 prosent, der den var før coronakrisen slo til. Banken vil trolig gi råd om dette i løpet av 2021.