Dersom denne grafen fortsetter å falle, kan det bli Norges Banks største problem

Kronekursen er nå sterkere enn sentralbanken trodde. Eksperter tror kronen vil fortsette fremgangen.

STERKERE KRONEKURS: Grafen viser utviklingen i den importveide kronekursen, kronen målt mot valutaene til Norges 44 største handelspartnere, fra nyttår og frem til starten av mai. Når denne grafen faller, betyr det at kronekursen styrkes.
Publisert: Publisert:

Kronekursen har i år styrket seg betydelig som følge av en stigende oljepris.

Kronen er nå, målt ved den importveide kronekursen (I44), som er vektet mot valutaene til Norges 44 største handelspartnere, på 105,8 poeng.

Det er om lag 3 prosent sterkere enn Norges Bank har lagt til grunn i sine prognoser og nesten 4 prosent sterkere enn den var ved inngangen til året.

– Er det én ting som kan få Norges Bank til å gå raskere og lenger ned med styringsrenten, er det en sterkere krone, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til E24.

Norges Bank vil torsdag klokken 10 komme med sin rentebeslutning. Få nyheter og reaksjoner først på E24.

Supersvak krone

Oljebremsen har bidratt til å svekke kronekursen massivt, og dette er blitt fremhevet som den kanskje viktigste faktoren for å lette omstillingen norsk økonomi går gjennom.

Kronesvekkelsen har nemlig utradert en kraftig forverring av konkurransen relativt til utlandet. En svakere krone bidrar blant annet til at eksportører får mer igjen for hver vare og tjeneste som selges.

Effekten en svak krone har hatt på reiselivet, skal heller ikke undervurderes.

På den annen side må bedrifter betale mer for å importere varer, noe som blant annet bidrar til å forklare at inflasjonen er såpass høy. Kronesvekkelsens innvirkning på inflasjonen er på sin side en midlertidig effekt.

Ventet svak krone lenger

Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets

Fra 0,75 til 0,5 prosent.

Det var endringen i styringsrenten etter rentemøtet i Norges Bank i mars.

Samtidig som Norges Bank kom med sin rentedom, presenterte sentralbanken ferske prognoser for norsk økonomi.

** Sentralbanken tror den importveide kronekursen vil være på henholdsvis108,4 og 108,0 poeng i år og neste år (opp henholdsvis 1,2 og 2,6 poeng fra desember).

** I 2018 spås kronen å styrkes til 106,3 poeng (opp 3,5 poeng fra desember), før den styrkes ytterligere til 104,3 poeng i 2019.

Til sammenligning: Kronekursen, målt ved I44, har de siste 10 årene i snitt vært på rundt 92 poeng.

STERKERE KRONE: Grafen viser utviklingen i den importveide kronekursen så langt i 2016. Når denne grafen faller, betyr det at kronekursen styrkes. De siste dagene har oljeprisfallet svekket kronen.

DNB Markets: Sterkere krone

Makroteamet i DNB Markets presenterte forrige mandag oppdaterte prognoser for norsk økonomi.

I presentasjonsmaterialet gjentar DNB Markets sitt syn om at kronen er «svakere enn hva selv svakere utsikter for norsk økonomi tilsier. Virkningen av oljebremsen vil fortsatt synes, med lavere aktivitet og høyere ledighet. Men falltakten avtar», heter det.

– Norges Bank reagerer primært på «sjokk i kronen», det vil si utvikling som ikke kan forklares av forhold som renteforskjeller og oljepris, sier valutaanalytiker Camilla Viland til E24.

Valutaanalytiker Camilla Viland i DNB Markets

Hun viser til at norske renter har steget mer enn utenlandske.

– Isolert sett tilsier kronutviklingen økt sannsynlighet for enten lavere rentebane eller at sentralbanken kan komme til å kutte renten tidligere enn de har signalisert. Men i og med at utviklingen i kronekursen i all hovedsak kan forklares, er ikke dette noe sentralbanken behøver å reagere på nå.

Den importveide kronekursen venter hun vil være 101,5 poeng om ett år og 97 poeng om to år. Med andre ord milevis unna Norges Banks forventning.

Ikke sterk nok – ennå

Sjeføkonom Olsen tror enn så lenge ikke at kronekursen vil få betydelige konsekvenser for rentesettingen.

– Så langt mener jeg kronekursen ikke har styrket seg nok til å endre utsiktene vesentlig, sier han.

Nordeas makroteam tolket Norges Banks kommunikasjon ved rentemøtet i mars dit hen at sentralbanken nå legger mindre vekt på makrotall som avviker fra forventningene.

Årsaken er rett og slett at styringsrenten nå er veldig nær nullstreken.

«Lavere renter kan gi økt sårbarhet i det finansielle systemet. Når styringsrenten nærmer seg en nedre grense, øker også usikkerheten om virkningen av pengepolitikken. Det taler nå for å gå mer varsomt fram i rentesettingen», het det i pressemeldingen fra Norges Bank i mars.

– Det at sentralbanken har påpekt at de ønsker å gå varsomt frem når renten er så lav som nå, støtter opp under vårt syn om at det ikke kommer noe nytt rentekutt før til høsten, sier Viland i DNB Markets.

Les også

– Vi er engstelige

Les også

Først «takket» Solberg den svake kronen – så gikk den «til værs»

Les også

– Vi har gått fra oppbygging av reserver til stopp og revers

Publisert:

Her kan du lese mer om