Derfor blir asiatiske toppsjefer så lei seg når krisen rammer

Når en skandale rulles opp i et japansk selskap, beklager sjefen med bøyd hode og fordreid ansiktsuttrykk. Dette er ikke bare spill for galleriet, mener eksperter.

I KJELLEREN: Kobe Steel-sjef Hiroya Kawasaki la seg flat da det ble avdekket uregelmessigheter i selskapet han leder. Kawasaki er ikke alene om en slik respons.

Foto: Toru Hanai Reuters
  • Anders Park Framstad
Publisert:

«Slik stopper du bilen hvis gasspedalen har kilt seg fast», lød overskriften hos VG i mars 2010.

Den japanske bilprodusenten Toyota hadde da sett seg nødt til å tilbakekalle rundt 8,5 millioner biler over hele verden grunnet «sikkerhetsproblemer».

Selskapets toppsjef, Akio Toyoda, blir kalt inn på teppet hos politikerne i Washington. Og under USA-besøket gjør 53-åringen noe uventet.

Han begynner å gråte.

Den siste tiden har lignende seanser funnet sted flere ganger i de østasiatiske landene – spesielt i Japan, der landets industrisektor har blitt rammet av flere skandaler.

Sist ut var styreleder og konsernsjef Hiroya Kawasaki i Kobe Steel, selskapet der det er avdekket juks med styrke- og holdbarhetsdata for metallprodukter.

Bilder av hans første møte med offentligheten etter at skandalen var et faktum, viser en mann som på alle måter legger seg flat – ikke kun med ord, men også med ansiktsuttrykk og fakter.

Kawasaki er tilsynelatende knust. Det ser ut som om han har det fysisk vondt, som etter et slag i magen, på en annen måte enn man ville forventet av en toppsjef i samme situasjon på våre breddegrader.

Saken fortsetter under bildet ...

INNRØMMER FEIL: Kobe Steels arbeidende styreleder Hiroya Kawasaki møter her offentligheten for første gang siden metallskandalen i selskapet var et faktum. Det var tilsynelatende en følelsesladet affære.

Foto: Reuters

– Har det vondt

Den emosjonelle reaksjonen når krisene inntreffer kan være relatert til de kulturelle tankene om omdømme og ære, bekrefter Ole Henæs. Han er regiondirektør for Asia hos Innovasjon Norge.

TVEKROKET: Konserndirektør Cho Hyun-Ah måtte forlate sin stilling som konserndirektør i Korean Air og ble senere dømt til fengsel for hendelsen kjent som «Nut rage incident».

Foto: Jung Yeon-je AFP

– Du er inne på noe der. Kulturelt er det å gå på nederlag svære greier, både forretningsmessig og personlig, sier Henæs.

– Hvorfor er det slik?

– Dette ligger i ryggmargen og er noe som går langt tilbake i kulturen – dette har ikke dukket opp i løpet av de siste årene – og det er noe av det vi forbereder norske bedrifter på, sier han.

Henæs mener at toppsjefenes forvridde ansiktsuttrykk er et uttrykk for at de faktisk har vondt, ikke kun for at de ønsker å gi inntrykk av at de har det.

– De har det genuint vondt. Dette er ikke påtatt og ikke noe skuespill, det er ekte, sier han.

Akseptert å legge seg flat

Kristin Rygg har forsket og undervist i japanske studier ved Norges Handelshøyskole i en årrekke, og er ikke overrasket over de sterke følelsene som er i sving.

– Dette er nokså typisk. Toppsjefen er ansvarlig når noe sånt skjer og kan ikke skylde på noen andre. Da velger man å unnskylde seg – dette gjelder både politikere og i næringslivet – og man legger seg virkelig flat. Man ser det nesten fysisk, sier hun, og forteller at det også er vanlig å unnskylde seg på vegne av sine undersåtter og sine barn.

Det er verdt å påpeke at bukking, som har etterfulgt de emosjonelle offentlige selskapsseansene, i seg selv er vanlig i japansk kultur. Bukking er såpass vanlig at folk flest ikke tenker på det som å legge seg flat.

Det er imidlertid bukking og bukking: Sammenhenger der alle bukker i et langt, 45-graders bukk, regnes ifølge Rygg som svært høytidelige.

Saken fortsetter under bildet ...

UTENOM DET VANLIGE: Dype, felles bukk tys til i spesielt høytidelige sammenhenger. Her er det styrelederen og konsernsjefen hos luftputeprodusenten Takata som møter offentligheten etter å ha søkt konkursbeskyttelse.

Foto: Kazuhiro Nogi AFP

Hun tror de triste faktene handler om både indre smerte og om et ønske om å fremstå som angrende.

– For det første har japanere har en identitet som er veldig sterkt knyttet til firmaet sitt. I de aller fleste tilfeller har de begynt der rett etter universitetet, har jobbet der hele livet og har gått gradene. Da føler de nok personlig på tapet. Samtidig er det en akseptert ting i Japan å legge seg flat, sier hun.


minE24 gir deg alleøkonominyhetene på ett sted. Les mer og last ned her!

– Ikke kjempelurt

Ole Henæs i Innovasjon Norge forteller at det ikke kun er i de høyeste lagene i samfunnet at den typen kulturelle mekanismer som beskrives i denne saken gjør seg gjeldende.

– Når vi skal ut i verden må vi være oppmerksomme på hva som møter oss. Dette er på toppnivå, men det er ikke bare toppsjefene som er opptatt av dette med æressaker og av å ikke miste ansikt. Ære er stikkordet her, sier han.

Tvert imot er dette noe alle som gjør forretninger i regionen bør være bevisst på.

– Når man har forhandlinger eller samtaler, også på lavere nivåer, bør man ikke navigere disse slik at menneskene på motsatt side av bordet blir presset opp i et hjørne. Da gjør man situasjonen vanskelig, og de risikerer å miste ansikt. Det er ikke kjempelurt om man ønsker å oppnå noe på lengre sikt, sier Henæs.

Han understreker at det å vise hensyn ikke er tilsvarende som å være svak i forhandlingene. Og han mener at nordmenn som oftest lykkes.

– De som reiser ut vet som regel at de må være oppmerksomme på at de skal ut i den store verden, og jeg synes generelt folk er ganske flinke til å ha antennene ute, sier han.

– Ble overveldet

Etter at Toyota-toppsjefen måtte stå skolerett i Washington, gikk bildene av ham verden rundt og ledet til en lang debatt rundt hans opptreden.

VERDENSKJENT: Dette bildet av Toyota-sjef Akio Toyoda gikk verden rundt etter at 53-åringen begynte å gråte under et USA-besøk.

Foto: Jose Luis Magana AP

Noen mente det var snakk om krokodilletårer, mens andre lot seg røre.

Uttrykket «otoko naki» ble trukket frem. Dette betyr noe sånt som «mannegråt», og fortrinnsvis av den typen som finner sted uten at den gråtende mister sin maskulinitet.

Toyoda, på det aktuelle tidspunktet 53 år gammel, barnebarnet til selskapets grunnlegger og leder for et sekssifret antall ansatte over hele verden, har i etterkant forklart gråtingen slik overfor Wall Street Journal:

Underveis til USA var det han hadde i tankene å beskytte de amerikanske Toyota-ansatte, men da han fikk truffet dem og snakket med dem ansikt til ansikt, innså han at det var motsatt.

At det var de 200.000-Toyota-ansatte som beskyttet ham.

– Da jeg innså dette – kanskje USA ikke forstår – ble hjertet mitt overveldet av følelser, og jeg gråt, sa Toyoda.

Les også

Skandalene som har gitt grobunn for koreansk børsrally

Les også

Kilder: Nissan har jukset med kvalitetsinspeksjoner i 20 år

Les også

Metallskandalen vokser i Japan

Her kan du lese mer om

  1. Japan
  2. Sør-Korea
  3. Kina
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Metallskandalen vokser i omfang - 14,2 milliarder forduftet fra Kobe Steel

  2. Betalt innhold

    Tidligere XXL-sjef i åpenhjertig intervju med E24: – Jeg skal ikke bli toppleder igjen. Det er helt sikkert

  3. - Historiens største aksjekollaps

  4. Annonsørinnhold

  5. Japan-børsen rister av seg tapsrekke

  6. Hydro-sjefen venter strammere marked: Så stor er Kina-effekten