Kilder til E24: Norwegian søkte om fire til fem milliarder i statlig støtte

Norwegian fikk nei på søknaden sin om en ny runde krisehjelp fra staten. Dermed vil Norwegian og British Airways ende opp som selskapene som har fått minst statlig støtte, ifølge flyselskapets egen oversikt.

Mandag ble det klart at regjeringen hverken vil gi Norwegian eller «Braathen Air» den støtten de har bedt om:

• Norwegian har bedt om særskilt støtte i milliardklassen fra staten. Den skulle være en viktig del i den nye finansieringspakken som selskapet jobber med, som er helt nødvendig for at skal overleve.
• Erik G. Braathen har på sin side bedt om statlig oppstartshjelp på inntil 1,5 milliarder til sitt nye flyselskap.

Regjeringen mener at det å gi ekstra og særskilt støtte til to selskap ikke er ansvarlig bruk av skattebetalernes penger, at risikoen er for høy og at det ville vært konkurransevridende.

Hverken Norwegian eller regjeringen har villet si nøyaktig hvor mye Norwegian ba om i kapitaltilførsel, utover at næringsminister Iselin Nybø (V) kalte det «et betydelig milliardbeløp».

Nå kan E24 fortelle at beløpet som Norwegian skal ha søkt regjeringen om ligger på mellom fire og fem milliarder kroner.

Det får E24 bekreftet fra to uavhengige kilder med innsyn i prosessen.

Hverken Norwegian eller Næringsdepartementet ønsker kommentere den spesifikke summen mandag.

– Jeg tror dette er utrolig synd for det norske folk, for norsk infrastruktur, for norsk reiseliv, norsk næringsliv, spesielt lokalt næringsliv, sa konsernsjef Jacob Schram om regjeringens beslutning mandag.

Som følge av at regjeringen sa nei besluttet Norwegian mandag å permittere ytterligere 1.600 ansatte og sette 15 av de 21 flyene som er i trafikk på bakken.

På starten av året hadde selskapet til sammenligning 11.000 ansatte og 156 fly i drift.

Det betyr at flyselskap nå trapper ned aktivitetsnivået sitt helt tilbake til nivået man hadde før sommeren. Med bare seks fly i drift vil selskapet fra og med tirsdag kun fly innenriks i Norge, opplyste selskapet mandag ettermiddag.

PS! Tirsdag slipper Norwegian resultatene for tredje kvartal. Selskapet har avlyst selve kvartalspresentasjonen i lys av regjeringens beslutning.

Norwegian og British Airways på «støtte-bunn»

Etter at Norwegian-ledelsen i sommer gjentatte ganger gjorde det klart at selskapet ville trenge en ny finansieringspakke for å overleve, har det pågått hektisk aktivitet.

Både flyselskapet, fagforeninger og bransjeorganisasjonen NHO Luftfart har jobbet på for at både Norwegian og resten av den norske luftfarten skal få mer statlig støtte under krisen.

Samtidig som diskusjonene har pågått i Norge har flyselskap etter flyselskap rundt i verden fått omfattende krisehjelp i ulik form.

Det har fått aktører som Ryanair til å steile og klage flere av krisepakkene inn for EU-domstolen.

I sitt lobbyarbeid inn mot myndighetene har Norwegian utarbeidet en oversikt der de har sett på støtten en rekke ulike flyselskap har mottatt og målt det opp mot det aktuelle flyselskapets omsetning i 2019 – året før coronaen slo til.

Der kommer British Airways ut på bunn – med lavest støttegrad på to prosent. Norwegian kommer inn nest nederst med en støttegrad på syv prosent, hvis man legger lånegarantien på tre milliarder til grunn.

Legger man på 4,5 milliarder i statlig hjelp ville Norwegian ha steget oppover til 17 prosent, like under snittet i de europeiske selskapene i sammenligningen som ligger på 22 prosent.

Blant selskapene som havner på «støtte-toppen» i undersøkelsen er Alitalia (med støtte på til sammen 93 prosent av omsetningen i 2019), airBaltic med 61 prosent og Tap Air Portugal med 37 prosent.

Norwegians konkurrent SAS ligger på et støttenivå på 24 prosent av omsetningen, basert på at Sverige og Danmark har gått tungt inn i selskapets redningspakke. Sverige og Danmark er sammen med Wallenberg-familien største eier i SAS.

EU-kommisjonen har godkjent at Sverige og Danmark bidrar med inntil 11 av de 12 milliarder svenske kronene som SAS henter inn. De pengene erstatter de statlige lånegarantiene som ble gitt til SAS tidligere i år.

I Finland fikk finske myndigheter klarsignal fra EU om å gå inn med opp til 286 millioner euro, tilsvarende 3,1 milliarder kroner, i Finnairs emisjon.

Høy usikkerhet

Norwegian fikk tidligere i år tildelt en ramme på tre av totalt seks milliarder i statlige lånegarantier til flyselskapene.

Staten stilte strenge krav til Norwegian og etter at selskapet fikk på plass en omfattende redningspakke i mai benyttet selskapet seg fullt ut av rammen de ble tilbudt.

Denne gangen var det imidlertid ikke bare snakk om lån. Norwegian ønsket nemlig statlig kapitaltilførsel for at selskapet skal overleve til sommeren 2022 – tidspunktet når selskapet og mange i bransjen forventer at markedet vil være tilnærmet normalt igjen.

Norwegian-sjef Jacob Schram og finansdirektør Geir Karlsen var mandag klare på at de har presentert en plan for regjeringen – med et beløp som de trenger for å klare seg til 2022 og en plan for å nedbetale de statlige kriselånene.

Det er flere årsaker til at man både i regjeringen og på Stortinget nå likevel vegrer seg for å støtte Norwegian.

En faktor er selskapets gjeld, som selv etter den omfattende restruktureringen i våres ligger på over 40 milliarder. Dette påpekte næringsministeren selv mandag.

En annen faktor er at det ikke har kommet noen klare signaler fra eiere eller kreditorer om at de er villige til å bidra til en ny redningspakke. Norwegians nest største aksjonær, leasingselskapet BOC Aviation avviste nylig totalt at det er aktuelt å bidra med mer penger.

En siste faktor er usikkerheten for om det Norwegian ber om nå vil holde eller om man kan risikere at selskapet vil trenge enda mer penger om ett år eller to.

At staten anser krisehjelpen til flyselskapene som en høyst risikabel pengebruk kommer tydelig frem i både muntlige uttalelser og skriftlig. Finansdepartementet har allerede har skrevet av de seks milliardene som er tilbud flyselskapene i lånegarantier som tapte penger i statsbudsjettet.

Jobber med reserveløsninger

Norwegian avsluttet andre kvartal med fem milliarder kroner på bok, mye takket være de statsgaranterte lånene.

Selskapet anslo i august at de vil svi av mellom 300 og 500 millioner kroner i måneden, avhengig av hvor høy trafikken er og andre faktorer.

Nå som staten ikke vil gi noe ekstra hjelp jobber selskapet med andre alternativer.

– Vi er ikke uforberedt, men det er overraskende. Men aller mest ekstremt skuffende, sa Norwegian-sjef Jacob Schram til E24 mandag.

– Men vi har ikke gitt oss. Vi jobber med løsninger og jeg håper vi kan komme ut med et nytt Norwegian på den andre siden av vinteren, til tross for at vi ikke har fått støtte av regjeringen spesielt, sa han videre.

Hvordan selskapet ser for seg at de skal klare seg uten statlig hjelp er usikkert, men selskapets ledelse utelukket ikke konkurs da de på pressekonferansen mandag ble spurt om det er et alternativ:

– Jeg kan ikke utelukke noen ting. Alt er mulig i dette scenarioet, sa Schram.

– Vi har vært tydelig på at vi trenger hjelp for å komme gjennom vinteren. Vi kan strekke den strikken i begge ender, helt avhengig av hvilke tiltak vi foretar oss. Det er det vi vurderer nå, sa han videre.

Les også: