Norges Bank i ny rapport: – Digital kriminalitet mot finansforetakene er økende

Sentralbanken mener også at drift av samfunnskritisk infrastruktur bør skje i Norge, for å unngå svikt som kan få konsekvenser for samfunnets evne til å dekke befolkningens grunnleggende behov.

  • Hanna Ghaderi
Publisert:

Norges Bank vurderer at den finansielle infrastrukturen er sikker og effektiv. Det har vært få avvik i senere år og systemet har vært stabilt gjennom coronaviruspandemien.

Antallet cyberangrep øker, og metodene angriperne bruker er i stadig endring, skriver Norges Bank.

I den ferske rapporten Finansiell Infrastruktur 2020 skriver sentralbanken at de derfor sammen med Finanstilsynet har besluttet at det skal utarbeides et forslag til rammeverk for testing av cybersikkerheten i bank- og betalingssystemet i Norge.

– Det er bred politisk enighet internasjonalt om at motstandsdyktigheten mot cyberangrep i den finansielle sektoren bør bedres. Den digitale kriminaliteten mot finansforetakene er økende, og målrettede angrep skjer kontinuerlig, står det i rapporten.

14 av 17 positive

Et vellykket angrep på den finansielle infrastrukturen kan medføre at kunder ikke får gjennomført sine betalinger og tap av store verdier. Et vellykket angrep kan også innebære at sensitiv informasjon kommer på avveie eller blir manipulert.

Norges Bank og Finanstilsynet sendte et felles høringsbrev til 17 aktører i finansnæringen høsten 2019, de 14 respondentene var «gjennmgående positive», men flertallet understreket viktigheten av at rammeverket tilpasses norske forhold.

Rammeverket vil være basert på et annet sett regler kalt TIBER-EU som er utarbeidet av den europeiske sentralbanken. Disse reglene er retningslinjer for testing av finansielle institusjoners evne til å oppdage, beskytte seg mot og håndtere avanserte cyberangrep.

Les også

Etter krisen må oljepengebruken kuttes: – Som å be hesten slutte å spise

– Kan få store konsekvenser

I betalingssystemet er driften av IKT-systemene i stor grad utkontraktert, også til utlandet. Norges Bank understreker at det for de enkelte foretakene kan være innenfor virksomhetens akseptable risiko, men at det samlet sett kan ha negative samfunnsmessige konsekvenser.

– Utkontraktering til utlandet kan føre til at den nasjonale evnen til drift, utvikling og oppfølging svekkes. Det kan også bli krevende for norske myndigheter å koordinere beredskapen hvis store deler av driften av kritiske funksjoner skjer fra et annet land.

På bakgrunn av dette ønsker Norges Bank derfor at myndighetene skal definere tydelige krav til hva som er tilstrekkelig nasjonal styring og kontroll med samfunnskritiske funksjoner.

– Norges Bank mener driften av samfunnskritisk infrastruktur på betalingsområdet bør skje i Norge, subsidiært at det etableres operative beredskapsløsninger i Norge som straks kan tas i bruk, står det videre i rapporten.

Her kan du lese mer om

  1. Infrastruktur
  2. Norges Bank
  3. Finanstilsynet

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    En bølge med arbeidsledige nordmenn kan være nådestøtet for små forbrukslånsbanker

  2. Ny finansavtalelov tar digitaliseringen baklengs inn i fremtiden

  3. Betalt innhold

    Slik rammer coronaviruset «bankenes akilleshæl»

  4. Annonsørinnhold

  5. Eksperter: Sterke grunner til å droppe kontantstøtten

  6. Norwegian og debatten om selskapets samfunnsnytte i Norge