Nesten bare kjøpsanbefalinger på Euronext Growth: - Den spiralen vi er inne i nå, vil få en stygg slutt

Meglerhusene gir nye børsselskaper kjøpsanbefaling i 97 prosent av tilfellene, ifølge E24s gjennomgang. - Analyseformatet blir misbrukt, sier tidligere toppanalytiker.

KRITISK: Nesten alle Euronext Growth-selskaper får kjøpsanbefaling av meglerhusene. Tidligere toppanalytiker Ole Petter Kjerkreit mener tilliten til aksjeanalyse som fag er under press.

Adrian Nielsen
  • Lage Bøhren
  • Pål A. Solheimsnes
Publisert: Publisert:

– Det er jo åpenbart ikke uavhengig analyse når andelen kjøpsanbefalinger er 97 prosent. Da snakker vi heller om markedsføringsmateriale, sier Ole Petter Kjerkreit til E24.

I dag forvalter han egne penger, men trønderen har 17 års fartstid som toppranket aksjeanalytiker i meglerhus som SEB og ABG Sundal Collier, de siste fem årene som analysesjef.

Nå tar han et oppgjør med praksisen han har observert blant tidligere bransjefeller i forbindelse med den ekstreme boomen av nye selskaper på Oslo Børs og markedsplassen Euronext Growth.

Han reagerer sterkt på E24s gjennomgang av 124 analyser av nye Euronext Growth-selskaper publisert det siste året, som viser at 119 av dem konkluderer med kjøpsanbefaling.

De øvrige fire konkluderer med «hold», altså at aksjen er nøytralt priset. Ingen konkluderer med at aksjen er overpriset, og dermed bør selges.

– Slike funn er med på å undergrave tilliten til aksjeanalyse som fag. Det er jo ikke slik at alle selskapene på Euronext Growth er undervurdert, slik man kan få inntrykk av her, sier Kjerkreit.

Han mener meglerhusene nå misbruker analyseformatet til å tiltrekke seg godt betalte «corporate»-oppdrag, som bistand med innhenting av kapital eller rådgivning i forbindelse med fusjoner og oppkjøp.

– Da får de heller slutte å kalle det analyse, og heller finne et annet og bedre egnet format, sier Kjerkreit.

Les også

Analytikere skaper heftig kursoppgang i børsferskinger

– Som å stikke fingeren i været

Tidligere analysesjef i Handelsbanken, Håvard Nesheim, er også svært kritisk til at så mange av analysene av selskapene på Euronext Growth får kjøpsanbefaling.

– Dette er ikke uavhengige analyser. Man bør tenke at meglerselskapene er til for seg selv, og kun for seg selv. De er ikke til for selskapene som noteres eller for investorene. De har alltid sin egen interesse først, sier Nesheim til E24.

– Dette er et slags spill som alle de proffe i bransjen er innforstått med.

I dag er Nesheim investeringsdirektør i Conceptor Invest. Han understreker at hans uttalelser ikke gjelder alle selskapene på Euronext Growth, men mange av dem.

Han sier at investorene blir nødt til å stole fullt og helt på informasjonen de får fra ledelsen, men at denne i mange tilfeller er utilstrekkelig.

Tidligere analysesjef i Handelsbanken, Håvard Nesheim, er svært kritisk til mange av noteringene på Euronext Growth

Fredrik Solstad

– Analytikerne som dekker selskapene lager projiseringer om hvor stort markedet er i 2025, og hvor stor andel av markedet selskapene skal ta. Det er som å stikke fingeren i været, sier Nesheim

– Noen av disse selskapene har jo bare intensjonsavtaler og vet ingenting om kostnader eller hvilket produkt de skal lage. Det er alt for lite informasjon til å gjøre en vurdering. Man er prisgitt informasjonen fra ledelsen, og ledelsen i disse selskapene har et veldig stort ansvar for hva de sier. Dersom selskapene er så sikre bør de bli tatt i ettertid dersom det de sier viser seg å ikke stemme.

– Har du lest noen av analysene av selskapene?

– Nei, de gidder jeg virkelig ikke å lese. Jeg har prøvd å se på informasjonen som blir presentert av noen av selskapene, men det er så utilstrekkelig at det er bare å gi opp.

– Et strukturelt problem

Raske noteringsprosesser, lave dokumentasjonskrav og høy verdsettelse har lokket hele 79 nye selskaper til Euronext Growth siden inngangen til 2020, og stadig strømmer flere til.

Utviklingen er som en drøm for meglerhusene, som bistår selskapene med å hente kapital og gjennomføre noteringsprosessen.

Aksjekursen til ABG Sundal Collier, den ledende tilretteleggeren av nynoteringer i Norge, har mer enn doblet seg siden starten av 2020.

ABG og de øvrige meglerhusene som ikke eies av banker, som Carnegie, Arctic og Pareto, økte inntektene med 26 prosent til 8,7 milliarder kroner i fjor, ifølge statistikk fra Finanstilsynet.

Samtidig økte deres samlede driftsresultat fra 848 millioner til over to milliarder.

Hele 41 prosent av inntektene kom fra corporate finance-virksomhet, opp fra 35 prosent året før. Andre tjenester, som utførelse av ordre og investeringsrådgivning, sto for henholdsvis 13 og 11 prosent.

– Vi snakker delvis om et strukturelt problem. En stor andel av disse nye børsselskapene har kun analysedekning fra meglerhuset som var tilrettelegger for noteringen. Andre meglerhus som eventuelt tar opp dekning, gjør det for å sikre seg corporate-oppdrag av selskapet. Situasjonen har fjernet seg ganske langt fra hva uavhengig analyse skal være, sier Kjerkreit.

Finansavisen avslørte nylig at Finanstilsynet har satt i gang en omfattende granskning av alle noteringene på Euronext Growth, og blant annet har bedt meglerhusene om å dokumentere alle samtaler, analyser og egenhandel.

Kjerkreit har merket seg at det ikke bare er den første analysen fra tilretteleggeren, som vanligvis slippes noen uker etter noteringen, som er positiv. Også de påfølgende analysene ender med kjøpsanbefaling.

– Det har vokst frem en ukultur med svært ukritisk analyse, der analytikerne i stor grad legger selskapenes egne aggressive fremtidsmål for vekst og inntjening til grunn i egne verdivurderinger, sier Kjerkreit.

– Det kommer en oppvaskrunde her, for mange av disse selskapene vil ikke innfri forventningene som er skapt. Da vil kursene kollapse som en konsekvens, og den spiralen vi er inne i nå vil få en ganske stygg slutt.

Fastholder at analysen er uavhengig

Pareto Securities er blant meglerhusene som har sikret seg flest børsnoteringsoppdrag det siste året.

Pareto har for øyeblikket analysedekning på 26 selskaper på Euronext Growth. Av disse har 25 kjøpsanbefaling, mens én aksje har hold-anbefaling.

– Euronext Growth består primært av vekstselskaper, ofte med et vidt utfallsrom. Nær sagt alle disse selskapene har blitt notert i løpet av de siste 12 måneder, og investorer vil typisk kreve en rabatt ved notering. Dermed er det etter vårt syn naturlig at analytikere ser oppside såpass tett etter notering. Så vil tiden vise om selskapene klarer å leve opp til forventningene, sier Paretos analysesjef, Eirik Haavaldsen, til E24.

ABG Sundal Colliers analysesjef, John Olaisen, viser også til noteringsrabatten.

– Samtidig er det nok også et visst press på å være positiv til aksjer som meglerhuset man jobber i har tatt på børs. Analytikeren kjenner ledelsen i selskapene veldig godt, har vært med i markedsføringen av caset og kjenner aksjonærene godt, sier Olaisen.

Han sier at temaet har vært diskutert internt.

– Vi har forsøkt å formidle til analytikere at man må tenke selv og jobbe selvstendig. Synes man ikke at en aksje er et kjøp, så skal man ikke si kjøp. Det er den klare holdningen hos oss, sier, Olaisen.

Han har ikke en full oversikt over meglerhusets anbefalinger på Euronext Growth-aksjer, men antar at det er en klar overvekt av kjøp. I E24s oversikt er meglerhuset registrert med dekning på elleve slike selskaper, samtlige med kjøpsanbefaling.

DNB Markets har også analysedekning på 11 Euronext Growth-selskaper, samtlige med kjøpsanbefaling. Meglerhusets aksjesjef, Thomas Breivik, ønsker ikke å spekulere i hvorfor det er slik.

VIL IKKE SPEKULERE: Aksjesjef i DNB Markets, Thomas Breivik.

DNB

– På generelt grunnlag er det slik at vi og andre meglerhus tar til markedet selskaper vi tror er gode investeringsmuligheter, sier Breivik.

SEB har analysedekning på fem Euronext Growth-selskaper, alle med kjøpsanbefaling. Det samme gjelder for Nordea Markets, som har dekning på tre av dem.

– Det gjøres en uavhengig analyse av hvert selskap vi følger, uavhengig av hvor selskapet er notert. Når vi har kjøp på disse tre selskapene er det fordi vi mener at markedsverdien av selskapet er lav i forhold til vår verdsettelse, sier kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen i Nordea.

– Kan kundene deres regne med at analysen deres er like uavhengig selv om dere nylig har hatt et oppdrag for det samme selskapet med å hente kapital og ta det på børs?

– Ja, det kan de. Analyseavdelingen er uavhengig, og i analysene våre går vi nøye gjennom forutsetningene våre for estimater og verdsettelse. Investorene kan selv avgjøre om de synes våre forutsetninger og konklusjoner er fornuftige, sier Steffensen.

På samme spørsmål svarer Olaisen at det selvfølgelig er slik at de mest uavhengige analysene er de som er gjort av meglerhus som ikke har hatt oppdrag for selskapet.

– Når det er sagt, så kan analytikere selskapet veldig godt etter å ha vært med på børsnoteringen, og da vil de kunne skrive bedre analyser og være en bedre samtalepartner med investorer om caset, påpeker Olaisen.

Andre aktører som Carnegie, Clarkson Platou, Fearnley og Arctic, har ikke besvart E24s henvendelse om saken.

Meglerhusene er også blitt forelagt kritikken fra Kjerkreit og Nesheim, men ingen ønsker å kommentere denne direkte.

Etterlyser strengere krav

Sterke aksjemarkeder i kombinasjon med økt sparing under pandemien har bidratt til å lokke flere nordmenn inn i aksjemarkedet.

Nærmere 473.000 privatpersoner eide én eller flere aksjer på Oslo Børs ved utgangen av 2020, en økning på 23 prosent fra året før.

– Profesjonelle investorer må jo ta ansvar selv, og forstå dynamikken som driver aksjeanbefalinger. Samtidig er det jo veldig mange nye og uerfarne investorer som har flokket til aksjemarkedet den siste tiden, og mange av dem tror faktisk på disse analysene, sier Kjerkreit.

Han viser til E24s oversikt som viser tidvis ekstreme kursutslag på over 50 prosent etter publisering av analyser av Euronext Growth-aksjer, selv om disse kommer fra selskapets egen tilrettelegger.

– Når vi da snakker om analyser som fremstilles som uavhengige, men som egentlig bare er markedsføring, så vil jo alle de uerfarne investorene etter hvert gå på en dyr lærepenge, sier Kjerkreit.

– Hva med argumentet om at nye børsselskaper alltid er underpriset fordi investorene krever rabatt?

– Ja, men de innledende analysene av selskapet kommer først ut flere uker etter at det er blitt notert, og da er rabatten allerede tatt ut. Hvis man ser på historikken til nordiske nynoteringer over en lang tidsperiode, så har det ikke nødvendigvis vært en fest å kjøpe disse en måned etter notering. Det er ingenting som tyder på at nylig noterte selskaper i Norden er systematisk undervurderte, sier Kjerkreit.

Han mener det bør komme strengere krav til balanse i meglerhusenes investeringsrådgivning, for eksempel at andelen kjøpsanbefalinger kan være på maksimalt 50 prosent.

– Min kritikk er ikke bare rettet mot analytikerne, som ofte er unge og uerfarne og blir satt i en vanskelig posisjon. Dette er i større grad et ansvar for ledelsen i meglerhusene, som må erkjenne at hvis man skal drive med uavhengig analyse, da må man hjelpe investorene med å velge, sier Kjerkreit, og legger til:

– Det nytter ikke å ha kjøp på hele børsen.

Viser til bransjestandard

Sindre Støer er adm. direktør i Verdipapirforetakenes forbund (VPFF), bransjeforeningen som organiserer de norske meglerhusene.

Støer finner det ikke naturlig å kommentere den høye andelen av kjøpsanbefalinger, og årsakene til dette.

Han ser imidlertid ingen grunn til å vurdere en annerledes merking av aksjeanalyser, slik Kjerkreit tar til orde for.

Støer mener alle meglerhus er klar over den potensielle interessekonflikten mellom analyse og corporate, og skal løse disse utfordringene.

ORGANISERER BRANSJEN: Verdipapirforetakenes forening (VPFF), her ved adm. direktør Sindre Støer.

Svein Erik Furulund

– I 2003 kom det nye regler for analyse i USA, som en reaksjon på den samrøren det hadde vært mellom analyse og corporate under IT-boblen. Vi fikk de samme reglene i Norge, og vi i VPFF utviklet blant annet en bransjestandard som slår fast at analyse skal være uavhengig, og at man som investor skal kunne forstå hvordan analytikeren kommer frem til kursmål og hva som menes med anbefalinger, sier Støer.

I tillegg skal det vises i analysen hvordan fordelingen av anbefalinger er for aksjer, og spesifiseres om foretaket nylig har hatt corporate-oppdrag for det samme selskapet.

– Med denne oversikten skal investor selv kunne vurdere tilliten til materialet fra meglerhuset. Det er i senere tid blitt spesifisert i loven hva som er analyse kontra markedsføringsmateriale, og så fort man har en anbefaling og et kursmål, er analysen en analyse. Da gjelder samtidig alle de kravene som er spesifisert i bransjestandarden, sier Støer.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Oslo Børs
  2. Euronext
  3. Euronext Growth

Flere artikler

  1. Aksjeanalyse spår kursdobling - bruker selskapets egne mål

  2. Analytikere skaper heftig kursoppgang i børsferskinger

  3. Paretos analysesjef kjøpte aksjer: Tre uker etter kom kollegaens kjøpsanbefaling

  4. Arctics nye analysesjef kjøpte aksjer rett før positiv analyse

  5. Betalt innhold

    Småinvestorer har noe å lære av analytikeres egenhandel