Oljepengebruken har skutt i været: – Bør tvinges til å legge frem en plan

Sjeføkonom Øystein Børsum i Swedbank mener regjeringen bør tvinges til å legge frem en plan for fremtidig oljepengebruk. – Dette bør være del av et fast finanspolitisk rammeverk, sier han.

Fredag kom regjeringen med en ny krisepakke, som pumper nye milliarder inn i et skadeskutt næringsliv.

Oljepengebruken i 2021 er nå ventet på 363 milliarder kroner. Det er 50 milliarder mer enn opprinnelig anslått i oktober, og begynner å nærme seg fjorårets forbruk på 393 milliarder.

Kriseutgiftene tas fra Oljefondet, og det betyr at det blir mindre penger igjen til neste generasjon enn det ville ha vært uten coronakrisen. På sikt kan det gi behov for økte skatteinntekter.

Sjeføkonom Øystein Børsum i Swedbank etterlyser en langsiktig plan for hvordan oljepengebruken skal komme ned igjen i årene som kommer.

– Når oljepengebruken har blitt så viktig som den har blitt, og vi vet at vi med ujevne mellomrom vil havne over grensen, så bør regjeringen tvinges til å legge frem en plan for hvordan vi skal komme tilbake igjen på en mer moderat pengebruk, sier Børsum til E24.

– Jeg synes dette burde være del av et fast finanspolitisk rammeverk, at man burde legge frem en plan for hvordan man skal bruke penger fremover, legger han til.

Oljepengebruken i 2021 tilsvarer 3,3 prosent av Oljefondets verdi ved inngangen til året. Norske regjeringer har tradisjon for å følge handlingsregelen, som sier at den årlige oljepengebruken over tid skal holdes på under tre prosent av Oljefondets verdi, i håp om å bevare mest mulig av verdiene for fremtiden.

– Viktig for troverdigheten

Børsum foreslår at regjeringen utarbeider anslag for hvor mye oljepenger den venter å bruke i minst tre år fremover. Den bør også legge frem anslag for den økonomiske utviklingen, Oljefondets verdi og kronekursen for de neste tre årene, mener han.

– Regjeringen bruker ikke å se så langt frem, trolig fordi de ikke ønsker å binde opp Stortinget og fremtidige regjeringer. Men det er viktig for troverdigheten i politikken at regjeringen kan vise hvorfor den er forsvarlig og bærekraftig, sier Børsum.

En slik «oljepengebane» kan sammenlignes med rentebanen som Norges Bank jevnlig utarbeider. Rentebanen er et anslag på styringsrenten i de kommende årene, og skal bidra til forutsigbarhet i pengepolitikken. Børsum mener det samme trengs i finanspolitikken.

– Det vil bidra til en åpenhet og troverdighet rundt systemet, sier sjeføkonomen.

Ønsker finanspolitisk råd

Samtidig gjentar Børsum også et forslag han kom med i 2017, om et finanspolitisk råd etter modell av Sverige og Danmark, som kan vurdere hvordan regjeringen forvalter økonomien.

– Et slikt råd kan gi uavhengige innspill og utfordre politikerne til å tenke nytt, sier han.

Han mener det er ekstra betimelig å innføre et finanspolitisk råd og en plan for fremtidig oljepengebruk, fordi Norge nå bruker ekstra mye penger i forbindelse med coronakrisen.

– Hvis regjeringen må begrunne politikken sin, så blir det lettere for et råd å ettergå den, sier Børsum.

Fra 40.000 til 60.000 per innbygger

De siste årene har Oljefondets kraftige oppgang gjort det mulig for regjeringen å øke pengebruken mye, uten å bryte handlingsregelen. For ti år siden brukte regjeringen under 30.000 oljekroner per innbygger, og før coronakrisen var nivået på rundt 40.000 kroner per innbygger.

I coronaåret 2020 brukte regjeringen 68.000 oljekroner per innbygger over statsbudsjettet, og i år er pengebruken anslått til 63.000 kroner per innbygger.

Sammenlignet med nøytral oljepengebruk har krisen økt pengebruken med 240 milliarder, eller 370 milliarder hvis man regner med lavere skatteinntekter og økte trygdeutgifter.

«Alt annet likt bidrar merforbruket til at verdien av Statens pensjonsfond utland blir tilsvarende lavere, noe som innebærer et årlig tap av finansieringsbidrag fra fondet til statsbudsjettet på om lag 11 milliarder kroner i alle fremtidige år», skrev regjeringen i proposisjonen om krisepakken fredag.

Ifølge Oljefondet kan vi ikke forvente at veksten de siste årene fortsetter som før. Det kan bety at skatteinntektene må opp, eller at budsjettene må strammes inn.

Professor støtter ideen

Professor Ragnar Torvik ved NTNU støtter Børsums tanker om en plan for oljepengebruken.

– Det tenker jeg er fornuftig. Jeg har sittet i det finanspolitiske rådet i Sverige, og mener Norge også burde hatt et slikt uavhengig råd. I Sverige oppnevnes rådet av Riksdagen, sier Torvik til E24.

Torvik var med på å løfte frem ideen om et finanspolitisk råd etter finanskrisen i 2008, i en artikkel skrevet sammen med Egil Matsen og Gisle J. Natvik.

– Coronakrisen har gjort behovet for et finanspolitisk råd enda sterkere. Det gir en uavhengig gjennomgang av politikken, og råd om hvordan vi skal innrette oss. Dette er enda viktigere nå som mye av politikkutformingen skjer i nært samarbeid med dem som selv har nytte av tiltakene. Da er det viktig å få uavhengige innspill, sier han.

Torvik peker på at dagens regjeringspartier og Frp i 2011 støttet et Høyre-forslag om å etablere et slikt finanspolitisk råd.

– Men Ap som da satt i regjering sa nei, og forslaget ble nedstemt. Jeg ville forventet at de samme partiene ville etablere et slikt råd da de kom i regjering, men det gjorde de ikke, sier Torvik.

– Bruke de pengene vi har behov for

Mindretallsregjeringen får sine budsjetter gjennom i Stortinget med støtte fra Fremskrittspartiet. Finanspolitisk talsperson Sylvi Listhaug (Frp) synes ikke at regjeringen bør prioritere å legge planer for hvordan den skal stramme inn etter coronakrisen. Hun er mest opptatt av å bruke de pengene som trengs for å få folks liv tilbake.

– Så nei, det viktigste er ikke å lage en plan for å stramme inn nå, men sikre at familier og bedrifter som er hardt rammet av de økonomiske konsekvensene av pandemien kommer seg best mulig gjennom krisen, skriver Listhaug i en kommentar til E24.

– Tiden er ikke inne for å sitte og snu på krona. Vi skal selvsagt ikke ødsle, men bruke de pengene som vi har behov for, skriver Listhaug.

– En veldig god idé

Professor Annette Alstadsæter ved Handelshøyskolen NMBU sitter for tiden i Sveriges finanspolitiske råd, noe også norske økonomer som Steinar Holden, Hilde Bjørnland og Ragnar Torvik har gjort. Alstadsæter er enig i at regjeringen bør lage langsiktige anslag for oljepengebruken.

– Det er en veldig god idé. Sverige har også et slikt rammeverk med blant annet et utgiftstak. De har også et eget råd som skal passe på at regjeringen holder seg innenfor rammeverket, sier hun til E24.

– En viktig oppgave er da å vurdere om finanspolitikken er tilpasset konjunkturutviklingen og legger til rette for langsiktig vekst og bærekraftig sysselsetting. Dette rådet leverer sine vurderinger om den økonomiske politikken i en årlig rapport som får stor oppmerksomhet, sier hun.

Professoren mener at et finanspolitisk råd vil kunne bidra til økt offentlig budsjettdisiplin og til å synliggjøre hva offentlige tiltak koster for samfunnet.

– Det er viktig for den offentlige debatten å ha en uavhengig og åpen evaluering av både den økonomiske politikken og av de vurderingene som ligger bak, sier hun.