Setter grense for statens obligasjonskjøp: – Usikker på hva man gjør med de svakeste

Staten vil kjøpe obligasjoner, men dropper selskapene med dårligst kredittvurdering. – Det er uklart hvem som skal ta hånd om dem som allerede er i ferd med å falle over kanten, sier sjeføkonom.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank1 Markets.

Solberg, Trond
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

Veksten i Fastlands-Norge kommer til å falle med minst to prosent i år, sier regjeringen, som forventer å bruke minst 75 milliarder kroner på krisetiltak, og venter 60 milliarder i økte utgifter.

Fredag la regjeringen frem en rekke nye tiltak som skal bidra til å sikre Norge gjennom en krevende tid i kjølvannet av coronakrisen og nedstengninger av mange bedrifter:

  • «Kontantstøtte» til norske bedrifter for å dekke ekstrautgifter knyttet til coronatiltakene, til mellom 10 og 20 milliarder kroner i måneden
  • Lånegaranti for små og mellomstore bedrifter til 50 milliarder kroner
  • Gjenopprettelse av Statens obligasjonsfond, et verktøy fra finanskrisen som kan kjøpe obligasjoner fra selskaper som sliter med å hente gjeld
Les også

– Skjønner ikke hvordan dette kan kalles kompensasjon

Folketrygdfondet fikk fredag mandatet til Statens obligasjonsfond, et fond på 50 milliarder kroner.

Det at det nå kommer inn en aktør med dype lommer, kan potensielt bidra til å smøre obligasjonsmarkedet og bidra til at bedriftene klarer å sikre seg finansiering i krevende tider.

– Mandatet som vi i dag gir til Folketrygdfondet er utformet med sikte på at tiltaket skal kunne treffe alle bransjer, og særlig ikke-finansielle selskap, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

– Det åpnes for at en betydelig andel kan investeres i selskaper med høy kredittrisiko (high yield), og at fondet også kan ta en høy andel i enkeltlån, sier han.

Statens kriselån er klart, men ikke alle får bli med på festen - E24-podden med Lorentzen&Co

– Kan havne lavere

Statens obligasjonsfond får bruke opptil halvparten av kapitalen sin, eller 25 milliarder kroner, på obligasjoner med dårligere kredittvurdering enn BB+. Det får ikke investere i selskaper med dårligere kredittvurdering enn CCC+.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets er usikker på om det er nok, og sier at noen selskaper allerede kan ha havnet utenfor stupet.

– Man kan tenke seg at selskaper kan havne lavere på kredittvurderingen. Da blir ikke denne livlinen redningen for dem, sier Andreassen til E24.

På forhånd hadde han og investeringsdirektør Ove Gusevik i Sparebank1 Markets stilt en rekke krav til hvordan Statens obligasjonsfond burde settes opp. Forrige gang fondet var i drift, fra 2010 til 2014, ble brukte det bare en femtedel av pengene sine.

Les også

«Slik bør Statens obligasjonsfond utformes»

Kan lage egne tiltak

Andreassen påpeker at det kan være bedrifter som allerede har fått redusert sin kredittverdighet til under CCC+ etter coronakrisen, og at Statens obligasjonsfond da ikke kan redde disse, selv om de kanskje burde vært reddet.

– Det kan være at man vil lage egne, spesifikke statlige tiltak for dem som eventuelt faller utfor stupet, men da burde det i alle fall vært kommunisert, sier Andreassen.

Regjeringen sier at «en betydelig andel av investeringene i Statens obligasjonsfond vil være i obligasjoner med moderat risiko», som ofte omtales som «investment grade».

Når fondet ikke får investere i obligasjoner i selskaper med kredittvurdering under CCC+ hos S&P, er det «for å ramme inn risiko og ta hensyn til at Folketrygdfondet skal kunne gjennomføre forvaltningsoppdraget på en god måte», skriver Finansdepartementet i en melding.

Les på E24+ (for abonnenter)

Olav Thon: – Jeg håper denne galskapen snart tar slutt

Fornøyd med høyrisiko-mandat

Andreassen er fornøyd med at også høyrisiko-obligasjoner (high yield) er inkludert i mandatet.

– Det er bra det går til bedrifter generelt, også high-yield bedrifter. Men jeg er usikker på hva man gjør med de svakeste bedriftene, sier Andreassen.

– Det vil komme selskaper som kommer ned i den klassen, og får en for dårlig rating til å være investerbare for dette fondet, sier han.

Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet tror Statens obligasjonsfond kan bidra til å gjøre det lettere for noen selskaper å hente penger.

– Alt hjelper jo, selvfølgelig. Obligasjonsmarkedet mangler likviditet, flere fond har stengt ned, og ethvert forsøk på å tilføre likviditet vil hjelpe dette markedet. Spørsmålet er om det vil bli nok, sier Johannesen til E24.

– Vil det være selskaper hvor ikke fondet kan investere?

– Det vil være nok noen selskaper blant annet innen olje og oljeservicevirksomhet som ikke tilfredsstiller de kriteriene, sier han.

Les også

Opposisjonen skuffet: Frykter industridød

Ikke bundet til banksektoren

Under finanskrisen var fondet bundet til å bruke minst 25 prosent av pengene på obligasjoner i bank- og finanssektoren.

Det er fortsatt mulig å investere opptil halvparten av fondet i banksektoren, men det er ikke noe krav. Fondet kan investere opptil 100 prosent av kapitalen på 50 milliarder kroner i andre selskaper enn banker, hvis det ønsker.

Dette er i tråd med det Sparebank1 Markets hadde ønsket.

– Det er veldig, veldig viktig. Dette er ikke noen finanskrise, men en krise for hele økonomien, sier Andreassen.

Han hadde også ønsket at Statens obligasjonsfond skulle få investere i instrumenter som ansvarlige lån, konvertible lån, sikrede lån og usikrede lån. Dette ser ut til å være mulig innenfor dagens mandat.

– Fondet står fritt til å gjøre mye, sier Andreassen.

Imidlertid kan ikke fondet stå for hele finansieringen av selskapers obligasjonslån. Fondet kan ifølge mandatet finansiere inntil 70 prosent av en obligasjon, men må ha med andre aktører på resten.

Les også

Regjeringen venter enda kraftigere brems

Les også

– Viser bare hvor dramatisk dette har blitt

Les også

Dette er de økonomiske tiltakene mot coronakrisen

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Folketrygdfondet
  3. Harald Magnus Andreassen
  4. Finansdepartementet
  5. Lån
  6. Obligasjonslån
  7. Fond

Flere artikler

  1. Vil senke låneterskel etter Hurtigrutens klager: – Mandatet bør endres

  2. Usikkert om Sanner-grep hjelper: – For tidlig å si

  3. Henter frem verktøy fra finanskrisen

  4. Annonsørinnhold

  5. «Slik bør Statens obligasjonsfond utformes»

  6. Hurtigruten er for hardt rammet av krisen til å få krisehjelp fra staten