Norge kan tjene milliarder på internasjonalt skattegrep

Når alle selskap må betale minst 15 prosent selskapsskatt, kan Norge ende med flere milliarder i ekstra inntekt, viser nye beregninger.

Norge kan få inn flere milliarder kroner i skatt med ny internasjonal avtale fra OECD.
  • Svein Olav Sæter
Publisert: Publisert:

I sommer ble det klart at en global minsteskatt kan komme på plass i nær fremtid. 130 OECD-land og alle landene i G20 ble enig om å støtte en global minstesats på 15 prosent for selskapsskatt. Det kan bety slutten på internasjonal skattekonkurranse og mye mindre spillerom for selskap som vil omgå skatt.

Nå har forskere i det uavhengige forskningssenteret EU Tax Observatory regnet på hvor mye mer det kan gi Norge i inntekter.

Hvis en internasjonal avtale slik den G20 og OECD-landene støtter blir innført, vil det ifølge en rapport fra forskningssenteret føre til ekstra skatteinntekter på 1.245 milliarder kroner i landene de har forsket på. Det er på linje med de 1.300 milliardene OECD selv anslår at en minsteskatt vil dra inn globalt.

Forskningssenteret anslår at Norge vil kunne få inn 5,3 milliarder kroner i ekstra inntekter, som følge av en global minsteskatt på 15 prosent.

I inneværende statsbudsjett er det anslått at Norge får inn 68 milliarder kroner i selskapsskatt. Den globale minsteskatten kan altså øke det Norge får inn i selskapsskatt med rundt åtte prosent.

Håper på mye høyere skatt

– EU Tax Observatory består av noen av verdens ledende forskere på skatt og har stor tyngde, men alle anslag er avhengig av de endelige detaljene i det OECD eventuelt enes om. Men det er rimelig å anta at Norge vil tjene på en global minimumsskatt, sier Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder for Tax Justice Network i Norge, til E24.

Samtidig frykter Jacobsen at en avtale som krever enighet fra et stort flertall av alle land, vil kunne ende opp med en rekke unntak som gjør at alt overskudd likevel ikke blir skattlagt, og at den foreslåtte minstesatsen blir for lav.

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder for Tax Justice Network i Norge.

– Norge bør jobbe for en minimumsskatt på 25 prosent, ikke 15 prosent. En såpass lav skatteprosent er på linje med mange skatteparadis, sier Jacobsen.

Økt sats kan gi Norge 34 milliarder

Mens OECD-landene og G20 i første omgang har blitt enig om 15 prosent som minimum, gikk USA først inn for en minsteskatt på 21 prosent, og landet vil kjempe for å øke satsen, ifølge Det amerikanske finansdepartementet. Store økonomier som Frankrike og Tyskland har ønsket samme sats, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Hvis verden går inn for en minstesats på 21 prosent, som er nære Norges nåværende sats på 22 prosent, vil de ekstra inntektene Norge får, kunne øke kraftig.

Med en global minsteskatt på 21 prosent, vil Norge få 17,6 milliarder kroner mer i skatteinntekter, ifølge EU Tax Observatory.

De samme utregningene viser at Norge muligens kan få 34,3 milliarder i økte skatteinntekter hvis Jacobsen og Tax Justice Networks ønske om en global minsteskatt på 25 prosent skulle bli virkelighet. Norge hadde selv en selskapsskatt på 25 prosent i 2016.

Overfor E24 opplyser Finansdepartementet at de ikke har publisert anslag på økte skatteinntekter som følge av en global minsteskatt, men basert på anslag fra OECD kan Norge forvente å få «en moderat økning» i skatteinntektene.

En endelig avtale om global minsteskatt ventes ved G20-toppmøtet i Roma i oktober, mens OECD selv forventer å innføre den globale minsteskatten i 2023.

Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita

Stanser trolig kappløpet mot bunnen

Samfunnsøkonom Steinar Juel i høyresidens tankesmie Civita er enig i at Norge bør jobbe for en høyere global minsteskatt.

– Uten å ha gått detaljert inn i regnestykkene, virker størrelsesforholdene rimelig. Men det er statiske beregninger ut fra dagens skatteregler og selskapenes tilpasninger i dag. Ved en internasjonal avtale vil både land og selskaper kunne gjøre tilpasninger som ikke er med i regnestykkene, sier Juel til E24.

– Det aller viktigste en vil oppnå, er at en trolig får stanset konkurransen om stadig lavere skattesatser, legger han til.

Selskapsskatten i Norge har blitt redusert fra 28 til 22 prosent under dagens regjering. Før den store skattereformen i 1992 var selskapsskatten på over 50 prosent, ifølge SSB.

– Forhåpentligvis kan vi leve med at noen land har 15, mens vi har 22 prosent, men det er viktig at man først får etablert et system med en minstesats. Og så kan man jobbe med å få den opp på 20-tallet over tid, sier Juel.

Norge vil kunne bruke «sterke virkemidler» for å kreve inn skatt

Civita-økonomen er også bekymret for at den endelige avtalen skal ha hull som kan utnyttes.

– Alt er ikke løst. Definisjonsforskjeller i skattesystemet vil fortsatt kunne skape hull og skattetilpasninger, men det ligger an til å bli et stort steg fremover, sier Juel.

Google har europeisk hovedkvarter i Irland. Her betaler selskapet mye lavere selskapsskatt enn det ville gjort med hovedkvarter i de fleste andre EU-land.

Han tror også at land som Irland, som til nå har lagt seg på en linje med lav selskapsskatt for å tiltrekke seg forretninger, vil slutte seg til en internasjonal avtale.

– Flere mindre land i EU er foreløpig skeptiske til en minimumsskatt på 15 prosent, men jeg tviler på at de greier å stå mot presset når alle store land er for. Jeg tror land som Irland og andre mindre EU-land vil komme på plass, sier Juel.

Hvis alle land likevel ikke faller inn folden, åpner den kommende OECD-avtalen for at Norge likevel kan kreve inn «sin» skatt.

– Opplegget med at hjemlandet skal kunne skatte et selskap ekstra dersom det ilegges lavere skatt enn minimumsskatten, vil være et sterkt virkemiddel. Selskapene vil da ha mindre skattemessige fordeler ved å lokalisere seg i land med satser lavere enn minimum, og landene som har lavere satser enn minimum vil se at andre land karrer til seg skatt de selv kunne fått istedenfor.

– Jeg tror vi nå vil komme et stort steg videre i å stanse «kappløpet mot bunnen», sier Juel.

Les på E24+

Derfor har vi rekordhøy strømpris

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. OECD
  2. G20
  3. Skatteparadis
  4. Civita
  5. Skatteetaten
  6. Skatter og avgifter
  7. Skatteunndragelse

Flere artikler

  1. 136 land er enige om global skatteavtale. Ikke alle er like fornøyde.

  2. OECD jubler over oppslutning om skattereform

  3. Irland og Estland sier ja til global skattereform – Ungarn nøler

  4. G20 lover mer klimafokus – samtidig som Biden vil ha mer oljeproduksjon

  5. Skattedirektøren advarer etter dokumentlekkasje: – Det er en risiko for å bli oppdaget