Professor om planlagt gigantfusjon: Tror Bayer ser for seg at Europa åpner for GMO

Råvareekspert Ole Gjølberg ser ingen kortsiktige effekter for norsk landbruk dersom Bayer og Monsanto slår seg sammen. Kjøpet kan bli gullkantet dersom EU åpner for bruk av genetisk modifiserte organismer (GMO) i landbruket.

Denne uken har den tyske industrigiganten Bayer gått kraftigere til verks i sin jakt på å få kjøpe det amerikanske landbruksselskapet Monsanto.

Bayer driver med alt fra kjemikalier og frø til legemidler, mens Monsanto er desidert størst innenfor utvikling av genmodifiserte frø i verden. Selskapet har også verdens mestselgende ugressmiddel under sine vinger.

Derfor vil Bayer betale 464 milliarder kroner for å slå sammen de to businessene.

Det er fortsatt veldig langt frem til en eventuell fusjon mellom Bayer og Monsanto blir en realitet, ifølge professor og leder for Senter for råvaremarkedsanalyse ved NMBU, Ole Gjølberg.

Han viser til at selv om Bayers kjøp av Monsanto skulle bli godtatt av aksjonærene på begge sider, så vil det ta lang tid å få godkjenning fra konkurransemyndighetene i EU og muligens USA.

Og gitt at de to gigantene faktisk slår seg sammen, vil det trolig ikke ha store effekter for norsk landbruk med det første.

– Jeg tror ikke norske produsenter eller forbrukere vil merke dette på noen måte, sier Gjølberg.

Norske bønder trenger altså ikke frykte høyere priser på innsatsvarer i landbruket som følge av sammenslåingen, slik flere eksperter advarer mot i Nord- og Sør-Amerika.

Sikrer seg Roundup

Gjølberg mener at det Bayer er ute etter når de nå vil kjøpe Monsanto, først og fremst er rettighetene til verdens mest solgte plantevernmiddel: varemerket Roundup som inneholder Monsanto-produktet glyfosat.

Patentet på glysofat er imidlertid gått ut, og på dette området har dermed prisene falt i det siste fordi konkurrerende genreriske midler er kommet til. Her er det altså liten grunn til å tro at prisene vil stige.

Det andre Bayer sikrer seg med Monsanto, er selskapets dominerende posisjon innenfor utvikling og produksjon av GMO-frø. Det er særlig innen dette forretningsområdet at ekspertene spår et mindre utvalg og stivere priser.

Men ettersom bruk av GMO-frø i dag ikke er tillatt i Europa, vil det slik sett ikke ha noen kortsiktige effekter på produkter som brukes i vår del av verden.

Et unntak er muligens enkelte produkter som importeres direkte. Disse ekspertene mener for eksempel at prisen på soyamelk kan stige.

Men i varer som produseres i Norge og Europa, vil det trolig ikke veltes noen effekt over på norske forbrukere; I alle fall ikke på kort sikt.

Langsiktig GMO-investering

For muligens ser Bayer mer langsiktig på denne delen av kjøpet.

For selv om Monsanto og GMO i landbruket er omdiskutert og forbundet med en rekke konspirasjonsteorier, har bruken av bioteknologi for mange bønder gjort at jordbruk fortsatt er et mulig levebrød i 2016. Eksperter (inkludert 110 nobelprisvinnere) påpeker også at teknologien er essensiell for å kunne garantere matsikkerhet for en stadig voksende befolkning i verden.

GMO benyttes i dag i stor skala i USA, Canada og Sør-Amerika, og det introduseres nå i høyt tempo i stadig flere land i resten av verden. India er det landet med fjerde høyest produksjon av GMO-avlinger i verden, ifølge International Service for the Acquisition of Agri-Biotech Applications.

Det er derfor mulig at den tyske industrigiganten ser for seg endringer også i europeiske land noen år frem i tid. Det er imidlertid avhengig av at Europa endrer sin lovgivning når det gjelder bruk av GMO i landbruket.

– Jeg tror at Bayer ser for seg at også europeiske bønder vil få lov til å bruke det om noen år, sier Gjølberg.

Gullkantet kombo

Det Monsanto blant annet har lykkes med, er å utvikle frø til mais og soya som er resistente mot den samme typen ugressmiddel som de også selger over hele verden. Sprøytes middelet på ikke-GMO-planter, så drepes de derimot på linje med ugresset.

Slik sett er det en gullkantet kombinasjon å ha både de resistente frøene og ugressmiddelet i sin portefølje.

Dersom Monsanto og Bayer slår seg sammen, vil det ifølge Marketwatch være den største fusjonen som noen gang skjer innen landbrukskjemikalieindustrien.

Det vil heller ikke være den eneste konsolideringen som skjer i denne sektoren, som kan sammenlignes med legemiddelindustrien der noen få giganter dominerer.

Få selskaper på topp

Årsaken er den samme for de to industriene: For å utvikle nye produkter som fungerer, så går det med milliarder i forskning og forsøk som går over mange år, og det er det bare de største som har råd til over tid.

To andre megafusjoner har skjedd eller er på gang i sektoren: Tidligere i år kjøpte kinseiske China National Chemical Corp opp frøprodusenten Syngenta, mens fusjonen mellom DuPont og Dow Chemical ble avtalt før jul i fjor.

Ifølge Financial Times vil mer enn 60 prosent av det globale frø- og landbrukskjemikaliemarkedet være samlet på en håndfull selskaper dersom alle disse sammenslåingene blir fullført.