Lakseprisen knekker under sin egen tyngde – ned 25 prosent fra toppen

Grensen er nådd for hvor høye laksepriser markedet kan svelge, påpeker sjømateksperter. – Man har strukket strikken for langt, og nå får man tilbakeslaget.

MINDRE SPRELL: Lakseprisen har falt 25 prosent i spotmarkedet hittil i år.

Foto: Marine Harvest
Publisert:,

Etter rekordåret i fjor har det vært en bratt start på 2017 for lakseprisene.

Siden nyttårsrakettene gikk i været har spotprisen falt med 25 prosent: Fra tidenes høyeste nivå på 80 kroner per kilo, til 59,55 kroner i forrige uke.

Mens lavt tilbud av laks har vært en viktig årsak til at prisene har steget til stadig nye topper, setter analytikerne fingeren på den andre siden av prismekanismen i år.

– Strukket strikken for langt

Ifølge sjømatanalytiker Kolbjørn Giskeødegård har det ikke kommet mer laks i markedet.

Han viser til at samlet volumet i januar og februar var mindre enn i de to korresponderende månedene i 2015.

Heller er det rett og slett en grense for hvor mye mer laks markedet er villig til å ta imot på de rekordhøye prisene.

– Det er drevet av sviktende etterspørsel. Markedet er ikke villig til å betale de prisene. Man har strukket strikken for langt og nå får man tilbakeslaget, sier Nordea-analytikeren til E24.

Les også

Norges fiskekjemper i 2016: 70.000 tonn mindre laks – tjente 7 milliarder mer

Giskeødegård mener laksepriser på 50-tallet fortsatt gir «strålende marginer» for lakseoppdretterne.

Det er ifølge Nordea-analytikeren ikke uvanlig at prisene korrigerer ned på nyåret.

I år har imidlertid prisnedgangen var usedvanlig sterk, fra et usedvanlig høyt nivå.

– Men det er en helt annen prisutvikling enn markedet hadde ventet på forhånd. Det har kommet en helt annen edruelighet inn i prisene, sier han.

– Prisoppgangen treffer forbruker

På markedsplassen Fishpool var snittprisen i 2016 på 63,13 kroner per kilo hele 50 prosent høyere enn den neste høyeste prisen i moderne tid på 42,09 kroner i 2015.

– En del var valutadrevet og det faktum at global produksjon var syv prosent lavere, sier handelssjef Simen Thorbeck ved Fishpool.

Nedgangen i produksjonen gjenspeiler de velkjente biologiske utfordringene i laksenæringen, ikke minst med lakselus, noe som også er med på å drive opp kostnadene.

Begrenset produksjon har vært en stor bidragsyter til de skyhøye prisene, og dermed også til rekordinntjeningen for selskapene.

Les også

Mattilsynet varsler tvangsmulkt for fiskeoppdrettere

Men med stadig stigende priser er det alltid en del forsinkelser før økningen når ut til konsumenten, ifølge Thorbeck.

– Når fjorårets prisoppgang nå fullt ut treffer til forbruker, har det en tendens til å påvirke etterspørselen. Man er i konkurranse med andre proteiner også.

– Produktet laks har fortsatt masse vind i seilene med tanke på en stadig mer helsebevisst konsument, men til syvende og sist er forbrukeren prissensitiv på et eller annet plan, sier han.

saken fortsetter under

LAKSEKNEKK: Ifølge markedsplassen Fishpools referanseindeks «Fish Pool Index» steg den gjennomsnittlige ukentlige spotprisen på fersk laks fra rundt 60 kroner kiloen til nærmere 80 kroner gjennom fjoråret, men har hittil i 2017 falt 25 prosent til rundt 59 kroner.

Foto: Skjermdump/Fishpool

– Falt mer enn ventet

I tillegg til sesongvariasjoner peker analytiker Tore Tønseth i Sparebank1 Markets på at kombinasjonen av at fastpriskontraktene gradvis har kommet opp og at volumet i markedet har økt de siste ukene legger press på prisene.

– Etterspørselen er egentlig sterk. Men man kommer til et punkt der det er vanskelig for etterspørselen å ta unna enhver pris. Vi har vel kommet dit, sier han.

Et lignende bilde tegnes av analytiker Kjetil Lye i Handelsbanken.

– Det har vært svakere etterspørsel på de høyere prisnivåene ut til konsument, slik at lakseprisen har falt mer enn forventet ved inngangen til 2017.

Les også

Slik stopper lakselus norsk oppdrett fra å vokse

Spår mager vekst

Analyseselskapet Kontali har anslått at produksjonen i Norge blir 4.000 tonn høyere i 2017 enn i 2016, tilsvarende en vekst på magre 0,4 prosent. Slår estimatet til vil årsproduksjonen fortsatt være lavere enn nivået i 2012.

– Det vil nok komme noe mer volum i andre halvår fra Norge og Chile, men vi ser ikke for oss noe annet enn svak tilbudssidevekst i 2017, sier Lye.

Selv har derimot mange av selskapene lagt frem sprekere vekstambisjoner for inneværende år.

Beringer Finance-analytiker Knut Erik Løvstad sier at den eneste muligheten for å få høyere volum er at den biologiske situasjonen blir bedre, ettersom det ikke ble satt ut mye mer smolt i 2016 enn året før i Norge.

– Hvis du får en vesentlig bedre biologi i 2017 kan det gjøre at volumene blir mye høyere. Men det er foreløpig ikke indikasjoner på at man har løst lakselusproblematikken selv om man er bedre forberedt i år.

– Det er ikke grunn til å tro at den situasjonen skal bli dramatisk bedre enn den var i 2016. Da er heller ikke grunn til å tror at vi skal få mye mer volum i år enn det man hadde i fjor, sier han.

KORREKSJON: Sjømatindeksen på Oslo Børs inkluderer selskaper i sjømatsektoren, deriblant de syv børsnoterte lakseoppdretterne. Den voldsomme kursoppgangen de siste årene er blitt avløst av et fall på 13 prosent hittil i år.

Foto: Infront
Les også

Dette er «X-faktoren» som kan tynge Marine Harvest

Les også

Derfor sendes det mindre norsk laks til Europa

Les også

Går videre med Marine Harvests «Smultringen»

Her kan du lese mer om