Svenskeraid på Bank Norwegian: Kan frigjøre over fire milliarder

Nordax kan utnytte snillere kapitalkrav i Sverige til å hente ut flere milliarder med «låste» kroner fra balansen til Bank Norwegian. - Resultatet av en feilslått norsk politikk, sier forbrukslånssjef.

Söta bror svikter i langrennssporet, men fortsetter å yppe seg på Oslo Børs. Først kom den svenske budkrigen om Entra.

Nå har den svenske forbrukslånsbanken Nordax lagt inn et bud på 17,8 milliarder kroner for sin langt større rival Norwegian Finans Holding, morselskapet til Bank Norwegian.

En viktig grunn til at Bank Norwegian er så attraktiv for den svenske konkurrenten, er ulike kapitalkrav for forbrukslånsbanker i Norge og Sverige.

Det mener Oddbjørn Berentsen, sjef for den norske forbrukslånsbanken Brabank.

Hvis Nordax overtar Bank Norwegian og gjør det om til en filial styrt fra Sverige, viser E24s beregninger at de kan frigjøre minst 2,5 milliarder kroner grunnet lavere kapitalkrav i Sverige.

I tillegg sitter Bank Norwegian med en kapitalbuffer på rundt 1,8 milliarder etter å ha avsatt til utbytte. Dermed kan nærmere 4,3 milliarder kroner i kapital frigjøres ved en utflagging.

– Dette viser den uheldige kapitalarbitrasjen som finnes mellom norske og svenske kapitalkrav. Dette er jo kapital som enten kan frigjøres etter hvert til utbytte eller videre vekst, sier Berentsen.

Han har kvalitetssjekket E24s beregninger, og mener de illustrerer norske bankers konkurranseulempe sammenlignet med utenlandske aktører som satser i Norge.

– I Norge har man ønsket robuste banker som skal stå godt imot økonomiske nedgangstider, men konsekvensen av særnorske regler ser vi nå ved at utenlandske aktører, som ikke er regulert av norske tilsynsmyndigheter, kan bygge seg opp på bekostning av de norske. Det er på mange måter resultatet av en feilslått politikk når det er så store forskjeller i kapitalkravene i Europa, sier Berentsen.

– En klar konkurransefordel

Forbrukslånsbankenes evne til å vokse er sterkt avhengig av hvor mye egenkapital eierne må stille bak hver utlånte krone, såkalt kjernekapitaldekning.

Finanstilsynets bekymring over nordmenns økende opptak av forbrukslån de siste årene har blant annet ført til at norske bankers krav om kjernekapitaldekning ligger betydelig over nivået ellers i Europa, og spesielt i forhold til i Sverige.

Mens Bank Norwegian hadde en kjernekapitaldekning på 22 prosent ved utgangen av 2020, hadde Nordax et tilsvarende tall på 16 prosent, og et regulatorisk krav på 11,6 prosent.

Bank Norwegian har et individuelt kapitalpåslag som settes av Finanstilsynet, såkalt Pilar 2-krav, på 5,8 prosent. For Nordax i Sverige er tilsvarende påslag 0,9 prosent.

– Dette er en klar konkurransefordel for Nordax i det norske markedet. Alt annet likt må de stille med mindre egenkapital per utlån, og oppnår dermed en høyere avkastning på egenkapitalen. Det innebærer i praksis både at de fremstår som mer attraktive for investorer, og at de kan ta lavere priser på utlån og i ytterste konsekvens utkonkurrere norske banker med sine lavere kapitalkrav, sier Berentsen.

Han påpeker at den frigjorte kapitalen fra Bank Norwegian vil i tilfelle gi en kombinert satsing med Nordax enda sterkere muskler til å øke utlånene i Norge.

Nordax-sjef Jacob Lundblad sier til E24 at det er for tidlig å si hvordan strukturen til et kombinert selskap vil se ut.

– For oss handler dette om å skape noe bedre for kundene ved å ta to ledende spesialistbanker i Norden og opprette den ledende spesialistbanken. Bank Norwegian og Nordax har komplementære produkttilbud med private lån, kredittkort, seniorlån og pantelån som vi sammen kan tilby enda flere kunder, sier Lundblad.

Reagerer på «kapitalarbitrasje»

Berentsen beskriver det som «synd» hvis Bank Norwegian blir overtatt av en utenlandsk aktør.

– Selv om muligheten til å frigjøre overskuddskapital selvfølgelig er attraktiv, så tror jeg Nordax primært ønsker å kjøpe Bank Norwegian fordi det er en veldig godt drevet bank, sier Berentsen.

Han beskriver selv norske forbrukslånsbanker som helt i det øvrige sjiktet i Europa, både med tanke på digitalisering og effektivitet, og at Bank Norwegian «har vært veldig dyktige».

– Dessverre er det også mye stigma knyttet til forbrukslån i Norge, og det har vært for mange uheldige episoder med lån til mennesker som aldri skulle fått det. Det må delvis bankene ta på egen kappe, men samtidig har vi ikke hatt noe godt verktøy for å luke ut disse tilfellene før innførselen av gjeldsregisteret i 2019, sier Berentsen.

Han har forståelse for norske myndigheters ønske om å opprettholde en robust norsk banksektor, noe som også fremstår som en fordel i et pandemi-rammet Europa.

– Men jeg synes det blir helt feil at utenlandske banker skal oppnå kapitalarbitrasje på denne måten ved å flytte konsesjonen fra Norge til et annet land. Resultatet er utflagging av norske banker, digital bankkompetanse og arbeidsplasser, sier Berentsen.

E24 har spurt Finanstilsynet hvordan det vil stille seg til et scenario hvor Nordax overtar Bank Norwegian og unngår norske kapitaldekningsregler ved å gjøre det om til en filialvirksomhet.

«Finanstilsynet kommenterer ikke forhold rundt enkeltforetak», skriver direktør for bank- og forsikringstilsyn Ann Viljugrein i Finanstilsynet.

Hun påpeker videre at EUs kapitalkravsregelverk er gjennomført i Norge.

«Norske banker er således underlagt et felleseuropeisk regelverk. Flere aktører i forbrukslånsmarkedet har etablert seg i Norge og har betydelig grensekryssende aktivitet i Norden. Disse kan søke om å få konsesjon i andre land de har betydelig aktivitet i», skriver Viljugrein, og legger til:

«Det er også adgang til å fusjonere med andre banker, gitt at nødvendige tillatelser til dette innhentes fra berørte myndigheter».