KLP dropper omstridt oljerør

KLP følger etter andre investorer og kvitter seg med eiendeler for 580 millioner kroner i selskapene som bygger det omstridte oljerøret Dakota Access i USA.

OMSTRIDT RØR: En rekke norske finansinstitusjoner har nå solgt seg helt ut av selskapene bak Dakota Access Pipeline, som skal erstatte tog – og trailerfrakt av olje fra Bakken-området til raffineriene. Bildet er fra november og viser Zavier Oudinara (7) i Dallas som demonstrerer mot røret som kalles «den svarte slangen».
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Kapitalforvalteren KLP selger seg ut av obligasjoner og aksjer i selskapene Energy Transfer Partners, Phillips 66, Enbridge Inc. og Marathon Petroleum Corporation.

Det sier KLP i en melding mandag.

Selskapene er ansvarlige for å bygge ut Dakota Access Pipeline, et omstridt 1.900 kilometer langt rør fra Nord-Dakota til Illinois. Demonstrantene har ifølge Bloomberg døpt røret «den svarte slangen».

Så langt har utbyggerne investert over 30 milliarder kroner i prosjektet, ifølge operatøren Energy Transfer Partners.

Røret skal frakte skiferolje fra Bakken-området til raffinerimarkedet, og erstatte hundrevis av togvogner og trailere som hver dag frakter olje ut av området. Røret er allerede 90 prosent ferdig, men den siste biten gjenstår.

KLP vurderer nå at det er en uakseptabel risiko for å medvirke til menneskerettighetsbrudd ved å fortsette å investere i disse selskapene.

Forvalteren har vurdert utviklingen rundt det omstridte oljerøret, som har ført til protester fra urfolk og store demonstrasjoner, og har vært i dialog med selskaper, urfolksrepresentanter og miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner om saken.

Protestene dreier seg både om urfolks rettigheter og frykt for vannforurensning der oljerøret krysser Lake Oahe, en kilometer fra sioux-reservatet Standing Rock.

For KLP har det vært viktig at FNs spesialutsending for urfolksrettigheter mener at de berørte stammene ikke er blitt tilstrekkelig konsultert, og er bekymret for en presidentordre som gir tillatelse til røret uten en større utredning av miljøkonsekvensene.

Les også

Omstridt oljeledning kan gi North Dakota milliarder

– Dette har vært en vanskelig sak, sier Annie Bersagel, konstituert leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning.

– KLP har lagt betydelig vekt på FNs spesialutsendings vurdering av saken, en tidligere tilrådning om utelukkelse fra Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, samt manglende resultater gjennom eierskapsutøvelse i forbindelse med prosjektet når vi nå konkludere med utelukkelse, sier hun.

KLP, som har nesten 600 milliarder kroner i samlet forvaltningskapital, har forsøkt å påvirke utbyggerne av rørledningen gjennom dialog og eierskapsutøvelse, men sier det ikke har lyktes i særlig grad.

UNDER SJØEN: Rørledningen Dakota Access Pipeline går under Lake Oahe, og har skapt frykt for forurensning og strid om urfolks rettigheter.

Dette er selskapene

Dette er KLPs investeringer i de involverte selskapene.

  • rentepapirer for 56 millioner kroner i Energy Transfer Partners, som er operatør for rørledningen
  • aksje- og renteinvesteringer for 190 millioner kroner i Philips 66, som eier 25 prosent av rørledningen
  • 273 millioner kroner i aksjer og obligasjoner i Enbridge Inc, som eier 27,6 prosent av rørledningen, samt Spectra Energy som ble kjøpt av Enbridge i februar
  • 59 millioner kroner i aksjer og obligasjoner i Marathon Petroleum, som kjøpte 9,2 prosent av rørledningen i februar
Les også

Oljerør-motstandere må forlate leir ved Missouri-elven

Følger etter Nordea

I forrige måned anbefalte Nordeas team for ansvarlig forvaltning å utelukke selskapene som bygger rørledningen, inkludert Energy Transfer Partners, Sunoco Logistics og Phillips 66.

Årsaken var at Trump-administrasjonen har gitt tillatelse til rørledningen. Nordea hadde da ikke klart å komme i dialog med utbyggerne om en alternativ trasé for røret.

Fra før av har Sparebank1 solgt seg ut av selskapene som bygger Dakota Access Pipeline, ifølge NRK.

Storebrand er ute

Storebrand kvittet seg denne måneden med investeringer for 202 millioner kroner i Phillips 66, Marathon og Enbridge.

– For noen uker siden kom nyheten om at president Donald Trump hadde gitt grønt lys. Rørledningen skal bygges, og den skal gå i den konfliktfylte ruten, skrev Storebrands bærekraftsekspert Harald M. Holm i en blogg.

Storebrand forsøkte også å påvirke selskapene, men valgte å selge sine aksjer og obligasjoner i tre av de involverte selskapene da det ikke lyktes.

– Som et siste forsøk på å påvirke var Storebrand en av tre initiativtagere bak et krast investorbrev. 170 investorer oppfordret bankene som låner penger direkte til prosjektet om å bruke sin makt til å påvirke. Heller ikke dette ser ut til å lykkes, skrev Holm.

Les også

Bygging av omstridt oljerør i Dakota er i gang

Oljefondet eier fortsatt

Ved slutten av fjoråret hadde Oljefondet fortsatt betydelige investeringer i de involverte selskapene, omtrent 13 milliarder kroner til sammen bare i de fire selskapene som KLP nå har solgt seg ut av.

  • Blant annet eier Oljefondet 0,96 prosent av aksjene i Phillips 66, til en verdi av 3,7 milliarder kroner, og 873 millioner kroner i obligasjoner i samme selskap
  • Oljefondet eier også 0,99 prosent av aksjene i Marathon Petroleum Corp, til en verdi av 2,26 milliarder kroner, samt 172 millioner kroner i obligasjoner i samme selskap
  • Fondet eier 0,79 prosent av aksjene i kanadiske Enbridge Inc, verdt 2,7 milliarder kroner, og har 1,36 milliarder kroner i obligasjoner i samme selskap
  • Oljefondet eier også 2,14 milliarder kroner i obligasjoner i Energy Transfer Partners LP

Ifølge Greenpeace har Oljefondets etikkråd disse investeringene til vurdering.

– Jeg klarer ikke å bli ordentlig sint på Oljefondet for dette, sier rådgiver Martin Norman i Greenpeace til E24.

– Men jeg ser ikke noen grunn til at de ikke kan fremskynde prosessen. Vi mangler ikke informasjon, sier han.

DNB finansierer røret

Norges største bank DNB var blant de første som solgte sine eiendeler i selskapene bak rørledningen, men banken er fortsatt involvert i rørledningsprosjektet gjennom direkte finansiering.

Banken sa i desember at den var i dialog med sine kunder, og understreket at urfolks rettigheter er viktig for DNB.

– Vi vil sikre at vi kan stå inne for vår del av prosjektfinansieringen. Hvis våre initiativ ikke gir tilfredsstillende svar og resultater, vil DNB vurdere sin videre deltagelse i prosjektet, sa Harald Serck-Hanssen, konserndirektør for store og internasjonale kunder i DNB i en pressemelding 6. desember.

Les også

Trump godkjenner omstridte rørledninger

Tror DNB vil ut

Greenpeace er fornøyd med at KLP nå selger seg ut, og håper at både Oljefondet og DNB setter fart på sine vurderinger.

– Hos Oljefondet så har etikkrådet sagt at de vil ta tak i dette. Da er den vanlige prosessen at de må finne informasjon, og det tar nok litt tid, dessverre, sier Martin Norman.

– For DNB så tror jeg de syns dette begynner å bli plagsomt. De vil nok prøve å finne en vei ut av dette uten å ta for store tap, sier han.

DNB vurderer fortsatt

DNB sier at banken venter på en rapport fra en uavhengig menneskerettighetsekspert i USA om hvordan urfolk har vært behandlet i saken.

– Det er viktig for oss å få frem fakta om hvordan urfolksgruppen har blitt involvert i denne prosessen, sier DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld til E24.

– Vi solgte oss ut på aksjesiden i november, og sa da at ett mulig alternativ er å selge oss ut av lånet, men at det i så fall vil ta noe lengre tid fordi et lån er en bindende avtale som man ikke uten videre kan trekke seg fra eller selge på børsen, sier han.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Olje og gass
  2. Aksjer
  3. USA
  4. DNB
  5. Oljefondet
  6. Storebrand
  7. Donald Trump

Flere artikler

  1. DNB trekker seg ut av omstridt oljerørprosjekt

  2. Dakota Pipeline-selskap saksøker Greenpeace

  3. Norske investorer avviser Dakota Access-påstand

  4. – Må gjøres ordentlig

  5. Her signerer Trump omstridt oljerøravtale