Markedsuro sprer seg til norske lånemarkeder – kraftig rentehopp for bedrifter

Sentralbanker som stanser seddelpressen og frykt for at oppgangstidene er på hell skaper uro i lånemarkedene. Også i det norske markedet har rentene skutt i været.

RENTEHOPP: I det norske markedet stiger lånekostnadene for bedrifter med både høy og lav kredittverdighet.

Foto: Terje Pedersen NTB scanpix
Publisert:

Det er ikke bare på verdens børser det har blåst opp til storm denne høsten og vinteren – også i gjeldsmarkedene er det tydelige spor av stigende uro.

For mange norske bedrifter har det blitt betydelig dyrere å finansiere seg i markedet, både for de med høy og lav kredittverdighet, ifølge en oversikt fra Danske Bank (se grafer lenger ned).

Utviklingen føyer seg inn i bildet i de internasjonale kredittmarkedene, der rentene har gått opp og lånevolumene tørket inn den siste tiden:

  • I den mest risikable delen av det amerikanske kredittmarkedet, kalt «high-yield» på finansspråk, var det per midten av desember ikke gjort noen låneopptak, ifølge Financial Times. En hel måned uten at et selskap har lånt penger i dette markedet har ikke skjedd siden høsten 2008.
  • I Europa har også låneaktiviteten avtatt i kredittmarkedet, mens lånekostnaden har gått opp, viser en oversikt hos Bloomberg.

Børskommentar: (+) Det kan være nå at neste års gevinster blir skapt

Haseeb Syed, analysesjef for kreditt i Danske Bank

Foto: Sturlason

– Usikkerheten har forplantet seg inn i Norge

– Den siste måneden har det vært en veldig kraftig reprising i markedet, sier analysesjef for kreditt i Sparebank 1 Markets, Pål Ringholm.

– I det europeiske high yield-markedet har det vært helt stopp på nyemisjoner denne måneden. Vi må tilbake til vårparten i 2009 for å finne tilsvarende. Når det er så store endringer på så kort tid trekker alle seg under skallet, sier han til E24.

Det har også smittet over i det norske markedet.

– Korreksjonen og usikkerheten i utlandet har forplantet seg inn i Norge. Risikopåslagene har gått opp, og investorene vil ha mye bedre betalt nå for å holde samme eksponering, sier analysesjef for kreditt i Danske Bank, Haseeb Syed.

Selskapene som skal låne penger i markedet må betale et risikopåslag, som avgjøres av hvor høy risiko markedet mener virksomheten har.

Les på E24+ (for abonnenter)

Børskommentar: Er det noen gang du skal vurdere å kjøpe XXL-aksjen, så er det nå

Lån med mindre risiko, kalt «investment grade» gir lavere rente, mens høyrentelån, eller «high yield», gir høyere rente fordi risikoen i selskapene er vurdert å være høyere enn i andre klasser av lån.

Kort fortalt gir et høyere påslag en høyere rente.

I det norske høyrentemarkedet hadde risikopåslaget i desember steget nesten ett prosentpoeng på en drøy måned, men også lån med lavere risiko har fått høyere rente, viser Danske Banks oversikt.

– De har økt kraftig gjennom høsten, ikke bare i antall poeng, men hvor fort det har gått, sier kredittstrateg Øystein Børsum i Swedbank, som kaller fjerde kvartal «en sørgelig periode i kredittmarkedet».

Pengetrykking i revers og vekstfrykt

Swedbank-strategen peker på to faktorer som har presset opp lånekostnadene:

Øystein Børsum, kredittstrateg i Swedbank.

Foto: Krister Sørbø

Den europeiske sentralbanken har satt en stopper for nye kjøp av verdipapirer, i det massive kriseprogrammet som har pågått over flere år. Samtidig er motparten i USA, Federal Reserve, i ferd med å selge sine beholdninger av verdipapirer.

De eksperimentelle programmene har fungert som pengetrykking, men nå er seddelpressen i ferd med å slås av.

Les mer: Avvikler krisetiltakene i Europa

– Det innebærer milliarder av euro og dollar mindre i markedet hver eneste dag, og de milliardene merkes, sier Børsum.

Kredittmarkedet forteller også om bekymring for den økonomiske utviklingen i verden, en uro som «virkelig har fått stemningen til å skifte», ifølge Børsum.

– Veksten er på hell overalt – i USA, Europa, Kina, Sverige. Det holder seg kanskje et år til i Norge, men så er det på hell i Norge også. Er det starten på en større nedtur skal man selvfølgelig ha bedre betalt for å låne ut penger også, sier han.

Ringholm i Sparebank 1 Markets mener det høye gjeldsnivået også er en kilde til frykt i markedet.

Analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets.

Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no

– Bedriftsgjelden i verdens to største økonomier, både i USA og Kina, er på rekordnivå. Det er det andre kredittmarkedet begynner å bli redd for.

Også oljeprisens store fall, fra 86 dollar per fat til under 60 dollar fatet, spiller inn.

– I tillegg, når du har så store bevegelser på råvarer, altså olje, så gjør det at finansieringskostnaden til alle som holder på med det, har eksplodert de siste ukene, sier Ringholm.

Frykter nedgangstider

Hvor store utslagene blir i økonomien er «tusenkronersspørsmålet», mener sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen.

Han tror norsk økonomi vil klare seg bedre enn den europeiske, fordi det allerede er vedtatt oljeprosjekter her hjemme som vil gi drahjelp til aktiviteten neste år.

– Men for Europa tror jeg det er snakk om en endring av retning. Nå går det mot nye nedgangstider i Europa. Og vi går inn i nye nedgangstider i Europa med negative renter i sentralbankene, og store vansker i offentlige finanser, sier han.

Her kan du lese mer om