Russland-sanksjoner

Bankfrykt gir børssmell og rentehopp

Risikofrykten i markedet knyttet til Ukraina presser renter opp og senker bankaksjer. DNBs eksponering mot Russland er imidlertid «svært begrenset».

RENTEHEVING: Valutaanalytiker Magne Østnor i DNB Markets venter fortsatt fire rentehevinger i Norge i år, til tross for Ukraina-krisen.
  • Camilla Knudsen
Publisert:

Usikkerheten rundt de økonomiske sanksjonene preger nå i stor grad det europeiske banksystemet. Det smitter også over på Norge.

De siste dagene har pengemarkedsrenten (Nibor tre måneder) steget med over ti basispunkter til 1,22 prosent. Det tilsvarer nesten en halv renteheving.

Nibor-renten er prisen på bankenes lån til hverandre, og påvirker hvilken rente bankene tar for utlån til deg og meg.

Normalt utgjøres Nibor av styringsrenten, som ventes å bli hevet til 0,75 prosent senere i mars fra dagens 0,5 prosent, pluss et risikopåslag. Normalt ligger det på mellom 0,2–0,4 prosentpoeng, mens det nå har økt til 0,5.

Valutaanalytiker Magne Østnor i DNB Markets tror ikke det stopper Norges Bank fra å heve renten 24. mars.

– Norges Bank har en tendens til å se litt gjennom disse utslagene i påslaget, og kanskje særlig nå som geopolitisk usikkerhet kan antas å være en av driverne, sier han til E24.

RENTEOPPGANG: Pengemarkedsrenten har steget nær ti prosent de siste ti dagene.

Dollar-mangel

DNB Markets tror i likhet med SEB, Handelsbanken og Nordea likevel fortsatt på fire rentehevinger fra Norges Bank i løpet av 2022 – én mer enn sentralbanken signaliserte i desember – med mindre utviklingen eskalere ytterligere.

– Norge har jo solide buffere, sier Østnor og viser til at Norges inntekter fra olje og gass nå stiger til himmels.

Han peker på mangel på tilgang til dollar i markedet som årsak til renteoppgangen.

– Og det vil eller kan Norges Bank i begrenset grad gjøre noe med før det virkelig blir en ordentlig krise.

Slike grep ble tatt da første fase i pandemien, og i finanskrisen i 2008, i samarbeid med sentralbanken i USA.

– Vi har bare sett det når det har vært fullstendig kaos, og det er det ikke nå. Foreløpig er det en tilpasning, man er fortsatt usikre, og dollartilgangen er strukket. Det har heller ikke opphav i norske banker, sier han.

Østnor tror dette først og fremst bunner i europeiske bankers dollarfinansiering. Bankene har hatt innskudd fra en rekke viktige russiske selskaper, særlig innen olje. Disse dollarinnskuddene er en viktig del av finansieringen til bankene.

Selv om det fortsatt er en uke til Swift-sanksjonene trer i kraft, er det omfattende selvsanksjoner fordi mange følger intensjonen og frykter langvarige og dyre konsekvenser av brudd.

– Når man ikke ser for seg handel med russiske selskaper, så blir man usikker på om dollarinnskuddene de har hatt må erstattes av innskuddsfinansiering fra annet hold og hentes i pengemarkedet, sier Østnor.

MILLIARDFALL: DNBs børsverdi har falt med over 30 milliarder kroner de siste ti dagene. Kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen Lewin understreker at DNB har begrenset eksponering mot Russland.

Banktap og aksjefall

Enkelte banker har også engasjementer og/eller investeringer i Russland som de nå må ta tap på.

– Dette har ikke bare påvirket bankenes aksjekurs, men også kredittpåslaget de må betale for finansiering, sier Østnor.

Han tilføyer at man også kan vente at deler av inntjeningen i den europeiske banksektoren forsvinner. Dermed er det ikke bare de russiske bankaksjene som faller, men også de europeiske på grunn av justering av inntjeningsforventningene.

Børsverdien på europeiske banker har de siste ti dagene falt over 20 prosent. Det smitter også over på norske bankaksjer, selv om de har minimal eksponering mot Russland.

DNB-aksjen er i samme tidsrom ned drøye 11 prosent, det vil si at verdien har falt med nærmere 37 milliarder kroner.

DNB har økt beredskapen

DNBs kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen Lewin forteller at banken har «svært begrenset eksponering til Russland og Ukraina».

– Vi har rutinemessig økt beredskapen for å kunne reagere kjapt hvis noe skulle endre seg som gjør at DNBs kunder, ansatte eller finanstjenester blir berørt, sier hun.

DNB har ikke virksomhet i Russland, Hviterussland eller Ukraina, og mottar heller ikke tjenester fra selskap med adresse i disse landene, og har ingen investeringer der. 

– Allerede før invasjonen valgte vi å selge oss ut av russiske aksjer i de aktive fondene og hadde ved invasjonen kun direkte eksponering gjennom vårt indeksfond i fremvoksende økonomier (DNB Global Emerging Markets Indeks), hvor russiske aksjer utgjorde om lag 1,4 prosent per 28. februar, opplyser Hansen Lewin.

DNB Asset Management har også valgt å følge Oljefondets policy i denne saken.

– Det betyr at vi fryser de gjenværende beholdningene av russiske verdipapirer, sier hun.

– Generelt kan jeg si at situasjonen er ekstraordinær og uoversiktlig, og DNB følger den nøye basert på tilgjengelige kilder.

Nordea har også liten eksponering mot Russland.

– Total eksponering når det kommer til kreditt er i underkant av 200 millioner euro (2 milliarder kroner), som er under 0,1 prosent av totalt utlån i Nordea, opplyser Nordeas kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen.

BRATT FALL: De siste dagene har europeiske banker falt 20 prosent i verdi. Bildet viser den europeiske bankindeksen med 600 banker.
Les på E24+

Her er aksjene småsparerne kastet seg over under invasjonen

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Russland-sanksjoner
  2. Bank
  3. Norges Bank
  4. Ukraina
  5. Russland
  6. Rente
  7. Nibor-renten

Flere artikler

  1. Russland nærmere teknisk konkurs – betalte i rubler

  2. Brå kronestyrking før rentemøte i USA

  3. Equinor overfører Russland-verdier til Rosneft

  4. Russland nærmer seg konkurs

  5. Reagerer på at DNB ikke rapporterer renter til sammenligning