Dette skjer denne uken: Resultatbonanza og makrotall

Den amerikanske resultatsesongen løsner ordentlig denne uken, med tall fra blant andre Apple, Facebook, Microsoft, Tesla og Amazon. Ellers er det nok av hendelser på hjemmefronten, i USA og Europa. 

KAN SKAPE URO: Dersom børslokomotivene skuffer denne uken, kan det skape stor turbulens i markedene.

Foto: RICHARD DREW AP
Publisert:

Denne uken er pakket til randen av resultater fra både norske og amerikanske børsgiganter.

På hjemmefronten skal Telenor i ilden på onsdag klokken 09.

I tillegg er det ventet at blant andre PGS, Borregaard, Europris og Sparebanken Vest vil rapportere selskapstall for fjerde kvartal 2018 denne uken.

Men over dammen er det virkelig tid for resultatbonanza – for etter at verdens største produsent av anleggsmaskiner, Caterpillar, slipper sine tall mandag, er det duket for Apple-resultat på tirsdag.

– Sesongen så langt har vært svak, med betydelige nedjusteringer over hele fjøla, sier sjeføkonom i Sparebank 1, Harald Magnus Andreassen, til E24.

Etter Apple begynner ballen å rulle for de amerikanske børslokomotivene. Onsdag kommer tall fra Facebook, Microsoft, Tesla, Alibaba, AT & T og McDonalds, og festen fortsetter torsdag, da blant andre Amazon, General Electric, H & M, Shell og MasterCard står for tur.

Til tross for at fredagen blir relativt rolig i forhold, skal både ExxonMobil og Chevron presentere sine tall før børsåpning i USA.

– Forventningene til USA er en inntektsvekst på 6 prosent, en god del ned fra 10 prosent som var opprinnelig ventet. Du kan si at en brems i global økonomi forårsaker nedjusteringen. Uansett blir det spennende, sier sjeføkonomen.

Les også: Kvartalsresultatene: – Dramatisk nedjustering av forventninger

Rapport etter rapport fra USA

I tillegg til selskapsrapporter, blir det mange viktige tall å se etter fra USA.

SJEFØKONOM I SPAREBANK 1: Harald Magnus Andreassen.

Foto: Sparebank 1

– Det skjer mye, sier Andreassen, og trekker aller først frem nedstengningen i USA, som tok slutt fredag kveld forrige uke.

Den delvise nedstengningen av amerikanske statsapparater førte til at flere rapporter ble utsatt, da 800.000 offentlige ansatte sto uten jobb eller lønn i perioden.

– Det er mulig vi får BNP-tall fra USA på onsdag, men det gjenstår å se hva vi får av data fra USA som følge av «shutdownen», sier han.

Dersom BNP-tallene for fjerde kvartal blir publisert som planlagt, venter Andreassen en vekst i den amerikanske økonomien på 2,6 prosent, ned fra 3,4 prosent i tredje kvartal.

Mandagens er spekkfull av amerikanske makrotall ifølge Nordnets finanskalender, men det gjenstår å se om tallene blir publisert, eller utsatt ytterligere som følge av nedstengningen. Andreassen holder en knapp på sistnevnte.

Les også: Frykter global vekstbrems: Spår flere negative resultatvarsler

Shutdown til tross, er det som vanlig duket for «månedens viktigste tall» på fredag. Der venter sjeføkonomen at 160.000 nye jobber ble skapt i januar, mot 312.000 for desember måned.

– Men skal jeg velge et tall fra arbeidsmarkedsrapporten, er det participation rate, altså hvor mange som melder seg på arbeidsmarkedet, som er den viktigste. Dersom flere melder seg til arbeid, kan den økonomiske oppgangen fortsette videre. Men dersom ingen melder seg, kan oppgangen i stor grad være over – så det blir spennende å følge med på, sier han.

I tillegg er det knyttet stor forventning til de amerikanske innkjøpssjefenes forventningsindeks (ISM), som indikerer aktiviteten i amerikansk økonomi.

– ISM falt fem prosentpoeng i desember, mot forventningen om uendret tall, som kjørte markedene rett ned. Ser vi et likt fall på nytt i januar, ville det vært et signal på en innkommende resesjon. Men det vi får er trolig en stabilisering, kanskje en liten oppside. Så det blir veldig spennende, sier Andreassen.

Det er også ventet PMI-tall fra Japan, Kina, Tyskland og eurosonen på fredag.

Fed diskuterer sine 4.000 milliarder dollar

Onsdag er det tid for et såkalt mellommåte for den amerikanske sentralbanken, hvor det ikke legges frem anslag for hverken økonomien eller rentebanen.

I stedet vil de sannsynligvis diskutere sin balanse, som består av eiendeler til en verdi på over 4.000 milliarder dollar, ifølge tall fra Danske Bank.

– Det har vært veldig mye tvil internt i Federal Reserve om hva som er det riktige å gjøre, sier Andreassen.

Han viser til at sentralbanken har begynt å selge seg ned for å minske balansen, som var en del av en krisepakke fra finanskrisens dager, men at de nå vurderer å stanse nedtrappingen.

– Jeg er overrasket over at de vil ha en så stor balanse som de nå har. Men det viser også at de ikke vil gruse økonomien med vilje, sier han, og hinter til konsekvensene i finansmarkedene som kan følge dersom sentralbanken velger å selge midlene sine for brått.

Sjeføkonomen venter ikke at Fed-sjef Powell melder om at balansen er kommet langt nok ned, og at de vil avslutte den kvantitative innstrammingen.

– Dersom man tenker taktisk, er det bedre å spare det kruttet til det står dårligere til i aksjemarkedet, sier han.

Les også: Kollapsen i Venezuela: Forbannelsen som gjør oljerike fattige

SENTRALBANKENES BALANSESTØRRELSE: Både den amerikanske sentralbanken (Fed), den europeiske (ECB) og den japanske sentralbanken (BoJ) har obligasjoner til tusenvis av milliarder i sin portefølje. Bare Fed har så vidt begynt å selge av sine eiendeler.

DANSKE BANK

– Kjempeviktig datapunkt for Norge

Også i Norge er det duket for PMI-tall.

– Men den er ikke viktig for Norge, fordi den er så volatil, sier Andreassen, og drar heller opp to andre hendelser som han anser som viktigere: Detaljhandelen og kredittveksten for desember.

– Detaljhandelen ble trukket opp i desember av «Black Friday», men det ventes fortsatt svak vekst i forbruket. Kredittveksten har også avtatt, og i november var den på sitt laveste på 20 år. Dersom det er mye kreditt taler det imot flere rentehevinger, påpeker han.

Men torsdagens tall på utlånsvekst i desember kan peke i motsatt retning for styringsrenten:

– Da får vi se konsekvensene av høyere renter. Hvis bankene sier at de ikke opplever at kundene er fraværende til å ta opp lån som følge av økte renter, vil det bane veien for videre rentehevinger. Et kjempeviktig datapunkt for Norge, mener Andreassen.