DNB-sjefen om nettbanktrøbbel: – Vi er svært irritert

DNBs konsernsjef er irritert over problemene med nettbank og Vipps. Nå tar han ytterligere grep for å unngå misfornøyde kunder.

ER IRRITERT: DNB-sjef Rune Bjerke er irritert over bankens dataproblemer den siste tiden, og lover å ta grep for å sikre stabil drift. Fredag presenterte han kvartalstall sammen med bankens ferske finansdirektør, Kjerstin Braathen.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:

Norges største bank har hatt mer enn nok dataproblemer den siste tiden.

Det erkjenner også konsernsjef Rune Bjerke.

Både betalingstjenesten Vipps og nettbanken har vært nede flere ganger, men det er nettbanktrøbbelet som bekymrer Bjerke mest.

– Vi er veldig lei oss på kundenes vegne, og vi er svært irritert over at dette har skjedd, sier Bjerke til E24.

Hele fire ganger i første kvartal var nettbanken utilgjengelig i lang tid uten at det var planlagt, og det er ikke godt nok for en konsernsjef som ifølge en pressemelding «bygger fremtidens digitalbank».

– Det skal ikke skje, og det skal i hvert fall ikke skje flere ganger over så kort tidsrom. Det hører med til historien at 2016 var vårt beste driftsår noensinne, men det hjelper lite da, når du har episoder i første kvartal som skaper et helt annet inntrykk, sier han.

– Er det samme problem i alle tilfellene?

– Nei, det er heldigvis fire ulike årsaker til de hendelsene vi har hatt, og det også slik at ingen av de hendelsene har sitt utspring i at systemene, kjernen eller IT-infrastrukturen er gammel, slitt og ikke oppdatert, sier han.

Les også

DNBs svar på om de frykter kundeflukt etter nettbank-kaos: «Egentlig ikke»

– Mer sårbar

Noe av årsaken til nedetiden i Vipps og nettbanken ligger ifølge Bjerke nettopp i det at banken investerer i ny infrastruktur. Banken har blant annet redusert antallet datasentre den benytter seg av fra syv til ett, påpeker konsernsjefen.

– Og i begynnelsen, når du kjører inn alt det nye, så er du mer sårbar enn når du har drevet et datasenter over noe tid, sier Bjerke.

DNB presenterte fredag noe sterkere kvartalstall enn ventet, til tross for at milliardoverskuddet krympet.

Skal sikre stabilitet

Flere av DNBs datasystemer feilet i mars, både individuelt og i kombinasjon. En av de mest alvorlige hendelsene i kvartalet skyldtes feil i et kontrollsystem som overvåker bankens lagringssystem, ifølge bankens kvartalsrapport.

Bjerke sier at han har tatt flere grep for å fikse problemene og sikre stabil drift av nettbanken, men går ikke i detalj på hvilke tiltak dette er.

– Det vi satser på, det er at alle de tiltakene vi treffer skal gi resultater og sikre mer stabil drift. For vi kan ikke leve med en situasjon hvor kundene er misfornøyde med oss, sier Bjerke.

– Vi skal være Norges mest tilgjengelige bank, og da må IT-verktøyene våre være åpne, sier han.

Les også

Nettbanktjenester utilgjengelig hos DNB

– Ikke så alvorlig

Konsernsjefen sier det er viktig å skille mellom problemene Vipps hadde i forrige uke og de problemene banken hadde tidligere i kvartalet med nettbanken. Problemene i Vipps skjedde under et omfattende bytte av plattform, påpeker Bjerke.

– Vi har gått fra å være en plattform som ikke tåler betydelig vekst fra det kundegrunnlaget vi har i dag til en plattform som nær sagt tåler uendelig vekst. Den flyttingen var en gigaoperasjon som vi visste kom til å føre til noe nedetid, sier Bjerke.

– Med tanke på det vi har gjort er det en situasjon som ikke blir vurdert som så alvorlig som nedetiden vi har hatt i nettbanken – fire ganger i lengre perioder hvor det ikke har vært planlagt, sier han.

Les mer om problemene: Systemtrøbbel for DNB

DNB satser tungt på digitale banktjenester, og økte tilbudet av Vipps-tjenester gjennom kvartalet.

Banken har også digitalisert prosesser innen boliglån, og testet ut en robotisert chattetjeneste for kundene, ifølge kvartalsrapporten.

Les også

Noe svakere fra DNB

Milliardoverskuddet krympet

DNB leverte et resultat etter skatt på 4,54 milliarder kroner i årets første kvartal, ned 678 millioner kroner fra resultatet i samme kvartal ett år tidligere, som var på 5,22 milliarder kroner.

Resultatet var likevel sterkere enn ventet. På forhånd var det ventet et resultat etter skatt på 4,36 milliarder kroner, ifølge anslag samlet av SME Direkt for TDN Finans.

Bankens netto renteinntekter var på 8,52 milliarder kroner, mot forventninger på 8,50 milliarder. Omsetningen var på 13,22 milliarder kroner, mens den var ventet på 12,64 milliarder kroner.

Her kan du lese mer om