Transparancy-sjefen: – Må ha klokkeklare rutiner

Det må være klokkeklare rutiner for hvordan varslere skal følges opp i selskapet, mener generalsekretær i Transparency International.

Fredag presenterte Telenor Deloittes granskingsrapport om Vimpelcom-saken. Rapporten konkluderer med at ingen Telenor-ansatte har gjort noe ulovlig, men det påpekes svakheter knyttet til organisering, kommunikasjon og lederskap i selskapet. Generalsekretær i Transparency International, Guro Slettemark, synes det først og fremst er positivt at Telenor publiserer hele granskingsrapporten.

– Det har vi knapt sett før. Det er ingen tvil om at de tar dette på alvor, men så er det da også en stygg sak, sier generalsekretær i Transparency International, Guro Slettemark, til E24.

– Må ta lærdom

Hun synes poenget med at det er vanskelig for varsler å nå frem, kommer tydelig frem i rapporten. Dette er noe selskapene nå for alvor bør ta lærdom av, mener Slettemark:

– Vi så det samme i Unibuss-saken. Det er på høy tid at varslere nå blir tatt på alvor.

– I noen tilfeller kan det også være gode grunner til å ha en ekstern varslingskanal. Dette så vi også i Unibuss-saken, der ledelsen var involvert i korrupsjonen, legger Slettemark til.

– Kan ikke være tvil om ansvar

Hun påpeker at Vimpelcom-saken viser hvor viktig det er med tydelige ansvarslinjer for hvordan slike saker skal tas videre.

– Det er vanskelig å sette seg til doms over hva folk burde og kunne ha gjort i denne saken. Denne saken viser imidlertid at selskapene må ha klokkeklare rutiner. Det kan ikke være noen tvil om hvor ansvaret ligger, slik det ser ut til å ha vært her, sier Slettemark.

Telenor har presentert noen endringer de kommer til å gjennomføre, for å «styrke styringssystemer og etterlevelse», som de skriver (se punkter nederst). Disse punktene synes Slettemark virker fornuftige.

Føre var-prinsipp

Transparency-generalsekretæren er imidlertid opptatt av at Telenor – og andre selskaper – må blir mer opptatt av før var-prinsippet, noe hun også tok opp under høring om Vimpelcom-saken i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

– Alle selskaper har flinke folk som kan analysere risiko og vet hva som skal til for å hindre korrupsjon. Spørsmålet er om disse personene har noen plass ved bordet når strategiske beslutninger skal tas – og ikke minst om de blir lyttet til, spør Slettemark.

Endringer Telenor gjennomfører for å styrke styringssystemer og etterlevelse:

• Endringer i styrets komiteer for å styrke styrets kontroll og utvikling av selskapet.
• En egen styringskomité i konsernledelsen for å styrke gjennomføringskraften og den daglige koordinering og styring av forretningsdriften.
• Klarere mandat, opplæring og oppfølging av styremedlemmer i datterselskap.
• Tettere oppfølging av datterselskapene på områder som etikk, risiko og helse, miljø og sikkerhet etter modell fra den finansielle rapporteringen.
• Nye og mer direkte rapporteringslinjer for internrevisjon og «compliance» som nå rapporterer direkte til konsernsjef og styret.
• En «hotline» for varsling til uavhengig ekstern aktør.
• Kursing av samtlige 36.000 ansatte i Telenors etiske regelverk.