– Vi har vært i en valutakrig lenge

Forrige uke suste valutaene til flere fremvoksende økonomier ned. Ekspertene mener det er stor sjanse for at landene vil måtte ta ytterligere devalueringer.

PARADE: Det kinesiske forsvaret, her foran en plakat av president Xi Jinping, øver foran en militærparade 3. september. Kina er en voksende militærmakt, men de siste ukene er det den økonomiske nedturen i landet som har vært i medias søkelys.

Damir Sagolj
Publisert:

Myntenheten i Kasakhstan er nok ikke den de fleste nordmenn sjekker mest når de søker på valutakalkulator på nettet. De fleste er nok ikke heller særlig opptatt av den finansielle situasjonen i det lille landet.

Forrige uke endret dette seg for alle i finansbransjen etter at landets valuta, tenge, stupte 22 prosent som en reaksjon på at kinesiske myndigheter valgte å svekke Kinas yuan.

Kasakhstan var langt ifra alene, og flere analytikere frykter nå at vi vil se hyppige devalueringer i de fremvoksende økonomiene ettersom etterspørselen fra Kina stopper opp.

– Det er to forhold som drar her. Flere av de fremvoksende økonomiene har stor valutagjeld i dollar, og forventningen om en renteheving i USA og sterkere dollar er ikke godt nytt for disse landene, sier seniorøkonom Ole André Kjennerud i DNB Markets.

Les også

Slik fungerer Kinas nye «valutasystem»

SKAPER PROBLEMER: Svake tall fra Kina skaper problemer for de fremvoksende økonomiene. Nå er verden i valutakrig, mener ekspert.

Johannes Eisele

– I tillegg er flere av disse landene blitt avhengig av Kina for vekst, og når vi ser at det stopper opp i Kina, skaper dette problemer for de fremvoksende, små økonomiene rundt landet. Men også Brasil og Sør-Afrika rammes av dette.

KINAEKSPERT: Ole André Kjennerud, seniorøkonom hos DNB.

DNB Markets

Både Brasil og Sør-Afrika måtte i likhet med Kasakhstan se valutaene sine stupe i forrige uke.

Krig

Kjennerud er ikke alene om å tro at Kina vil ha mye å si for om devalueringstrenden vil fortsette. Også seniorporteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand peker på kinesisk økonomi som den største driveren til fallene.

De fremvoksende økonomiene er sårbare for svakere etterspørsel etter råvarer fra Kina, men også for en sterkere dollar og amerikansk sentralbank som snart hever renten. Men det er store forskjeller mellom dem, og derfor er det vanskelig å skjære alle over en kam, sier han.

Chen peker på at det ikke bare er de fremvoksende økonomiene som nå aktivt bruker valutaen i forsøk på å stabilisere egen økonomi. Han tror de ekstreme svingningene i verdens valutaer kan være tegn på krig.

– Vi har vært i en valutakrig lenge. Norge har også delvis vært med i en valutakrig med fokus på kronen. Det er ulike grad av valutakrigføring, hvor noen er mer ekstreme enn andre. Jeg vil påstå for eksempel Japan og Sverige er blant de mest aggressive med sin politikk, sier Chen.

Flere i vente

Torsdag falt den tyrkiske liren for første gang under tre dollar, den malaysiske ringgit nærmer seg sitt laveste på 17 år og den russiske rubelen er nå på sitt laveste nivå siden februar, ifølge Marketwatch.

I kjølvannet av dette har mange spekulert i hvilke land som vil bli de neste. Bloomberg skriver at deres analytikere tror Saudi-Arabia trolig vil bli det neste landet som må devaluere sin valuta.

Kjennerud tror ikke på dette, og peker på at Tyrkia, Sør-Afrika og Brasil er i mye større fare da landene sliter med store underskudd på handelsbalansen og svært høy dollargjeld.

– I det siste har det vært en trend blant investorene å trekke seg ut av de mindre fremvoksende økonomiene. Valutamarkedet er drevet av kapital, og når mange selger seg ut, faller selvsagt valutakursen, sier Kjennerud.

Han er ikke alene om å frykte for skjebnen til blant annet Brasil. Også seniorporteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand peker på at sambalandet kan få store økonomiske problemer.

– Den økonomiske utviklingen ser enda verre ut for Russland og Brasil, som er i resesjon. Spesielt råvareprisfallet har rammet begge hardt, hvor Russland i tillegg sliter med sanksjonskrigen. Et lyspunkt er fortsatt India, hvor veksten ser ut til å holde seg og økonomien fortsatt lever på Modi-effekten, sier han.

I FARESONEN: Brasil kan bli neste land som må devaluere sin valuta den neste tiden, mener ekspertene.

Leo Correa

Kina-usikkerhet får ringvirkninger

Fredag kom nye negative makrotall fra Kina. Foreløpig PMI (den såkalte innkjøpssjefsindeksen) endte på 47,1, ned fra 47,8 i forrige måned. Dette var det laveste tallet på over seks år, og godt under 50, som er grensen mellom fallende og økende produksjon i et land.

Tallene helte bensin på bålet til dem som allerede frykter økonomisk kollaps i landet. Uken før så også den kinesiske sentralbanken det nødvendig å svekke valutaen noe som følge av de økonomiske urolighetene i landet. Chen utelukker ikke at kinesiske myndigheter kan føle seg tvunget til å gripe inn i landets valuta igjen.

– Jeg tror fortsatt myndighetene i større grad vil la markedene bestemme valutakursen. Med svakere vekstmomentum og stadig flere som tror på videre svekkelse, ville det ikke vært rart om markedet svekker valutaen ytterligere, men myndighetene vil steppe inn hvis det faller eller svinger for mye, og om det skaper usikkerhet, sier Chen.

Les også

- Kina intervenerer for å styrke valutaen

Senior valutastrateg Nils Kristian Knudsen i Handelsbanken Capital Markets mener det allerede er stor usikkerhet rundt både den kinesiske valutaen og landets økonomi.

I KRIG: Seniorporteføljeforvalter i Storebrand Olav Chen i Kina.

privat

– Da Kina foretok valutajusteringen, tror jeg usikkerheten rundt landets valuta økte. Når det er mye usikkerhet i markedene, vil investorene gjerne bli mer redd for risiko og heller legge pengene i trygge valutaer.

– Det kan også få konsekvenser for de små fremvoksende økonomiene, som trenger at deres valutaer forblir sterke dersom de skal få betalt sin dollargjeld, sier han.

Får konsekvenser for kronen

I løpet av fredagen svekket den norske kronen seg 0,57 prosent mot dollaren i takt med økt uro på verdens valutamarked og fallende oljepriser.

– Vi må nok forvente at kronen holder seg svak en god stund til på grunn av den svært lave oljeprisen. Vi er heller ikke upåvirket av det som skjer på verdens valutamarked, men for kronen er det oljen mer enn Kina som fører til den lave kursen, sier Knudsen.

Også Chen mener Norge må belage seg på svakere krone den neste tiden. Han mener vi ikke kan se bort ifra at den svake utviklingen i fremvoksende økonomier kan bidra til enda lavere råvarepriser.

Les også

Oljeprisen faller til finanskrisenivå

– Dersom dette betyr svakere råvarepriser, som vi delvis har sett sammenfaller med svakere fremvoksende økonomier, er det dårlig nytt for norsk økonomi og kronen. Kronen har vært i en én-til-én bevegelse med oljeprisutviklingen det siste året, og den er handelsvektet på det svakeste siden desember da den kollapset. Dette skyldes at oljeprisen har falt på nytt, sier Chen.

Les også

DNB: Dette er den nye «normale» kronekursen

Les også

Vietnam strekker dongen enda lenger

Les også

- Tiden med en sterk yuan er forbi