Nordea endrer strategi: Tror børsfesten vil flytte seg fra USA til Europa
Mens det amerikanske aksjemarkedet er i ferd med å miste momentum, er vekstpotensialet i Europa enormt, mener Nordea Wealth Management, som endrer aksjestrategi.
Europa har lagt bak seg noen år preget av resesjon, stor arbeidsledighet, lav aktivitet og frykt for økt populisme.
Men nå peker flere av pilene i riktig retning, samtidig som risikoen for at populistiske og EU-skeptiske partier skal overta makten i toneangivende eurosoneland med det første, er kraftig redusert.
Det gjør at Nordea Wealth Management endrer sin anbefalte aksjestrategi og satser mer på europeiske aksjer.
I sitt Markedssyn for juni 2017, øker banken anbefalingen om å være overvektet i Europa fra 5 til 10 prosentpoeng, til fordel for en tilsvarende økt undervekt i USA.
Det betyr at strategene anbefaler en andel på 35 prosent i Europa og 30 prosent i USA.
Kraftig vekst
Årsaken til at banken nå øker til «dobbel overvekt» i europeiske aksjer, dreier seg om flere ting, forteller strateg Ingvild Borgen Gjerde i Nordea Wealth Management.
– For det første dreier det seg om at vekstutsiktene i Europa er så bra som de er, og at inntjeningen til selskapene vokser mye sterkere enn i USA og i verden for øvrig. Det er det viktigste for utviklingen på sikt.
Hun viser til at veksten i europeiske selskapers inntjening var på hele 24 prosent i årets første kvartal.
(Saken fortsetter under bildet..)
Det er også mye snakk om at vekstmomenumet er i ferd med å avta globalt, men det ser ikke ut til å være tilfelle i Europa. Det skyldes blant annet at eurosonen kun relativt nylig har kommet ut en kriseperiode, og derfor er i en tidligere vekstfase.
– I Europa er det oppspart etterspørsel gjennom mange år med veldig svak vekst og høy arbeidsledighet, samtidig som det er interne drivere som kan støtte veksten fremover. Det har også USA, men der har det vært en oppgangskonjunktur i åtte år, påpeker Nordea-strategen.
Risiko blåst bort med Macron-seier
Dessuten har frykten for en eurokrise nesten forsvunnet etter at sentrumskandidat Emmanuel Macron vant presidentvalget i Frankrike, og dermed hindret EU-motstander og høyrepopulist Marine Le Pen fra å innta Elysée-palasset i Paris.
– Frykten har avtatt markant. Det er ikke en faktor som driver markedet i særlig stor grad lenger. Ja, det kan bli nyvalg i Italia, og populistiske partier kan gjøre det sterkt, men det er ikke et scenario man frykter like mye, sier Gjerde.
Kilder: Trump trekker USA ut av Parisavtalen
Det siste året har brexit, frykten for en italiensk bankkrise og valgene i Frankrike og Nederland bidratt til å legge en demper på europeiske aksjer.
– Vi har sett en kapitalflukt ut av Europa, og det er naturlig når du tror det er en liten sjanse for at det kan bli krise. Men nå ser vi at investorene er på vei tilbake. De har egentlig flokket til europeiske aksjer siden første runde i det franske presidentvalget, sier hun.
– I den grad man kan snakke om at det er en politisk risiko, så er den større i USA enn i Europa. Og det er noe vi ikke har sett de siste tiårene, sier hun.
Økt politisk risiko i USA
I USA, der Nordea nå anbefaler å doble undervekten på aksjene, har imidlertid nøkkeltallene overrasket på nedsiden i det siste.
Veksten er riktignok fortsatt i et godt driv, og selskapenes inntjeningsvekst i første kvartal var den sterkeste på seks år.
Hevder redningsavtale er nær for verdens eldste bank
Samtidig påpeker Nordea at verdsettelsen av amerikanske aksjer er svært høy, med lite potensial for meravkastning fremover.
– Amerikanske aksjer veldig høyt priset, og for at det skal være mer giv og mer oppsidepotensial, må inntjeningsveksten opp, sier Gjerde, som dessuten mener at det nå er større politisk risiko i USA enn i Europa.
De amerikanske aksjemarkedene har gått frem på forventninger om en skattereform og andre stimuli, som president Donald Trump lovet i valgkampen.
Men det har man fullstendig mistet troen på. Og det gjør at man må langt for å finne positive drivere, ifølge Nordea-strategen.
– Det er også der risikoen med det vi gjør nå ligger. Det gjør oss eksponert dersom det faktisk kommer en positiv overraskelse.