Nordea: Kamp om arbeidskraft gir høyere lønnsvekst

Nordea regner med at mangel på arbeidskraft vil kunne bli en utfordring i mange bransjer allerede i år. Dermed ser de for seg en økende kamp om arbeidskraft, og høyere lønnsvekst.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix
Publisert:,

– Mangel på arbeidskraft kan bli den største utfordringen i mange næringer, skriver Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce i konjunkturrapporten økonomiske utsikter.

Den økende kampen om arbeidskraft, og gode tider i den oljerelaterte delen av næringslivet, tror Nordea kan føre til høyere lønnsvekst.

For 2018 ser lønnsveksten ut til å havne på like under 3 prosent, opp fra 2,3 prosent i 2017.

Nordea regner med at lønnsveksten i år vil ende opp på over 3 prosent, og at den kan tilta ytterligere, til 3,7 prosent, i 2020. De tror på denne veksten på tross av muligheten for at LO og NHO skulle lykkes i å holde igjen noe.

Les på E24+ (for abonnenter)

Et urovekkende brev fra «orakelet fra Boston» får praten til å gå i Davos

Høyere yrkesdeltagelse

Kampen om arbeidstagere tilsier også at veksten i sysselsettingen i Norge holder seg sterk. Nordea tror den vil ligge godt over veksten i befolkningen i arbeidsdyktig alder.

– Gapet vil dekkes dels av lavere arbeidsledighet og dels av økt yrkesdeltagelse, skriver Bruce.

Sysselsettingen øker nå med om lag 40.000 personer i året, mens befolkningen i yrkesaktiv alder øker med 20.000 personer.

Sjefanalytiker Nordea Markets, Eric Bruce

Foto: Frode Hansen VG

– Det er en risiko for at det blir mye tydeligere signaler om knapphet på arbeidskraft, og utsikter til høyere lønnsvekst enn vi venter. Da kan Norges Bank gå raskere frem for å hindre for høy lønns- og prisvekst, skriver Bruce.

Uroen i de globale finansmarkedene, lavere oljepris og nedjusterte vekstanslag i verden har ikke endret synet til Nordea Markets på norsk økonomi vesentlig.

Les også

Ekstraregning for næringslivet: Disse rammes av den rekorddyre strømmen

Vekstdriveren olje

De skriver at veksten i eksporten fra fastlandet kan bli noe lavere, og at lavere oljepris kan dempe veksten noe på sikt, men at det ikke er nok til å hindre en relativt sterkt vekst drevet av oppgang i oljerelaterte næringer.

For de tror at oljen vil være en vekstdriver i årene som kommer. Nordea Markets har oppjustert anslaget for oljeinvesteringene i 2019, basert på undersøkelser av investeringsplaner i oljeindustrien. De tror investeringene flater ut i 2020, men at ringvirkningene av økt aktivitet, god lønnsomhet og høy sysselsetting i de relaterte næringene vil bidra positivt også til neste år.

De regner også med at de oljerelaterte næringene vil være en av vekstdriverne for fastlandsøkonomien. I tillegg vil også det private forbruket være med på å drive veksten.

– For de aller fleste vil lønnsinntektene stige mye mer enn renteutgiftene de kommende årene. Tiltagende inntektsvekst tilsier tiltagende forbruksvekst, skriver Bruce.

Les også

Regjeringens boligskattelette møter økonom-motstand

Strømprisene

For selv om forbruket den siste tiden har vært overraskende svakt, tror Nordea på bedring etter hvert.

– Den beste forklaringen er den kraftige prisveksten på strøm har trukket inn mye kjøpekraft, skriver Bruce, og legger til at dette kan føre til relativt svake forbrukstall også i 2019.

Men han poengterer at det er liten sannsynlighet for at strømprisen skal fortsette å vokse med 30 prosent i året.

Selv om Nordea Markets ikke tror at den globale uroen slår inn over norsk økonomi i betydelig grad, så tror de at det kan føre til at Norges Bank vil gå forsiktig fram i rentesettingen.

– Vi anslår bare to renteøkninger i år og to til neste år. Det betyr at renteøkningene kommer i et svært moderat tempo etter historiske standarder, skriver Bruce.

Risiko opp og ned

Selv om handelskrigen, kraftigere nedbremsing internasjonalt, finansiell uro og fallende oljepris kan slå inn og gi et svakere bilde av norsk økonomi, påpeker Bruce at det også er flere forhold som kan overraske og dra bildet i den andre retningen.

Han trekker særlig frem tre bremser som er i ferd med å snu, og kan gi en kraftigere oppsving enn ventet.

Disse tre bremsene er at boligbyggingen har falt relativt kraftig, veksten i energiprisene har trukket kjøpekraften ned og at oljeinvesteringene ikke ennå har gitt store positive bidrag.

Om dette snur, kan Norges Bank reagere med raskere renteøkninger, tror Bruce.

Les også

Topp-økonom slakter regjeringens oljepengeforslag: Klart i strid med budsjettreglene

Les også

DNB Markets: Venter globalt tilbakeslag i 2021

Les også

Rapport: Gapet mellom verdens rikeste og fattigste øker

Her kan du lese mer om