UVENTET URO: Brexit og Trump har overrasket alle dette året. Illustrasjon.

Foto: Jason Lee Reuters
Kommentar

Kommentar: Med valutaåret 2016 i bakspeilet

Uro har vi så sannelig fått, men ikke på den måten vi ventet.

Magne Østnor
Journalist
Publisert:

Ved inngangen til året som snart er over, preget usikkerheten og uroen markedene. Sterk dollar, renteheving fra Federal Reserve (Fed), kapitalflukt fra fremvoksende økonomier (Kina især), kraftig børsfall og flukt til trygge havner.

Vi la til grunn for våre prognoser at de fundamentale faktorene ville være retningsgivende for utviklingen, men samtidig at vi også ville se tilbakevendende uro med tilhørende markedsbevegelser.

Uro har vi så sannelig fått, men ikke på den måten vi ventet.

Det ble brexit. Og det ble Trump. 2016 var nemlig året da tiltroen til meningsmålinger fikk seg en alvorlig knekk. Vi trodde britene ville velge det kjente, og antatt best økonomiske beste utfallet. Og vi trodde Trump var uvalgbar med alle sine kontroversielle standpunkter. Så feil kan man altså ta.

Et knapt tiår inn i det sykliske oppsvinget etter krisen, trodde vi (igjen) at det var tid for å se høyere lange renter. Særlig i USA og Storbritannia. Og vel har vi fått en kraftig korreksjon i lange renter gjennom høsten, men først etter at lange renter falt videre gjennom første halvår. Så selv om rentene har steget kraftig i det siste, er fortsatt lang-rentene noe lavere enn vi ventet de ville være for et år siden.

Ei heller markedsreaksjonene etter årets overraskelser har blitt som spådd. Det tok markedene en uke å komme seg etter brexit. Det tok noen timer å komme seg etter Trump sin valgseier. Og det tok noen minutter etter den italienske folkeavstemningen før markedene hadde hentet seg inn igjen.

Vi mente sterke fundamentale forhold skulle bidra til at vi så et sterkere britisk pund og en sterkere svensk krone. I stedet overskygget henholdsvis brexit og den ekspansive pengepolitikken alt annet. Vi ventet fire rentehevinger fra Fed i år, og dermed sterkere dollar. Det har blitt med den ene hevingen i desember, og dermed har også dollaren styrket seg senere og mindre enn vi trodde. Det har dessuten medvirket til at vår antagelse om en svakere yen ikke har slått til. I stedet styrket yenen seg i første halvår da tiltroen til den ekspansive pengepolitikken sviktet og bedriftene sikret seg mot en mulig videre yenstyrking.

Heldigvis har vi også et par innertiere. Vi spådde at kronen ville styrkes fra rundt 9,70 i januar i år til 8,90 i januar 2017. Vel har det kanskje gått tregt. Vel har det gått i rykk og napp. Men den norske kronen har styrket seg. I takt med høyere oljepris. Slik vi trodde. Vi trodde dessuten den kinesiske yuanen ville fortsette å svekke seg, og etter at yuan mot dollar handlet rundt 6,60 i januar i år, er vi nær å nå prognosen vår for januar 2017 på 7,00.

Å si at vi vil få nok et år med periodevis uro 2017, er å slå inn åpne dører. Men vi er ikke mindre bekymret enn før, snarere tvert i mot. Det skal holdes presidentvalg i Frankrike, parlamentsvalg i Frankrike, Nederland og Tyskland og Storbritannia skal aktivere artikkel 50 og forhandle brexit-avtale i året som kommer. De geopolitiske spenningene er større enn på lenge, og Trump har potensiale til å eskalere konfliktnivået.

Selskapsgjelden er urovekkende høy i Kina og Fed-hevinger kan (igjen) gi uro i fremvoksende økonomier. Ukonvensjonell pengepolitikk har bidratt til å løfte prisene på finansielle aktiva til nye høyer, og her hjemme er husholdningene sårbare overfor potensielle korreksjoner i boligmarkedet.

Grunnsynet vårt ligger fast for 2017. De fundamentale faktorene vil gi retning. Ytterligere Fed-hevinger vil bidra til sterkere dollar, men denne dempes av en videre oppgang i oljeprisen og de negative konsekvensene av en sterk dollar på amerikansk økonomi. Høyere oljepris og en sentralbank som er svært tilbakeholdne med å kutte renten, skal bety noe sterkere norsk krone. Brexit-forhandlinger og underskuddet på driftsbalansen vil tynge det britiske pundet.