Norsk fond nekter investorer å ta ut penger

Forte Kreditt har suspendert innløsingsretten. Finansprofil Peter Warren mener det bare har vært et spørsmål om tid før høyrentemarkedet kneler.

I et skriv til andelseiere i høyrentefondet Forte Kreditt, sendt torsdag, opplyser formuesforvalterne at Finanstilsynet har gitt dem lov til å innføre en midlertidig stans av utbetalinger fra fondet.

Det står skrevet:

«Vi gjennomfører dette tiltaket for å beskytte andelseierne. Det har vist seg svært vanskelig å gjøre handler i de papirene som ligger i fondet.»

Fondsforvalter Arne Eidshagen forklarer til E24 at den mildt sagt urolige markedssituasjonen har gjort det vanskelig å selge jevnt fra porteføljen den siste tiden.

– Hadde vi akseptert kjøpsordrene som legges inn nå, så ville vi fått veldig lave kurser og det vil gjøre den gjenværende porteføljen veldig skjev. Etter samtale med Finanstilsynet, har vi kommet frem til at det eneste rette er å suspendere fondet midlertidig, inntil vi ser normaliserte markedsforhold, sier han.

Illikvid marked

Forte Kreditt investerer for det meste i kredittobligasjoner. Det vil si gjeldsbrev som er utstedt av stater, kredittforeninger eller selskaper som lover å betale både renter og gjeld tilbake etter et fast mønster.

Fondets største posisjon, på oppunder 7 prosent, var ved utgangen av februar i en Borr Drilling-obligasjon med løpende rente på 3,88 prosent.

Men nå er det flere segmenter i obligasjonsmarkedet som ikke fungerer, sier Eidshagen.

– Markedet er blitt vanskelig å håndtere, det er illikvid og ugjennomsiktig. Det gjør det vanskelig å fastsette en rimelig markedsverdi, og derfor har vi suspendert innløsing.

Advarte i desember

At vi nå ser eksempler på at høyrentemarkedet rett og slett ikke fungerer, overrasker ikke den tidligere hedgefondforvalteren Peter Warren.

– Jeg skrev et innlegg på bloggen min om dette i desember i fjor, om hvor skjørt dette markedet er og hvordan disse fondene ville utvikle seg når det blir en krise, sier han.

Warren poengterer at selv om selskapsobligasjoner på papiret skal være mindre risikofylt enn aksjer, har erfaring fra finanskrisen i 2008 vist at nedsiderisikoen kan være enorm i krisetider.

– Da falt i mange tilfeller obligasjoner vesentlig mer enn aksjekursene i samme selskap, på grunn av mangel på likviditet, rett og slett fordi det er ikke et transparent marked. Investorene kan ikke se kjøper- og selgerkurser som på aksjer. Meglerne vil ikke det.

Kritiserer Finanstilsynet

Og siden den gang har markedet bare forverret seg, sier Warren.

– Ingenting har blitt gjort for å forbedre markedet siden finanskrisen, til tross for at vi så hva som skjedde sist. Noen DNB-obligasjoner falt den gang nesten 80 prosent.

– Allerede ved forrige finanskrise hadde vi et annenhåndsmarked for obligasjoner som viste seg å ikke fungere. Siden den gangen har det vært store økonomiske incentiver til å øke denne gjelden og ingen incentiver til å bedre likviditeten og transparensen i annenhåndsmarkedet.

Peter Warren retter pekefingeren mot Finanstilsynet, som han mener at har sittet stille og lukket øynene for utviklingen.

– De har vesentlig del av skylden for at fond hvor investorer skal kunne komme seg ut på dagen får lov til å investere i slike papirer. Dette har vært en «disaster waiting to happen», sier han.

Finanstilsynet har blitt presentert for Peter Warrens kritikk, men har ikke ønsket å kommentere den.

Venter på normale tilstander

Forte-forvalter Eidshagen sier han støtter deler av Warrens analyse, men ikke hele.

– Det er et vanskelig marked å håndtere, ikke først og fremst på grunn av størrelsen, men likviditeten i obligasjonsmarkedet har blitt svekket de siste 5–10 årene fordi bankene i mindre grad fungerer som dealere, sier han.

Eidshagen forteller at suspensjonen av Forte Kreditt varer helt til markedet gjenopptar en normaltilstand.

– Når det blir er usikkert. Og hva som er normalt er jo også en subjektiv vurdering.