Rekord for Schibsted – men nedskrivninger tynger

Mediekonsernet leverer et rekordhøyt driftsresultat, men virksomheter i Sverige og Chile påfører også regnskapet store tap.

Kristin Skogen Lund gikk i fjor fra jobben som NHO-sjef til konsernsjef i Schibsted. Onsdag legger hun frem sin første kvartalsrapport i den nye jobben. I bakgrunnen er LO-leder Hans Christian Gabrielsen.

Foto: Stian Lysberg Solum NTB scanpix
Publisert:,

Schibsted melder om sitt sterkeste brutto driftsresultat noensinne i fjerde kvartal.

Men i regnskapet kommer det også frem at store nedskrivninger i Chile og Sverige tynger resultatet.

Selskapet foreslår et utbytte på 2,0 kroner per aksje for 2018. Det er en økning på drøye 14 prosent fra fjorårets utbytte på 1,75 kroner.

Omsetningen i fjerde kvartal økte fra 4,46 til 4,74 milliarder kroner, målt mot samme periode året før.

Brutto driftsresultat (EBITDA) økte fraa 695 til 897 millioner kroner, noe som er det høyeste driftsresultatet konsernet har hatt i et enkeltkvartal noensinne. Brutto driftsmargin løftet seg fra 16 til 19 prosent.

Resultat etter skatt falt imidlertid fra 207 millioner til et underskudd på 199 millioner. Det var ventet et overskudd på 384 millioner, ifølge Infront Estimates.

Det store fallet for resultatet forklares med at selskapet skriver ned 601 millioner kroner i chilenske Yapo og svenske Compricer.

Analytikerne hadde ellers sett for seg inntekter på 4,7 milliarder og en ebitda på 850 millioner kroner.

Schibsted varslet i september i fjor at konsernet planlegger å skille ut den internasjonale rubrikkannonsevirksomheten (som foreløpig går under navnet MPI). MPI skal etter planen børsnoteres i Oslo 10. april.

Schibsted gir ingen prognose (guiding) for 2019 for MPI-delen av konsernet og varsler at man vil komme tilbake med mer data på kapitalmarkedsdagen den 7. mars. Konsernet har en uendret prognose for en inntektsvekst de neste tre til fem årene i de digitale markedsplassene på 15 til 20 prosent.

Schibsted varsler også at den internasjonale ekspansjonen i finansieringstjenesten Lendo er ventet å redusere konsernets brutto driftsresultat i 2019 med mellom 70 og 100 millioner.

E24 eies av VG, som igjen eies av Schibsted. Enkelte journalister i E24 har aksjer i Schibsted gjennom bedriftens aksjespareprogram.

Les også

Droppet London til fordel for Oslo: Slik blir Schibsteds børsnotering

Markedsplasser og aviser løfter lønnsomheten

– Den økte lønnsomheten var drevet av både Markedsplasser, hvor inntekter og marginer fortsatte å vokse godt, og i Publishing-virksomhetene, hvor inntektene vokste i kombinasjon med god kostnadskontroll, skriver konsernsjef Kristin Skogen Lund i en melding.

Markedsplasser-divisjonen inkluderer selskaper som Finn.no og svenske Blocket.se, mens Publishing inkluderer aviser som Aftenposten, VG og Aftonbladet.

– Innen Markedsplasser leverte vår franske operasjon solid inntektsvekst i fjerde kvartal, kombinert med marginforbedringer. På samme tid fortsatte den norske og spanske virksomheten sin sterke utvikling. Sverige er fortsatt noe svakt, men vi ser en bedring i retningen i de underliggende KPIene (nøkkelindikatorer, journ.anm.), sier Skogen Lund.

Skogen Lund startet i sin ny jobb i desember og kom fra jobben som administrerende direktør i NHO.

Resultatvekst i avisene

Driftsresultatet i Schibsted Publishing, som innebærer mediebedriftene i selskapet, leverer et driftsresultat (ebitda) på 224 millioner kroner i fjerde kvartal, opp fra 204 millioner kroner i samme kvartal året før.

Omsetningen i mediebedriftene havnet på 2,19 milliarder kroner, opp fra 2,13 milliarder i samme kvartal året før.

For året totalt sett endte driftsresultatet på 687 millioner kroner, ned fra 795 millioner kroner året før. Inntektene steg i samme periode til 8,25 milliarder kroner, opp fra 8,16 året før.

VG som er selskapets største mediebedrift hadde et driftsresultat (ebitda) på 75 millioner kroner i fjerde kvartal, ned én million fra året før. Inntektene steg i samme periode med 10 prosent til 493 millioner kroner. De digitale inntektene økte med 20 prosent mot året før.

Ser man på 2018 samlet sett har VG nå for første gang passert milliardstreken i årlige digitale inntekter, og de digitale inntektene har også passert inntektene fra papiravisen.

For svenske Aftonbladet endte inntektene på 438 millioner kroner, ned fra 484 millioner kroner året før. Driftsresultatet endte på 81 millioner kroner, ned fra 93 millioner kroner i samme periode i 2017.

Abonnementsavisene, som blant annet inkluderer Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fedrelandsvennen, havnet driftsresultatet på 75 millioner kroner, opp fra 67 millioner kroner i samme kvartal året før.

Les også

Aksjejubel etter Kværners utbytte-comeback

Les også

Sterkere tall fra Yara

Les også

Krevende 2018 for Hydro: Så høy er Brasil-regningen

Her kan du lese mer om