Veddemålene mot gigafond stuper: – Bobletendenser

Shortingen av verdens største børsnoterte fond, som følger den brede S&P 500-indeksen, har falt til «ekstremt» lave nivåer på nyåret. – Liten tvil om at det er bobletendenser i finansmarkedet, sier Danske Bank-strateg.

En måte for investorer å eksponere seg mot utviklingen i aksjemarkedet er ved å investere i børsnoterte fond, kalt ETF’er.

I verdens største ETF, amerikanske «SPDR S&P 500 ETF Trust», mer kjent som «SPY», holder riktignok markedet seg for det meste langt unna å satse penger på kursfall, kalt shorting, om dagen.

Shortinteressen i det børsnoterte gigantfondet har den siste tiden rast til kun to prosent av de utestående aksjene, som er svært lavt sammenlignet med nivået de siste ti årene.

Det viser tall fra IHS Markit, omtalt av analyse- og nyhetsbyrået Bloomberg.

Tilbake i april i fjor var veddemålene mot det børsnoterte fondet, som er på hele 334 milliarder dollar, på sitt høyeste på flere år, ifølge tidligere tall fra analysebyrået S3 Partners.

– Bobletendenser

Fallet i shortinteressen skjer samtidig som den brede amerikanske børsindeksen S&P 500, som «SPY» følger, har steget kraftig fra coronabunnen og ligger rundt rekordnivåer.

Utviklingen i veddemål mot enkeltaksjer og ETF’er brukes gjerne som en temperaturmåler på stemningen aksjemarkedet. Lave negative veddemål anses som et tegn på at investorene venter videre kursoppgang.

– Selv om vi ikke mener det er en generell boble under oppseiling, er det liten tvil om at det er bobletendenser i deler av finansmarkedene, sier sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank til E24 om short-tallene.

– Ekstremt lav interesse for å posisjonere seg mot kursfall i amerikanske aksjer i verdens største børsnoterte indeksfond sammenfaller også med tilsvarende ubalanse andre steder. Eksempelvis i forholdet mellom de som sikrer seg gjennom opsjonsmarkedet mot kursfall relativt til de som er posisjonert mot kursoppgang, den såkalte put/call-ratio, eller gjennom bull/bear-spread, fortsetter han.

Sistnevnte viser investorenes forventninger til aksjekursene fremover. Denne indeksen er nær høyeste nivå siden januar 2018.

Tesla-feber

Lie viser også til «ekstrem kursoppgang» i flere såkalte «penny stocks» i USA, som er små selskaper med liten omsetning, men som har steget massivt på kort tid - gjerne uten signifikante nyheter fra selskapet.

Han trekker også frem den elleville børsveksten i elbilprodusenten Tesla, som er opp over 1.000 prosent de siste 13 månedene og nå er blant de største selskapene i den brede S&P 500-indeksen.

– Nå prises selskapet til 211 ganger forventet inntjening, sier Lie om Elon Musk-selskapet som fortsatt ikke tjener store penger.

– Grådigheten øker

Lie forklarer at risikoviljen i aksjemarkedet nå drives av flere faktorer, blant annet «positive vaksinenyheter og utsikter til masseimmunitet».

– Dermed har en potensiell historisk vekstrekyl fra andre kvartal løftet etterspørselen etter aksjer, som med styrket inntjeningsvekst i mange tilfeller kan forsvare den høye prisingen. Ettersom det fortsatt er over 17.000 milliarder dollar av obligasjoner med negativ løpende renteavkastning globalt og sentralbankene varsler nullrente i lang tid, har investorene heller ikke så mange andre steder i plassere pengene, spesielt ikke i en tid der inflasjonsforventningene også løftes, forklarer Lie.

– På det psykologiske planet øker grådigheten blant mange investorer når man allerede har opplevd høy avkastning de foregående månedene eller man opplever misunnelse på andre som har vært med på himmelferden og man selv hiver seg på for å ta del i oppgangen, legger han til.

Danske Bank mener det er gode grunner til moderere avkastningsforventningene sine.

– 2020 ble et annus horribilis for verdensøkonomien, men et svært godt år for store deler av aksjemarkedene. 2021 kan bli et langt bedre år for økonomien, men kanskje et mindre spennende år for aksjer. Vi forventer to til syv prosent avkastning for globale aksjer i 2021, målt i euro, sier Lie.