Kryptoboomen

BIS tror digitale sentralbankpenger blir attraktivt krypto-alternativ

– Vi har sett mange forsøk på å utvikle kryptovaluta, men til syvende og sist har omtrent alle forsøkene mislykkes fordi de har til hensikt å skape fortjeneste, sier Agustin Carstens, sjef for sentralbankenes bank.

NORDEN-BESØK: Sjefen for BIS, Agustín Carstens(i front), besøkte denne uken BIS’ innovasjonskontor i Stockholm sammen med representanter for de nordiske sentralbankene. Digitale sentralbankpenger var blant hovedtemaene.
  • Camilla Knudsen
Publisert: Publisert:

Agustín Carstens, sjefen for Bank for International Settlements (BIS), ofte kalt sentralbankenes bank, besøker denne uken BIS Innovation Hub Nordic Centre i Stockholm, sammen med sentralbanksjefene for Norge, Sverige, Danmark og Island.

Hovedtemaet er utviklingen av digitale sentralbankpenger (DSP). Bakteppet er kontantbruk i fritt fall, ytterligere akselerert av coronapandemien, og frykt for konkurranse fra private kryptovalutaer etter sterk økningen i interessen de siste årene.

– Vi har sett mange forsøk på å utvikle kryptovaluta, men til syvende og sist har omtrent alle forsøkene mislykkes fordi de har til hensikt å skape fortjeneste, sier Carstens, i et intervju med E24.

– Derfor tar de snarveier her og der, og ender opp med veldig ineffektive såkalte valutaer som ikke oppfyller den virkelige rollen til penger, som er å være en god bevaring av verdi og et godt byttemiddel. Og det er derfor nesten alle har endt opp som spekuleringsobjekter, sier han videre.

Fiktiv desentralisering?

– Ser du på kryptovaluta som en trussel mot banksystemet eller sentralbankene?

– Hvis du ser gjennom historien, så har sentralbankpenger vært selve hovedstyrken til det moderne finanssystemet, og det viktigste bidraget har vært nettopp tilliten til slike penger.

Carstens tilføyer at det er mye volatilitet (svingninger) i verdiene til de ulike kryptovalutaen, og at det i en del tilfeller er fundamentale svakheter med tanke på sikkerhet.

– Poenget er hvordan du sikrer at de beholder sin verdi. Teknologien i seg selv gir jo ikke verdi, du trenger alle de institusjonelle avtalene, som bare sentralbankene tilbyr, sier han.

BIS-sjefen tilføyer at mange er tiltrukket av ny teknologi og liker ideen med desentraliserte penger som ikke produseres av en sentral myndighet som sentralbanken.

– Men vi har også sett at desentralisering i stor grad har vært fiktiv, fordi de som leverer de operative plattformene, i siste instans er de som bestemmer spillereglene.

– Til syvende og sist har ny teknologi skapt produkter som er veldig vanskelige å utvikle. Vi sitter igjen med kryptovalutaene her, men de har mest av alt en rolle som spekuleringsobjekt.

Les også

Følger kryptobruk i krigen: – Aktualiserer behovet for regulering

Alternativ til krypto?

– Tror du digitale sentralbankpenger vil være et attraktivt alternativ til kryptovaluta?

– Jeg tror det. Sentralbankene har jo mandat fra loven og institusjonell styrke nettopp for å utstede penger på en måte som vil bevare verdien over tid, og tjene som et godt byttemiddel.

Carstens understreker at DSP bygger på dagens sterke fundament som ligger til grunn for det eksisterende finansielle systemet.

– Det er ikke et eksperiment for å se om det virker eller ikke. Det er allerede klart at det virker, så uten å svekke fundamentet, er ideen å legge til bedre teknologi for å tilfredsstille samfunnsbehovene, sier han videre.

En undersøkelse blant 81 av verdens sentralbanker i regi av BIS, viser at nitti prosent av verdens sentralbanker nå utforsker digitale sentralbankpenger og at over halvparten er i gang med utvikling eller konkrete eksperimenter.

Her hjemme har Norges Bank nylig startet eksperimentell testing av tekniske løsninger for DSP, som skal vare i en periode frem til sommeren 2023. Det vil imidlertid ta flere års utvikling og trolig lovendring før det kan bli en realitet i Norge.

– Er det behov for å skynde på denne utviklingen?

– Det er bedre å ta det sakte og få det til riktig. Myndighetene kan ikke tillate at systemet kan bli hacket, eller at ikke alle folk får tilgang. Hvis du skal replikere det som kontanter gjør i dag, så er det en veldig stor operasjon.

– Det er ikke rom for feil. Det er hundrevis av kryptovalutaer som kommer og går hvert år, men vi har ikke luksusen til å utvikle noe som kanskje ikke fungerer, vi må være best i klassen.

Les på E24+

Tre kryptoinvestorer: Børsene vi anbefaler og bruker selv

Mål om sømløs betaling på tvers av land

Sømløs betaling på tvers av landegrenser, som er en av fordelene ved kryptovaluta, er en viktig driver i arbeidet med DSP.

– Utstedelse av DSP er en nasjonalt avgjørelse, men fra et globalt perspektiv er det essensielt at det bygger på noen grunnleggende prinsipper som gjør at man kan løse dagens utfordringer med internasjonale betalinger på tvers av landegrenser og valutaer, sier Carstens.

Han sammenligner det med telefonselskaper som velger ulike teknologier og investeringer i sine respektive hjemland, men hvor man ved hjelp av effektive internasjonale avtaler like lett kan ringe til utlandet som innenlands.

– Det er dette vi vil oppnå i betalingssystemene også, sier han.

En av utfordringene med DSP er konkurransen med private banker.

– Tanken er å komplementere andre betalingssystemer som er tilgjengelige, inkludert de private bankenes betalingssystemer. Hvis kontanter forsvinner, så er ideen at folk skal kunne ha et alternativ som sentralbanken står bak.

Les på E24+

Derfor solgte Kristoffer Lande (27) seg helt ut av kryptovaluta

Begrenset konkurranse

– Vil dette kunne utkonkurrere bankene?

– Vi tror dette blir en vinn-vinn situasjon med deltagelser fra de kommersielle bankene, og det er ønskelig med stor deltagelse fra dem. Det er jo det samme med kontanter i dag, hvis du vil ha kontanter så går du til banken og ikke til sentralbanken.

– Hvis de private bankene gjør det meste av jobben, så er det fint for oss.

Carstens påpeker også at bankene vil kunne dra nytte av infrastrukturen som etableres i forbindelse med DSP, og at det dermed vil kunne tilføre verdi til banksektoren.

– Det blir nye «skinner» som vil bidra til modernisering av de forskjellige betalingssystemene, så i noen tilfeller kan det bety konkurranse til bankene, men jeg tror det er begrenset, og vi har måter å takle det på. På den andre siden er det et enormt potensial til å bygge synergier mellom offentlig og privat sektor, sier han.

– Hvor stor andel av DSP er optimalt?

– Sentralbankene kan kontrollere tilbudet, men vi kan ikke nødvendigvis kontrollere etterspørselen, det avhenger av at folk vil bruke det, sier Carstens.

DSP har også reist andre utfordringer knyttet til personvern.

– Vi bør gi så mye anonymitet som mulig, men graden av anonymitet er ikke opp til sentralbanken, det er en politisk diskusjon som hvert land bør ha, sier Carstens.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Kryptoboomen
  2. Norges Bank
  3. Bank for International Settlements (BIS)
  4. Kryptovaluta
  5. DSP
  6. Innovasjon
  7. Bank

Flere artikler

  1. Milliarder stjålet i krypto-tyveri: – Skadeomfang og verditap kan være massivt

  2. Betalt innhold

    Kryptonettverk presses til ekstreme grep: – Kaldt vann i årene til investorer

  3. Betalt innhold

    Kryptotyveri av fem milliarder: Fra eventyr til mareritt

  4. Sanksjonsforvirring rundt den russiske ambassaden

  5. Bitcoin-prisen fortsetter å stupe – har ikke vært lavere på 18 måneder