Desentralisert tillit

Web3. Krypto blir kalt en høylytt boble uten noen reelle bruksområder. Argumentene kommer fra et privilegert ståsted, spør du meg.

  • Sophia Adampour
    Sophia Adampour
    Grunnlegger av blokkjedehuben Verse
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Hva kan krypto egentlig brukes til?

I denne spalten drøftes noen praktiske applikasjoner av teknologien som stadig flere etablerte bedrifter anvender og investerer seg inn i.

Når du tenker på krypto, bør det første ordet som slår deg være: desentralisering.

Ikke bli skremt.

Desentralisering høres muligens ut som pulverisering av makt. I realiteten handler desentralisering om systematisering og demokratisering.

Innenfor kryptosfæren refererer desentralisering til overføring av kontroll fra en sentralisert enhet (individ, organisasjon eller gruppe) til et mer distribuert nettverk.

Hva skal tilrettelegge for denne desentraliserte tilliten?

Blokkjedeteknologi.

I kjernen er blokkjedeteknologi en infrastruktur for desentralisert tillit. Når man desentraliserer systemer, må det skje på en sikker og oversiktlig måte.

Penger er er et eksempel. Gjennom desentralisert finans, blir muligheten til å sende og motta betalinger desentralisert.

Men hvorfor er desentralisering nødvendig?

Forsøk å sende en internasjonal bankoverføring på en søndag, og man vil raskt innse hvor vanskelige tradisjonelle finansbetalinger er.

Overføringsgebyrer for internasjonale transaksjoner fremstår også som overflødige – i blokkjeden er en transaksjon lik en annen transaksjon, uavhengig av geografisk plassering. Dermed øker ikke overføringsgebyret basert på mottagerland.

Pengeoverføring fra migranter som bor i rike land til slekt i fattige land utgjør pengebeløp større enn bistandshjelp.

Omkring hver tredje ikke-vestlige innvandrer i Norge sender regelmessig penger til familie i opphavslandet, ifølge SSB. I 2016 utgjorde denne summen omtrent 4700 milliarder kroner på verdensbasis.

Gebyrene som ble tatt for disse overføringene, kunne heller blitt brukt til utdanning og helse. FN har i Bærekraftsmålene satt et fokus på å minske gebyrene for globale overføringer av denne grunn.

Et annet bruksområde er lånemarkedet.

Krypto-lånemarkeder er globale og like tilgjengelige for alle med internettforbindelse. Tradisjonell finans gir ikke alle lik tilgang, men gir rom for godkjenning av “unormalt stort lån” gjennom slik Aylar Lie fikk i 2021.

Apropos lik tilgang: Ikke alle i verden har tilgang til aksjer, derivater, forsikringer og indeksfond. Det er mye vanskeligere å kjøpe Amazon-aksjer fra India enn fra USA.

Men blokkjedeteknologi er internettbasert. Den diskriminerer ikke, og alle har lik tilgang.

BEVIS: NFTer er først og fremst desentraliserte bevis på eierskap. Her ser en tilskuer på to NFT-kunstverk i Ramat Gan Stadion i Israel.

Administrerende direktør ved MasterCard, Michael Miebach, delte denne uken at de jobber mot at folk skal kunne bruke krypto til dagligdagse innkjøp. De vil la folk bruke betalingsmiddelet i alle butikker som aksepterer MasterCard.

Selskapet lanserer dette arbeidet i Argentina og vil utvide derfra. Dermed blir det enklere å faktisk bruke sin krypto – noe som bare vil bli vanligere i fremtiden.

Valutaveksling er også en verdifull applikasjon som låses opp gjennom krypto.

Det er ikke lett å få tilgang til utenlandsk valuta i mange deler av verden, gjerne der man trenger det mest.

I land med høy inflasjon som Venezuela og Iran, eksisterer det svartebørser for valutaveksling ettersom myndighetene av politiske grunner ikke tilbyr de samme verdivurderingene av den amerikanske dollaren.

Les også

Dette er E24s nye spaltister

Nok om penger. Desentralisert tillit låser opp så mange flere dører.

For eksempel desentralisering av styring eller kontroll. Eller for å sikre tillit til logistikkjeder i større bedrifter gjennom transparent verifisering.

En av de mest spennende anvendelsene av krypto er NFT-er. Og det er nettopp fordi de er en nøkkel til så mange bruksområder.

En NFT kan ikke forfalskes som et førerkort. NFT-er muliggjør det å ha en pålitelig, digital identitet. Eller mer sannsynlig, flere pålitelige digitale identiteter.

Dette kan inkludere ting som medlemskap i organisasjoner, men også gi økt tillit i viktige prosesser som å stemme.

Mange former for dokumentasjon som enkelt kan forfalskes i dag, kan erstattes av NFT-er, for eksempel medisinske journaler.

Disse vil sannsynligvis være ikke-overførbare NFT-er eller “Soulbound" Tokens, SBT-er. Soulbound Tokens er NFT-er som ikke kan selges videre på et annenhåndsmarked.

Dette vil gjelde ID-kort, sertifiseringer, universitetsgrader, juridiske dokumenter, fakturaer. Ethvert bevis eller sertifikat kan sikres med en NFT.

I land med mye korrupsjon kan dette bli ekstra verdifullt.

Omsettelige NFT-er kan også brukes til ting som konsertbilletter som skal være lett etterprøvbare, vanskelige å forfalske og ha et sekundærmarked for handel.

Med NFT handler det først og fremst om å bevise at du eier noe. Det kan være kunst, samleobjekter eller intellektuell eiendom. Og en dag også fysisk eiendom.

Et lite, advarende ord til slutt: Per i dag er ponzier/pyramidespill en av kryptos mest populære bruksområder. Så vær forsiktig.

Les også

Kryptokrasj – men fortvil ikke

Les også

Bitcoin-variasjonar

Les også

NFT: Harde fakta & mjuke vurderingar

Publisert:
Gå til e24.no