Nå knaker det for greske banker igjen

I det det så ut som krisen var i ferd med å lette: Fastlåste kriselån-forhandlinger gjør at greske banker igjen må ha mer i nødlån fra det europeiske sentralbanksystemet.

For første gang siden krisen sommeren 2015 har den europeiske sentralbanken (ESB) økt rammen for hvor mye kriselån den greske sentralbanken kan gi til landets banker.

I en pressemelding varsler den greske sentralbanken at ESB har økt rammen for såkalte «Emergency Liquidity Assistance» (ELA) med 0,4 milliarder euro til 46,6 milliarder euro frem til og med 5. april.

– Økningen reflekterer utviklingen i likviditetssituasjonen for grekse banker, hensyntatt utviklingen i privat sektors bankinnskudd, skriver sentralbanken i meldingen.

ELA-lån er en ordning som sentralbankene i eurosonen kan benytte når landenes banker ikke klarer å skaffe lån på ordinære vilkår i markedene.

Halvert

Da den greske krisen var akutt sommeren 2015 hadde greske banker slike lån for nærmere 100 milliarder euro, før ESB sa stopp.

Det medvirket til at Hellas innførte kapitalkontroll og delvis stengte sine banker. Det vil si: Den vanlige greker fikk begrensninger på hvor mye penger han eller hun kunne ta ut, eller sende ut av landet.

Ifølge Bloomberg har rammen for ELA-lån etter at Hellas fikk en ny krisepakkeavtale på plass gradvis gått nedover.

Gårsdagens utvidelse av rammen er første økning siden krisen.

Utviklingen i ELA-rammen, som er lån som er dyrere enn normale lån, forteller i klartekst om utviklingen i tilliten til greske banker.

Penger i madrassen

Etter at statsgjeldskrisen brøt ut over alvor i 2010 har mange grekere valgt å flytte sparepengene sine ut av landet, eller så har de rett og slett lagt kontanter i madrassen eller andre mer eller mindre sikre steder i hjemmet.

På det meste hadde grekerne godt over 20 milliarder euro «i madrassen».

Men etter at den greske regjeringen fikk den tredje kriselånavtalen på plass har grekerne gradvis tatt pengene ut av madrassen igjen.

Men det kan se ut som også denne utviklingen har stanset opp. P

osten i den greske sentralbankens regnskap som Bloomberg mener forteller om hvor mye grekerne har «i madrassen» falt til 12,6 milliarder euro ved utgangen av januar og var uendret i februar-regnskapet.

Fastlåste forhandlinger

Dette skjer samtidig som den greske regjeringen og landets långivere ikke blir enige om landet har oppfylt forpliktelsene sine etter kriselånavtalen og nye krav og betingelsene for fremtiden.

Dermed blir nye utbetalinger holdt tilbake, noe som kan skape akutte betalingsproblemer for den greske stat til sommeren.

Uenigheten går ikke bare mellom Helles og kreditorene. Det er også stor uenighet mellom eurostatene og IMF, som særlig tyskerne vil at skal ta en andel av kriselånene.

I tillegg til uenighet om hvilke krav til budsjettoverskudd før betjening av gjeld som skal stilles til den greske regjeringen, er det også uenighet om langsiktige reformer av pensjonssystemet og skattesystemet i landet.

Blant annet ønsker IMF at flere grekere skal betale skatt.