Gjensidige-sjefen kritisk til resultatsmell i datterselskap: – Helt uakseptabelt

Baltikum-virksomheten gikk på et tap på 78 millioner i et rekordår for Gjensidige. Konsernsjef Helge Leiro Baastad varsler grep for å snu tapet.

MISFORNØYD MED TAP I BALTIKUM: Konsernsjef Helge Leiro Baastad i Gjensidige.
Publisert: Publisert:

– Nå ser vi at det belaster regnskapet. Og det vil vi ikke sitte og se på. Det er helt uakseptabelt. Vi skal finne en løsning, sier Baastad.

Han la onsdag frem Gjensidiges regnskaper, som viste et rekordhøyt overskudd i fjor.

Les også

Gjensidige tjente mer – vil dele ut milliardutbytte

I datterselskapet med virksomhet i Litauen, Latvia og Estland, gikk imidlertid utviklingen feil vei. Her ble tapet på 78 millioner kroner og inntektene falt.

– Vi er ikke vant til å ha den type resultater i boken vår. Det er en svært lite tilfredsstillende situasjon, sier Baastad.

– Vi var optimister

Baltikum har ved siden av Norden vært et område hvor Gjensidige satser på vekst i skadeforsikring. Markedsandelen er på åtte prosent.

Gjensidige kjøpte seg inn i regionen tilbake i 2006 og doblet størrelsen gjennom et oppkjøp på 54 millioner euro i Litauen i 2015.

Les også

Har fått inn flere hundre skadesaker etter «Gyda»: – Omfattende ødeleggelser

Problemene i virksomheten som selger skadeforsikring til privat- og næringslivsmarkedet er «flere og sammensatt», ifølge Baastad.

– Helt konkret så har vi for lav pris i forhold til risikoen.

Baastad peker på flere utfordringer.

– Vi var optimister til å begynne med. Vi tok en del grep. Og så har de slitt. Under covid for eksempel så ble det press på topplinjen. Folk sa opp forsikringene sine. Det ble en annen type priskonkurranse.

Åpner for transaksjon

Baastad sier Gjensidige nå har brukt ekstra ressurser på analysere hvordan en «mer dramatisk snuoperasjon» vil være.

– Vi er i avslutningen nå før vi kommer til å iverksette vesentlige mer dramatiske grep.

Baastad peker på at den baltiske virksomheten ikke er en integrert filial, men et datterselskap. Det åpner for potensielle transaksjoner, for eksempel ved at partnere kommer inn i et såkalt «joint venture».

– Finnes det andre forretningsmodeller eller «joint ventures» eller mulighet for å skape raskere og bedre aksjonærverdier, så er vi åpne og villige til å se på det også.

Et rent salg av selskapet er siste utvei, ifølge Baastad.

– Vi tror det går an å utvikle dette på en annen måte. Avhende er det siste, men hvis det finnes kombinasjonsløsninger, nye forretningsmodeller eller partnere som vi kan slå oss sammen med for å synliggjøre og få raskere aksjonærverdier, så er det en mulighet.

– Men det er klart at hvis ingenting går så kan vi ikke, og vil ikke, sitte og se at et forretningsområde tynger resultatutviklingen vår. Det er uakseptabelt, sier han.

Publisert:

Her kan du lese mer om