Langt flere familiebedrifter på børs i Sverige enn i Norge: – De har en børskultur vi ikke har

Det er mange familieeide bedrifter i norsk næringsliv. Men få finner veien til Oslo Børs, iallfall i forhold til sine svenske motparter. – Litt pussig, sier professor.

FAMILIEBEDRIFTENE SKYR UNNA: Mens omkring halvparten av de børsnoterte selskapene på Stockholm-børsen er familieeide, er kun 4 prosent av selskapene på Oslo Børs kontrollert av en familie.

Foto: Lise Åserud NTB scanpix
  • Vetle Forsland (Bergens Tidende)
Publisert:

Norsk næringsliv består i stor grad av familiebedrifter.

– To tredeler av alle norske bedrifter er majoritetseid av familier, sier professor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI, hvor han leder Senter for eierforskning, til E24.

Den samme majoriteten ser man dog ikke på Oslo Børs.

Kun 11 selskaper på Børsen, eller omtrent 4 prosent, er familiekontrollert viste tall Bøhren, sammen med kollegene Janis Berzins og Bogdan Stacescu, samlet inn til en større studie i 2013.

Studien bygget på empiriske data fra rundt 100.000 norske bedrifter, og var første gang norske familieforhold i næringslivet ble kartlagt ordentlig.

I nabolandene Sverige og Danmark derimot, ser det ut til at antallet børsnoterte familieeide selskaper er høyere. To studier viste at 53 prosent av selskapene på Stockholm-børsen hadde store familieaksjonærer, mens det samme kan sies om 31 prosent av København-børsen.

Les også: (+)Så mye tjener de 20 best betalte topplederne på Hovedindeksen

– Litt pussig

Særlig Sverige har historisk hatt tradisjon med høyt familieeierskap på børs, selv i store selskaper.

LEDER SENTER FOR EIERFORSKNING: Øyvind Bøhren, professor på Handelshøyskolen BI.

Foto: Handelshøyskolen BI

– Dette er litt pussig, siden de ellers har hatt en like sosialdemokratisk næringspolitikk som Norge. Likevel har Sverige fått til en stor, familieeid selskapsstruktur på børs, sier Bøhren.

– Det har vært en mer positiv politisk holdning til familieeierskap i Sverige, uansett om bedriften er børsnotert eller ikke. På toppen av det kommer Sveriges børskultur, som kjennetegnes ved at sparing i aksjer er langt mer vanlig enn hos oss.

I et femti år gammelt utsagn fra tidligere finansminister Per Kleppe (Ap) refser han familieeide norske bedrifter. Man kan finne utsagnet sitert av Christian Rieber, tidligere eier av Rieber & Søn, i publikasjonen «Family Business Norway» fra 2017.

– Tiden er nå inne for arbeiderbevegelsen til å gå til frontalangrep på familieselskapene og arvesystemet i industrien. Begge deler er en hemsko for utviklingen av lønnsomme bedrifter og trygge arbeidsplasser, og vi kan ikke akseptere det privilegiesamfunnet dette representerer. (...) Ved lovgivning og skatteregler bør derfor vanlige aksjeselskaper gis fordeler som familiebedrifter ikke får, skal Kleppe ha sagt, kort tid før han ble finansminister i 1973.

– Sterk kost!, sier Bøhren om sitatet.

Les også: Bergens dyreste bolig er tungsolgt: Rieber-familien forsøker igjen å bli kvitt palasset sitt

Høy kapitalkostnad

Isolert sett virker det som Per Kleppes håp har kommet til virkelighet. Høyere kapitalkostnad kan være én forklaring på at det er større andel familiebedrifter på børs i Sverige enn i Norge.

– Kapitalkostnaden er høyere for norske familieeiere enn for svenske eiere på grunn av formuesskatten, uansett om familiebedriften er børsnotert eller ikke. Siden børsnoterte aksjer verdsettes høyere for formuesskatt enn unoterte aksjer, er kostnadsulempen for norske familieeiere høyest når familiebedriften er på børs, sier Bøhren.

Professoren legger til at han ikke har forsket på nettopp hvor stor ulempen er.

– Men fortegnet er opplagt.

DE STØRSTE FAMILIESELSKAPENE: Øyvind Bøhren sammen med kollegene Janis Berzins og Bogdan Stacescu, alle professorer på Handelshøyskolen BI, studerte tidlig på 2010-tallet familiebedriftene i Norge. Til venstre er alle noterte familiebedrifter per 2013, mens til høyre er noen eksempler på unoterte familiebedrifter.

Foto: ØYVIND BØHREN, JANIS BERZINS OG BOGDAN STACESCU

Sissener: Kapitaltilgang og skatt har skylden

Også finansprofil og hedgefond-forvalter Jan Petter Sissener mener noe av forskjellen kan komme av at Sverige har «mye større tilgang til kapital» enn sine norske motparter.

FORVALTER OG FINANSPROFIL: Jan Petter Sissener i Sissener Canopus.

Foto: Tore Kristiansen VG

– I Norge så eier utlendingene 40 prosent av børsen, og det samme gjør de i Sverige. Forskjellen er at i Sverige eier familier og finansinstitusjoner resten, mens i Norge eier familier 20 prosent og Staten 20 prosent, sier finansprofil og hedgefond-forvalter Jan Petter Sissener, og legger til at det er omtrentlige tall han viser til.

– Jeg tror Stockholm-børsen er to ganger så stor som Børsen. Kapitalen er da naturligvis mye bedre der, føyer han til.

Sissener mener situasjonen stammer fra et skattesystem som gir incentiv for å eie aksjer i Sverige, mens man blir «straffet» for det samme i Norge.

– Sverige har ikke formuesskatt. I tillegg er egenkapitalavkastningen i Norge på 32 prosent, mot 22 prosent på eiendom og renteinntekter. Nordmenn blir straffet med 10 prosent mer skatt fordi man putter penger i arbeid – det er helt ko-ko, sier forvalteren.

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Jan Petter Sissener om karrieren: – Jeg har jo hatt griseflaks

  2. Betalt innhold

    Norske selskaper hopper bukk over småaksjonærene: – En uggen følelse

  3. Sp vil ha oljefondssjefens formue til Oslo Børs: Dette har Tangen råd til på Børsen

  4. Annonsørinnhold

  5. Investorprofil spår brems i forbrukslån: – Det er ikke nok idioter

  6. Med 7 mill. i tildelt kontantstøtte topper Kappahl nå listen: – Fortsatt en blodrød måned