Handelsbanken: Norges Bank kan allerede ha grepet inn i valutamarkedet

Etter forrige ukes overraskende melding om at Norges Bank kan blande seg i valutamarkedet, spekuleres det nå på hvordan dette skjer i praksis. Handelsbanken tror støttekjøp av kroner allerede er gjort.

Rekordsvak krone og historisk store svingninger i kursen, førte forrige uke til at sentralbanken vurderer løpende om det er behov for at Norges Bank skal intervenere i markedet ved kjøp av norske kroner.

Det vil i så fall være første gang på over 20 år, og man har derfor lite fersk erfaring med hvordan dette skal gjøres i praksis.

– Mye tyder på at Norges Bank allerede var ute i markedet i forrige uke og kjøpte kroner, sier Handelsbankens valutastrateg Nils Kristian Knudsen til E24.

Norges Bank ønsker ikke å kommentere dette, og vil hverken bekrefte eller avkrefte kjøp av kroner.

Risikabel strategi

– Hva er grunnen til at dere tror Norges Bank har gjennomført støttekjøp av kroner?

– Det er i lys av at kronen har styrket seg en del fra bunnivået, men også at kursen ligger så rolig som den gjør nå til tross for uroen i markedet. Da kan det være grunn til å tro det, forklarer Knudsen.

Kronen svekket seg brått fra allerede rekordsvake nivåer til over 13 kroner for en euro torsdag forrige uke. Uro i finansmarkedene og oljeprisfall skremmer investorer bort fra vår forholdsvis lille valuta.

Mandag styrker kronekursen seg i overkant av halvannen prosent mot både euro og dollar.

Det kan være flere grunner til at sentralbanken ikke vil være åpen om kronekjøpene.

– Om kjøpene skal kommuniseres åpent, er et vanskelig spørsmål som avhenger av hva man ønsker å oppnå, og hvilken situasjon man er i, sier Knudsen.

Han påpeker at Norges Banks melding ikke nevner noen spesifikke nivåer hverken for kursen eller kjøpene.

– Å kommunisere at man faktisk gjør det, vil føre til at markedet vil teste det, og det er derfor en veldig risikabel strategi, sier Knudsen.

Hvor langt kan Norges Bank gå?

Hvor mye kroner sentralbanken kan kjøp avhenger i teorien av valutareservene. Ved utgangen av 2019 var de på 547 milliarder kroner.

– I kronesammenheng er dette et betydelig beløp, men i det større bildet i valutamarkedet blir det ikke det likevel, sier Knudsen.

Hvor mye som skal til for å bevege kronekursen er et umulig spørsmål i disse tider.

– Markedet har jo forandret seg mye siden forrige gang Norges Bank intervenerte og har blitt veldig mye større, og får du markedet mot deg, så kan det gå fra vondt til verre, sier Knudsen.

Dersom sentralbanken er tungt inne med støttekjøp, kan det fort oppstå en situasjon der markedsaktørene oppfatter sentralbankens intervensjoner som en interessant profittmulighet.

Aktørene vet at kursen hovedsakelig holdes oppe av støttekjøpene og at de ikke kan vedvare over tid. Da kan det bli fristende å ta posisjoner i valutamarkedet mot sentralbanken.

Knudsen peker på Sveits, som har drevet med valutaintervensjon siden finanskrisen, riktignok for å hindre uønsket styrking. Her har forsøkene på å demme opp for markedskreftene til tider medført både brå og store skift i valutakursen.

Norges Bank har også tidligere påpekt at erfaringene med valutaintervensjon er dårlige.

Vil roe markedet

Hvilken nivå som skal til for at sentralbanken tar grep er umulig å si, og Norges Bank har utallige ganger understreket at den ikke har noe mål for kronen, men at det er inflasjonsmålet som gjelder.

– Hvis Norges Bank allerede har intervenert, er det i så fall på grunn av at markedet ikke fungerer som det bør gjøre. De vil hjelpe markedet ved å dempe utslagene, og det trenger ikke nødvendigvis være et signal på at nivået i seg selv er feil, sier Knudsen.

Han tror Norges Bank prøver å komme til unnsetning ved å gi et signal for å roe markedet gjennom denne urolige tiden.

– Nå handler det på en måte om å gjøre kortsiktige grep for å holde hodet over vannet fra dag til dag.

– Hvis man intervenerer for å roe markedet, så er det bra, men samtidig kan man ikke holde på med det til evig tid, det er markedet som til syvende sist avgjør.

Handelsbanken vil ikke utelukke ytterligere kronesvekkelse hvis uroen tiltar og får enda større omfang.