Forbrukerrådets søksmål: DNB-fond tapte mot eget indeksfond

Målet med et aktivt fond er «å slå» markedet det opererer i. Det klarte ikke fondet DNB Norge, som banken hevder ble aktivt forvaltet, fra 2010 til 2015. De ble slått av bankens eget indeksfond.

MARKEDET VANT: DNB hevder hardnakket at alle fondene de tilbyr som aktivt forvaltede faktisk er aktivt forvaltet. Men den dyrere, aktive forvaltningen er ingen garanti for at man slår bankens eget indeksfond.
  • Jan Lilleby
  • Marius Lorentzen
  • Ingvild Sagmoen
Publisert: Publisert:

– Nobody knows more than the market.

Ordene tilhører den 83-årige økonomien Burton G. Malkiel, tidligere professor ved Princeton University og forfatter av boken «A Random Walk Down Wall Street».

Forbrukerrådet og DNB står nå steilt mot hverandre etter at Forbrukerrådet mener DNB har lurt 150.000 kunder for nesten 700 millioner kroner. Tirsdag sendte Forbrukerrådet inn stevningen i gruppesøksmålet mot storbanken.

Sakens kjerne er at tre aksjefond som DNB har tilbudt, ifølge Forbrukerrådet, har blitt markedsført som aktivt forvaltet, mens de i realiteten var passive fond. DNB avviser på sin side dette.

Målet med et aktivt fond er «å slå» markedet, det vil si å skape høyere avkastning enn den generelle markedsutviklingen i det markedet fondet opererer i. Dette innebærer at forvalterne må jobbe aktivt, noe som gir høyere gebyrer.

I andre enden av skalaen har man såkalte indeksfond, der datamaskiner styrer fondet slik at det følger den generelle utviklingen i det aktuelle markedet tettest mulig. Dette gir svært lave forvaltningskostnader, men man har altså ingen som aktivt tolker markedsutviklingen.

Gjennom årene har diskusjonen gått om aktive fond gir noen nevneverdig meravkastning eller ikke, men flere er skeptiske til dette, særlig hvis man regner inn de høyere gebyrene.

Taper mot eget indeksfond

E24 har sett på ett av de tre fondene Forbrukerrådet saksøker DNB for, og om dette har klart «å slå» markedet.

Vi har tatt for oss fondet DNB Norge, og stilt det opp mot DNBs eget indeksfond, DNB Norge Indeks, og i tillegg den såkalte fondsindeksen på Oslo Børs.

DNB Norge består egentlig av flere fond, avhengig av hvor mye man setter inn, og vi har valgt fondet uten krav om minstetegning på flere millioner kroner.

Resultatet viser at DNB Norge ikke har klart å levere noe bedre enn bankens eget indeksfond, som er langt billigere.

I den aktuelle perioden kostet det i snitt 0,3 prosent å ha pengene i indeksfondet, og 1,8 prosent i det aktive fondet, ifølge stevningen fra Forbrukerrådet. Nå er prisen senket til 1,4 prosent for DNB Norge-fondet (eller lavere hvis man setter inn flere millioner).

Les også

Dette svarer DNB på Forbrukerrådets søksmål

Mange prosent på få år

DNB har siden 25. august 2010 operert et indeksfond som dekker det norske markedet. Siden oppstarten og frem til 1. januar 2015 hadde indeksfondet en avkastning på 64,27 prosent.

Det er nesten ti prosentpoeng høyere enn fondet DNB Norges avkastning på 56,96 prosent i samme tidsperiode. Dette er før man regner med forskjellene som gebyrene utgjør for avkastningen. Den reelle forskjellen i avkastning blir langt større over tid fordi indeksfondene har mye lavere gebyrer.

Ifølge DNBs nettsider er indeksfondet satt opp for å etterligne utviklingen på Hovedindeksen, mens DNB Norge-fondet hovedsakelig investerer i selskapet som er notert i Norge eller som er hjemmehørende i Norge.

DNB Norge-fondet kan også investere opp mot 20 prosent i utenlandske selskap, nettopp for å gi forvalterne mulighet til å skape meravkastning.

Til tross for denne muligheten har ikke det aktive fondet klart å slå indeksfondet i perioden på nesten fem år.

(Saken fortsetter under bildet.)

INDEKS VANT: DNB har siden 25. august 2010 operert et indeksfond for det norske markedet. Siden oppstarten og frem til 1. januar 2015 hadde indeksfondet en avkastning på 64,27 prosent (i grønt), mot DNB Norges avkastning på 56,96 prosent (i rødt). Som grafen viser har indeksfondet levert bedre resultater lenge.

Leverer svakere enn fondsindeks

DNB bruker selv Oslo Børs’ fondsindeks som referanse for resultatene til DNB Norge på sine nettsider.

E24 har sett på utviklingen i denne indeksen i perioden som er omfattet av gruppesøksmålet til Forbrukerrådet.

Fra 1. januar 2010 til 1. januar 2015 har denne fondsindeksen steget 57,3 prosent. Nok en gang blir DNB Norge-fondet slått. Fondet steg 44,27 prosent i samme periode.

(Saken fortsetter under bildet.)

TAPER MOT EGEN BENCHMARK: DNB bruker selv Oslo Børs’ fondsindeks som benchmark for resultatene til DNB Norge på sine nettsider. Her ser du utviklingen mellom indeksen (i grønt) og DNB Norge (i rødt) i perioden Forbrukerrådet har saksøkt DNB for. Mens indeksen hadde steget 57,3 prosent hadde DNB Norge-fondet steget 44,27 prosent.

Blir ikke saksøkt på grunn av avkastningen

De to andre fondene som Forbrukerrådet saksøker DNB for, i tillegg til DNB Norge, er DNB Norge I og Avanse Norge.

Det er imidlertid ikke avkastningen i seg selv som har fått Forbrukerrådet til å gå til søksmål på vegne av flere hundre tusen nordmenn. Det er prisen DNB har tatt for å forvalte pengene.

Forbrukerrådet mener kundene ikke har fått det fondsproduktet de ble lovet, fordi det ikke skal ha vært noen reell aktiv forvaltning.

– Hvis du bestiller blåfinnet tunfisk (eksklusiv fisk journ.anm.) på restaurant og får servert makrell, så hjelper det ikke å si at kunden ble mett, sier fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, til E24 etter at DNB sendte ut en kommentar til søksmålet tirsdag.

Forbrukerrådet har regnet seg frem til at kundene har betalt nesten 537 millioner kroner for mye i gebyrer, sammenlignet med forvaltningskostnaden for et indeksfond.

De krever nå dette beløpet tilbake for kundene.

I tillegg krever de tilbake den ekstra avkastningen kundene ville fått med det lavere gebyret fra indeksfondet, gitt at det ville blitt stående på kundens konto og gitt avkastning.

Til sammen utgjør det totale beløpet 690 millioner kroner.

DNB: – Viser at det er aktivt forvaltet

I en kommentar til dette sier DNB følgende:

– At fondet avviker fra indeksen, viser jo at dette har vært et aktivt forvaltet fond – og ikke et indeksfond, som Forbrukerrådet hevder, sier DNB-informasjonsdirektør Even Westerveld til E24.

– Som vi har sagt hele tiden, er vi ikke fornøyde med avkastningen til DNB Norge-fondet de siste fem årene. Vi skulle selvfølgelig helst sett at vi hadde klart å slå indeksen i denne perioden.

Westerveld fremhever at DNB Norge har «faktisk klart å levere merverdi etter kostnader i 25 av de 60 månedene» Forbrukerrådet har saksøkt banken for.

– Og ser man på hele 10-årsperioden som Forbrukerrådet først angrep, hadde fondet faktisk meravkastning på nær 4,5 prosent over indeks etter kostnader.

Dette svarer Forbrukerrådet

– Følger man DNBs definisjon her, finnes det ingen indeksfond i Norge. Også indeksfond avviker nemlig fra indeksen. Poenget er at de ligger svært nær indeks og vil alltid avvike litt. Faktisk har enkelte indeksefond vist større avvik fra børsindeksen enn DNBs påståtte aktive fond i søksmålet, sier Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet.

Han tilbakeviser påstanden fra DNB om at fondet er aktivt forvaltet, og viser til at metoden som er benyttet utelukker DNB Norge som et aktivt forvaltet fond.

– Det er en anerkjent metode som brukes av finansbransjen, akademia og tilsynsmyndigheter i både inn- og utland. Metoden diskvalifiserer DNBs fond. DNBs fond ligger svært langt under grensene som er trukket opp, sier han.

Les også

DNB-topp kaller kundene late

Les også

- Norske boliglånskunder er dønn solide

Les også

Nordmenns tillit til DNB i fritt fall

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Forbrukerrådet
  2. DNB
  3. Fondssparing

Flere artikler

  1. Forbrukerrådet saksøker DNB på vegne av 180.000 kunder - bare åtte har klagd

  2. Dette strides DNB og Forbrukerrådet om

  3. – Delvis å føre kundene bak lyset

  4. Forbrukerrådet vant frem i ankesaken mot DNB

  5. Beskylder DNB for skapindeks-forvaltning: – Det har vært en tornefull vei