Dagen derpå på Oslo Børs: – Ville ikke satt spesielt mye av pengene mine på aksjemarkedet nå

Oslo Børs faller «bare» 0,65 prosent mandag morgen. Men sjefstrateg Peter Hermanrud ville ikke satt mye penger i aksjer likevel.

FIKK MERKE «BREXIT»: Oslo Børs falt mer enn seks prosent i åpningsminuttene på fredag, i likhet med de europeiske børsene. Hovedindeksen i Oslo endte til slutt dagen ned 3,1 prosent, til 592,16 poeng.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix
Publisert:,

Pilene pekte rett ned på alle de europeiske børsene fredag, inkludert Oslo Børs.

I løpet av 30 sekunder falt Hovedindeksen mer enn seks prosent, men hentet seg noe igjen utover dagen og endte til slutt ned 3,1 prosent.

Av de viktigste europeiske børsene gjorde DAX-indeksen i Frankfurt og CAC40-indeksen i Paris det dårligst, som endte med fall på henholdsvis 6,8 og 8 prosent.

– Reaksjonen på «brexit» kom i hovedsak på fredag, men vi så at børsene i USA falt videre etter at Europa stengte og det er dermed sannsynlig at vi kan få et videre fall på rundt én prosent når børsene åpner mandag, sier sjefstrateg Peter Hermanrud i Swedbank.

Og når Børsen åpnet, gikk det omtrent som Hermanrud spådde. Hovedindeksen åpnet ned 0,65 prosent.

– Hvor viktig er Storbritannia for markedet?

– I seg selv står ikke Storbritannia for en stor andel av verdens aksjemarked. Det eneste som kan forklare de kraftige markedsreaksjonene, er frykten for at denne avstemmingen er et symptom på noe større. Og ikke minst frykten for at Frankrike og Nederland vil følge etter og EU svekkes eller til og med løses opp, sier Hermanrud.

Mye usikkerhet

Han forteller at det er mye usikkerhet i markedet nå etter at britene fredag besluttet å trekke seg ut av EU.

– Et annet spørsmål som vil ha innvirkning på kursene, er om det kommer flere nyheter i forbindelse med forhandlingene mellom EU og Storbritannia. Vi har jo fått vite at Storbritannia ikke får være med på toppmøtet i EU, noe som kan tolkes som at det er steile fronter mellom partene. Jo steilere fronter det er, jo mer usikkerhet kan vi vente i markedene, sier Hermanrud.

Hermanrud tror imidlertid til at denne usikkerheten vil avta i løpet av en måneds tid fordi det neppe vil komme mange nyheter om utviklingen.

– Vanligvis ville jeg sagt at dette betydde at det kunne være lønnsomt å kjøpe aksjer nå, men fordi prisingen av aksjer fortsatt er ganske høy ville jeg ikke satt spesielt mye av pengene mine på aksjemarkedet nå, sier sjefstrategen.

Sjefstrateg Peter Hermanrud i Swedbank tror Oslo Børs åpner ned èn prosent mandag.

Foto: Javad Parsa

– Ingen langsiktig konsekvens

I likhet med Hermanrud tror analysesjef Roger Berntsen i Netfonds at de største kursutslagene er forbi, men at usikkerheten fremover vil prege markedet stund.

– I forbindelse med utfallet av folkeavstemningen, er det naturlig at overskriftene i avisene en god del uker fremover vil dreie seg om EUs fremtid. Det vil også følgelig påvirke finansmarkedene, og vi vil se en god del volatilitet. Men på lang sikt tror jeg ikke det blir noen store langsiktige konsekvenser, sier Berntsen.

Aksjer vs. valuta

Berntsen mener at aksjemarkedet klarte seg relativt bra gitt de enorme bevegelsene i valutamarkedet.

– Når de store valutaene beveger seg så mye som 10 prosent på én dag, skulle man tro at aksjemarkedene ville gjøre det enda verre. Videre, selv om det var et bratt børsfall fredag, skal vi huske på at i dagene før avstemningen steg børsene rundt om i verden mellom fem og seks prosent. På et vis kan man si at vi er tilbake til start, sier Berntsen og fortsetter:

– Pundet falt betydelig etter «brexit»-nyheten og vil åpenbart gjøre det også en stund fremover. Alle som hadde pund, kjøpte dollar og euro isteden da det ble ansett tryggere. Da fikk man store utslag i dollar mot norske kroner, med kursutslag på 60–70 øre i løpet av kort tid. Men vi tror dollarstyrkelsen vil reverseres når investorene får noen dager, eller uker på seg.

Mest tro på Oslo Børs

Netfonds tror aksjene på Oslo Børs vil gjøre det best i Europa resten av året og trekker frem to grunner til det.

– Utenlandske investorer har sett at aksjene i sine hjemland bli dyrere og har derfor søkt mot norske aksjer, som er relativt sett billigere på grunn av den markert svakere kronen.

– Videre er har oljeprisen stabilisert seg, noe som skyldes blant annet at faren for at verdensøkonomien skal kollapse ikke lenger er så stor. De som har styrt tilbudssiden i mange år, Opec, kan ikke lenger komme med nye ess fra ermet. Iran og Irak er de eneste som kan det.

Berntsen tror konsumaksjer vil klare seg best på Oslo Børs i tiden fremover og viser til at folk må ha mat uavhengig av en «brexit». Av sektorer han er mer skeptisk til å investere i, er finans- og bankaksjer.

Flere britiske bankaksjer stupte rundt 30 prosent etter at børsen i London åpnet etter den britiske EU-avstemningen, ifølge NTB.

Både Royal Bank of Scotland og britiske Lloyds falt omtrent 30 prosent fredag morgen, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

I Tyskland sank verdien av aksjene til Deutsche Bank og Commerzbank med om lag 17 prosent.

– Ulogisk

I motsetning til Peter Hermanrud i Swedbank, som tror at britene vil få en grei avtale, mener Roger Berntsen i Netfonds at det kan bli tøft å få frem en god avtale EU dersom de forlater unionen.

Britenes valg om å trekke seg ut av EU er ulogisk og de er den store taperen – ikke EU, mener Berntsen. Dersom Storbritannia ønsker å bli en motpol og sterk forhandlingspart til de største kreftene globalt, slik som USA, Kina og India, så nytter det ikke med størrelsen til Storbritannia, ifølge Berntsen.

– Det er sannsynlig at Storbritannia vil få dårligere handelsavtaler med sine handelspartnere når de står utenfor EU. Selv om Storbritannia er en relativt stor økonomi, vil det bli dårligere avtaler på egen hånd. I USA er det over 300 millioner innbyggere og i EU til sammen 500 millioner innbyggere. Med et innbyggertall i Storbritannia på 70 millioner, kommer man ikke veldig langt når man skal fremforhandle en avtale. Størrelse er helt avgjørende, sier Berntsen.

Berntsen mener det ikke burde vært en folkeavstemning i det hele tatt – på det nåværende tidspunktet.

– Du skal ikke ta en så viktig beslutning når man befinner seg i dårlig situasjon, med høy arbeidsledighet og lave renter. Du skal ta avgjørende valg når alt er ok. Ikke ta valg når alt er elendig, for da stemmer innbyggerne mer i affekt, enn hva som er rasjonelt. For meg virker det åpenbart at britene har stemt i affekt. Det burde etter min mening ikke vært en folkeavstemning på dette tidspunktet. Jeg kjenner ikke til veldig mange mennesker som tar gode beslutninger når man er følelsesladet, avslutter Berntsen.

Les også

– «Brexit» er 90 prosent positivt

Les også

Verdens rikeste tapte 1.075 milliarder på «brexit»

Les også

Norges Bank tar «brexit»-grep

Her kan du lese mer om