Turbulens i verdensmarkedene: – En naturlig tilpasning

Det har ikke manglet på solide svingninger for de globale finansmarkedene så langt i år. Med rentehevinger i vente vil 2022 fortsette å by på turbulens, tror analytikere.

– Det er egentlig en forventet korreksjon, selv om vi ikke nødvendigvis visste at det skulle skje akkurat i januar, sier Bjørn Roger Wilhelmsen, sjeføkonom i Nordkinn Asset Management til E24.

Det har vært en tung start på året med solide svingninger for aksjemarkedene, spesielt i USA. Tek-aksjer og Nasdaq-indeksen har særlig fått merke utslaget. Indeksen er ned over 13 prosent så langt i år, som plasserer den godt nede i korreksjonsterritoriet.

Denne uken har også startet med turbulens. I Europa og på Oslo Børs begynte det med kraftig fall mandag, før det var tilbake til grønne tall tirsdag. Onsdag har comebacket fortsatt med kraftig oppgang på mange av de europeiske børsene.

Wall Street stupte først mandag, før en real helomvending gjorde at dagen endte i pluss. Så fortsatte nedgangen igjen tirsdag, med et kraftig fall for Nasdaq.

– Det vi ser nå er en naturlig tilpasning til forventningen om et høyere rentenivå, sier Wilhelmsen.

Høyt prisede aksjer møter rentefrykt

Går man omtrent ett år tilbake var det sterk oppgang i aksjemarkedene, og ulike mål for verdsettelse viser at aksjer var på høye nivåer, påpeker Nordkinn-sjeføkonomen. Det er med på å forklare korreksjonen.

– Det var ikke noe alternativ til aksjer, du fikk ikke avkastning noen andre steder. Dermed kommer du inn i året med høy verdsettelse, drevet av lavt rentenivå, sier Wilhelmsen.

I desember kom så signalene fra USAs sentralbank om at renten skal opp, og at den første hevingen trolig blir i mars. Det er den viktigste grunnen til at det har vært en turbulent start på året, ifølge Wilhelmsen. Han trekker frem oppgangen i inflasjonen som en faktor som overrasket markedet noe.

– Når inflasjonen fester seg, kan ikke renten forbli så lav, sier han.

Joachim Bernhardsen, seniorstrateg i Nordea, trekker også frem renteoppgang og signalene fra USAs sentralbank som den sentrale årsaken.

– Vi er inne i en periode hvor renten skal opp, og det gir mer volatilitet, sier Bernhardsen.

– Det begynte egentlig med det amerikanske markedet i begynnelsen av januar. Da så vi at rentene steg ganske betydelig i takt med at aksjemarkedene falt, sier han.

Renten på den amerikanske tiåringen, statsobligasjoner med ti års løpetid, gjorde et byks etter nyttår. På det høyeste i januar var den like under 1,9 prosent.

– Det er lett å prise aksjer høyt når rentene er lave. Når rentene kommer opp begynner det å trekke verdsettelsen av aksjer i tvil, spesielt de som er priset høyt.

Det gjelder blant annet teknologi- aksjer, som har fått særlig hard medfart. Mye av selskapenes inntjening er ventet i fremtiden, som gjøre at de ofte drar nytte av lav rente, trekker begge analytikerne frem.

Ukraina bidrar til markedsuro

Den spente situasjonen knyttet til Ukraina trekkes også frem som et usikkerhetsmoment for markedet akkurat nå.

Nato varslet mandag at det sendes flere skip og fly til østeuropeiske land og havområder, samtidig som USA vurderer å styrke den militære tilstedeværelsen i området. Det skjer etter at Russland har økt den militære tilstedeværelsen ved grensen til Ukraina i det siste.

– Lenge så vi at Oslo Børs og Europa holdt seg bedre oppe enn USA. Nå er det nok en mer generell risikoaversjon i markedet. Da er det kanskje mer naturlig å tenke på den spente situasjonen mellom Ukraina og Russland, sier Bernhardsen.

Nordea-strategen mener denne typen geopolitisk usikkerhet kan slå ut på kort sikt, og at usikkerheten i markedet kan ha en selvforsterkende effekt. Likevel tviler han på at situasjonen vil ha mye å si på sikt, fordi en eventuell konflikt ikke påvirker selskaper andre steder i verden direkte i noen særlig grad.

Wilhelmsen i Nordkinn trekker også frem den geopolitiske spenningen rundt Ukraina, og er mer åpen for at det kan bidra til børsuro.

– Hvis det blir veldig mye mer tilspissing, og at det går så langt som russisk invasjon, kan det gi enda mer turbulens. Det kan presse oljeprisen oppover, som du ofte ser når du får krig og konflikt, sier Wilhelmsen.

– Litt mer turbulent i 2022

Hvis aksjemarkeds-blikket rettes noen måneder frem, er USAs sentralbank helt sentral i både Wilhelmsens og Bernhardsens øyne.

Et usikkerhetsmoment begge trekker frem er hva Federal Reserve faktisk ender med å gjøre med renten, sammen med nedtrappingen av andre tiltak. Forventningen som er priset inn i markedet er fire rentehevinger i løpet av 2022.

– En ting er hva markedet priser inn. Frykten er at Fed er bakpå, og dermed vil stramme til enda mer enn det og kvele veksten, sier Nordea-strateg Bernhardsen.

Inflasjonen blir veldig viktig, ifølge Wilhelmsen. Hvor høyt den kommer de neste månedene, når toppen kommer og hvor rask nedgangen blir vil påvirke sentralbanken, forteller han.

– Avhengig av inflasjonen er risikoen at det kan komme tre rentehevinger allerede frem mot sommeren, i mars, mai og juni. Det kan gjøre at det blir litt mer turbulens og korreksjon, sier Wilhelmsen.

– Det kommer til å bli litt mer turbulent i 2022, sier han

Likevel er det ingen av dem som ser dagens svingninger som starten på noen større nedtur.

– Om seks måneder tror jeg aksjer er høyere enn de er i dag, og høyere enn det de var før dette. Slike korreksjoner på 10-15 prosent kommer ofte en gang i året omtrent, sier Bernhardsen.

– Det er ikke et tegn på at det er svakere økonomiske tider. Det blir kanskje ikke like mye futt, men det blir vekst i 2022, understreker Wilhelmsen.