Dagen på Wall Street

Wall Street hentet inn mye av gårsdagens fall

Etter tre strake dager med fall, vendte pilene igjen opp på Wall Street. Men veien fremover for markedet er uforutsigbar, mener sjeføkonom.

SNUR: Wall Street har de siste dagene falt i takt med økende frykt for stigende priser og høyere renter. Men torsdag henter børsene seg inn.

Courtney Crow / New York Stock Exchange
  • Eivind Bøe
  • Svein Olav Sæter
Publisert:

Børsen steg i USA, dagen etter at S&P 500 endte med sitt største endagsfall siden februar. Slik ser det ut på Wall Street etter stengetid:

  • Dow Jones opp 1,54 prosent
  • S&P 500 opp 1,38 prosent
  • Nasdaq opp 0,72 prosent

– Det er en bedre dag enn i går, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets.

Dagens sterke oppgang sto i sterk kontrast til onsdagens kraftige fall.

– Det er ikke sånn at det kommer én nyhet, så skjønner alle at det er over. I sanntid er det ikke mulig å si når toppen er nådd, og det skal ikke mye til for at folk kaster seg på igjen, sier Andreassen.

Inflasjonstallene før børsåpning onsdag viste den største prisveksten i USA på nesten 13 år. Det bekymrer sjeføkonomen, men ikke nødvendigvis for samme grunn som andre analytikere.

– Jeg er ikke så veldig bekymret for at prisen på olje og metall går opp. Slike råvareløp kan vare måneder, men ikke år. På sikt vil bedriftene ta det inn i prisene og veltes over på kunden. Det tar kortere tid enn man skulle tro.

– Det som setter i gang inflasjon er derfor ikke oljeprisen, men at lønnsveksten tiltar og øker kostnadene generelt, sier Andreassen.

– En prosess som tar måneder

En slik lønnsvekst vil ikke komme av høyere råvarepriser, men høyere etterspørsel etter og lavere tilbud av arbeidskraft. I USA er det allerede snakk om mangel på arbeidskraft.

– Min hypotese er at vi går ut av corona og rett inn i en høykonjunktur. Da er ikke lav rente riktig politikk lenger, sier Andreassen.

Han tror gårsdagens fall og dagens gjeninnhenting stammer fra at analytikerne ikke helt har bestemt seg for hva de skal tro fremover.

– Vi kan vente oss turbulens fremover når folk revurderer ideene sine om hva som skal skje. Det er ikke sånn at alle går over fra å tro det ene til det andre med en gang. Det er en prosess som tar måneder, sier sjeføkonomen i Sparebank 1 Markets.

Selv tror han det eneste som kan redde aksjemarkedet i USA er en stor innvandringsbølge, fra kjøkkenet og stua til arbeidsmarkedet. Hvis det ikke skjer vil marginene i bedriftene skvises både fra høyere lønnskostnader og høyere styringsrente.

Oslo Børs følger etter

Hovedindeksene i USA er ofte toneangivende og sender bølger inn i aksjemarkedene i Asia, Europa og Oslo. Hovedindeksen på Oslo Børs følger ikke Wall Street en-til-en, ifølge Andreassen, på grunn av at selskapene er i andre bransjer og har andre sammensetninger.

Oslo Børs’ mangel på tek- og vekstselskap kan derfor gjøre at en revurdering av denne typen selskaper ikke treffer like hardt her til lands.

– Oslo Børs kan komme lettere gjennom det, sier Andreassen.

Flere makrotall

Tall lagt frem torsdag ettermiddag viser at antallet førstegangssøkende til arbeidsledighetstrygd i USA (jobless claims) var på 473.000 personer i forrige uke. Det er en nedgang på 34.000 fra uken før. På forhånd var det ventet 500.000 nye trygdesøkere, ifølge tall hentet fra Infront.

Tallene viser at arbeidsmarkedet i USA kan være i ferd med å styrke seg, samtidig som selskaper trenger flere folk i jobb, i takt med gjenåpningen, skriver Dow Jones Newswires.

Det har også kommet tall for produsentprisene, som steg 0,6 prosent fra mars til april.

Det er 100 prosent mer enn økonomene hadde ventet på forhånd, med konsensus på 0,3 prosent, ifølge CNBC som siterer Factset. Investorene har fokus på prisvekst etter at det kom tall onsdag som viste at inflasjonen i april var den høyeste siden 2008, noe som sendte børsene ned.

Inflasjonsfrykt

Etter at nye tall støttet opp under inflasjonsfrykten i aksjemarkedet onsdag, fortsatte børsene i Europa og Asia å falle på Kristi himmelfartsdag, før nedgangen bremset noe.

Forklaringen som trekkes frem er at investorene frykter høyere inflasjon kan føre til at USAs sentralbank setter opp renten igjen tidligere enn de har sett for seg. Aksjemarkedet har levd med nullrente rundt ett år, og sentralbankpenger som pumpes inn i markedet har fått mye av æren for at aksjemarkeder har satt flere rekorder under pandemien, til tross for nedstenginger og strenge restriksjoner.

Høyere renter anses som negativt særlig for vekstselskaper, der inntjeningen ligger frem i tid. Det er også disse selskapene, derunder mange teknologiselskaper, som har blitt hardest rammet den siste tiden.

– Etter den fantastiske gjeninnhentingen siden slutten av mars i fjor, er prisingen av aksjemarkedet et sted mellom 1929 og dotcom-boblen, sa analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets på telefon til E24 torsdag.

Både før børskrakket i 1929 og ved dotcom-boblen på tidlig 2000-tallet var aksjemarkedet preget av høye kurser.

Les på E24+

Se de spektakulære hotellplanene i havgapet

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Dagen på Wall Street
  2. Wall Street
  3. Harald Magnus Andreassen

Flere artikler

  1. Børsuroen: – Vi vet ikke hvordan dette ender

  2. Oppgang på børsene i Asia – tungt fall for Oljefondets kinesiske toppaksje

  3. Wall Street avslutter en turbulent dag med nedgang

  4. Turbulent uke for Wall Street

  5. Dette skjer denne uken: Alle øyne på inflasjonen i USA