Under en uke til avgjørelsen i kampen om Børsen: Bak kulissene i Finansdepartementet hersker en innbitt kamp

Støttespillere av både Euronext og Nasdaq forsøker å legge press på Finansdepartementet. Innen tirsdag skal det avgjøre om aktørene i budkampen er skikket til å eie Oslo Børs.

BØRSBEILERE: Sjef i Nasdaq Nordics, Lauri Rosendahl (t.v.) og konsernsjef Stephane Boujnah i Euronext ønsker begge å få kontroll over Oslo Børs.

Foto: Scanpix
  • Hans Jordheim
Publisert:,

Finansdepartementet vil senest 14. mai komme med svar til Euronext og Nasdaq som begge har søkt om å få kjøpe Oslo Børs VPS.

Gjør departementet som Finanstilsynet, og sier «ja» til at begge kan kjøpe, betyr det langt på vei at fransk-nederlandske Euronext er vinner av budkampen – fordi de har krav på å kjøpe aksjer som til sammen med deres egne utgjør over 50 prosent av selskapet.

Derfor har Nasdaq-leiren den siste tiden mobilisert sine krefter og sendt et samlet brev til den avgjørende instansen, der de argumenterer for at departementet bør kreve at den neste eieren klarer å kjøpe minst 2/3 av aksjene.

Brevet ble omtalt i Dagens Næringsliv i forrige uke.

Skulle disse aksjonærene få sin vilje, vil pendelen igjen svinge over til Nasdaq – fordi det finnes nok aktører som ikke vil selge til Euronext.

Men brevet fra DNB, KLP, Sparebanken Vest, Eika og Sparebank1 får ikke stå uimotsagt. Nå har to Euronext-støttespillere tatt til motmæle.

Les også

Oslo Børs' advokater mener myndighetene kan blokkere for Euronext

Avviser skadelig effekt

Ola Wessel-Aas i Taiga Fund og Svein Høgset i Incentive var blant aksjonærene som ga sin bindende forhåndsaksept til Euronext i desember i fjor.

De argumenterer mot utspill fra enkelte av Nasdaqs støttespillere om at det vil være skadelig for Oslo Børs VPS spesielt og det norske finansmarkedet generelt om man får en flertallseier som ikke har minst 67 prosent av aksjene, såkalt kvalifisert flertall.

Det kommer frem i to ulike brev fra Taiga Fund og Incentive, som ble sendt til Finansdepartementet i forrige uke.

Incentive og Høgset beskriver her aksjonen som «en aksjeminoritets aktive innsats for å frustrere et bud flertallet av aksjonærene har akseptert».

De er bekymret for at den uavklarte situasjonen vil medføre at Oslo Børs ikke blir solgt overhodet.

TOK INITIATIV: Incentive-forvalter Svein Høgset tok initiativ til salget av Oslo Børs VPS før jul i fjor.

Foto: Privat

– Uheldig situasjon

Nasdaq-leiren mener det er gode grunner for å kreve kvalifisert flertall.

Hvis Euronext får kjøpe Oslo Børs uten en så stor eierandel vil de møte vanskeligheter i forbindelse med å gjennomføre forretningsplanen som ligger til grunn for oppkjøpet, og det samme gjelder fremtidige kapitalutvidelser og andre strategiske valg, skriver de.

Grunnen til det er at man trenger to tredjedeler av stemmene i et selskap for å gjennomføre blant annet vedtektsendinger.

– Dette vil være en meget uheldig situasjon for landets mest sentrale infrastrukturforetak, konkluderer de.

Selvforskyldt situasjon

Denne «uavklarte situasjonen» stiller Euronext-støttespillerne i Incentive og Taiga Fund seg uforstående til.

«Problematiseringen av en ny flertallseier som ikke oppnår et kvalifisert flertall, er i hovedsak begrunnet i at minoritetseiere teoretisk kan vanskeliggjøre strategiske disposisjoner som styret og majoritetseier har besluttet. Minoritetseiere de her sikter til må formodentlig være dem selv og det holder kanskje å si at vi faktisk har problemer med å se at store ansvarlige aktører som disse vil utgjøre et problem i en slik sammenheng», skriver Ola Wessel-Aas i Taiga Fund.

Også Svein Høgset snur om på argumentet:

«Minoritetsaksjonærene har selv invitert situasjonen med uavklart eierskap gjennom å inngå avtale med Nasdaq. Nasdaq har på sin side selv satt seg i denne situasjonen ved å ikke inngi bud i auksjonen som fant sted høsten 2018. Finansdepartementet blir med andre ord bedt om å løse en situasjon som har oppstått som følge av frivillige privatrettslige disposisjoner, og som enkelt vil la seg løse uten myndighetenes inngripen», skriver han.

Les også

Oslo Børs tok pause fra maktkampen: Feiret 200-årsdag med finanseliten

Manglende presedens

I Finanstilsynets tilrådning er den delen av teksten som tar for seg spørsmålet om kvalifisert flertall sladdet for offentligheten, men de landet altså ikke på å anbefale noen slik eierskapsbegrensning.

Hvordan Finansdepartementet eventuelt vurderer en situasjon der Euronext etter oppkjøpet eier mellom 50 og 67 prosent av aksjene er én ting, men et mer overordnet spørsmål er om det i det hele tatt har noe å si.

Det finnes ingen lignende oppkjøpssituasjoner å vise til, så hva slags juridisk handlerom myndigheten i det hele tatt har, er usikkert. I tillegg til norsk lov og presedens må også EØS-lovgivning vurderes.

Juridisk kamp

Som følge av denne usikkerheten, har departementet blitt overøst av juridiske betenkeligheter de siste månedene.

De to første kom fra Schjødt og Thommessen som er juridiske rådgivere for henholdsvis Euronext og Oslo Børs. Også advokatfirmaet Bahr har uttalt seg.

I tillegg har den svenske jusprofessoren Nils Wahl, som fra 2012–2018 var generaladvokat i EU-domstolen, blitt engasjert av Nasdaq. I en rettslig betenkning konkluderer han at Finansdepartementet kan stille krav om to tredjedelers flertall.

Ifølge DN har Euronext svart på dette ved å innhente betraktninger fra professor Erling Hjelmeng og advokat Atle Degré.

Sistnevnte er tidligere juridisk direktør ved Oslo Børs, og har også jobbet for tilsynsorganet ESA, skriver avisen.

Totalt skal det nå foreligge minst syv juridiske vurderinger av situasjonen før man regner inn dokumentene fra de tre advokatselskapene Schjødt, Thommessen og Bahr.

Her kan du lese mer om

  1. Oslo Børs
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Nettavisen: Finansdepartementet avviser kravet om en eierandel på to tredeler

  2. Oslo Børs' advokater mener myndighetene kan blokkere for Euronext

  3. – Skal mye til for at departementet velger å ikke følge denne innstillingen

  4. Annonsørinnhold

  5. Finansdepartementet sier ja til å la Euronext og Nasdaq kjøpe Oslo Børs

  6. – Mange aksjonærer mener de burde få en ny sjanse til å velge side