Tidligere forvalter om «pølsefinger»-tabber: – Ikke noen god følelse

På det meste ble 3.000 milliarder midlertidig barbert bort på børsene i et «flash-kræsj» i forrige uke. – Du føler deg ganske dum, sier rentestrateg om å gjøre såkalte pølsefinger-tabber på jobb.

Rentestrateg Lars Mouland i Nordea forteller at flere sikkerhetsmekanismer skal beskytte mot menneskelige feil i handelen med verdipapirer.
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert:

Citigroups pølsefinger-tabbe utløste et lynraskt børsfall og fikk ekspertene til å klø seg i hodet denne uken. Det føyer seg inn rekken av sjeldne, men dramatiske såkalte flash-kræsj.

– Det er ikke noen god følelse for å si det sånn, sier rentestrateg Lars Mouland i Nordea til E24.

Han handler ikke lenger direkte i markedet, men gjorde det i sin tidligere jobb som renteforvalter. Og feil kunne skje.

– Det hendte jo at man kjøpte når man skulle selge eller handlet litt feil instrument, men heldigvis ikke noe som fikk store konsekvenser. Man fant det fort ut og fikk ryddet raskt opp uten at det kostet for mye penger.

– Du føler deg ganske dum, sier han.

Les også

Børsdirektøren om sjokkfall: – Vi fikk stoppet aksjene som falt raskt

Tabben som ble gjort av en Citigroup-ansatt i London mandag i forrige uke, fikk konsekvenser for børser i hele Europa:

  • Uten noe som helst forvarsel falt nordiske børser brått klokken 09.57 mandag, før det tapte raskt ble hentet inn igjen.
  • På det verste var hovedindeksen på Oslo Børs ned 4,83 prosent, mens Stockholm-børsen, der fallet oppsto, var ned åtte prosent.
  • Det brede europeiske markedet var på det meste ned tre prosent, tilsvarende et verdifall på 300 milliarder euro, eller rundt 3.000 milliarder kroner.

Citigroup innrømmet feilen som bidro til de dramatiske minuttene, og også rammet norske småsparere.

– I dag morges gjorde en av våre tradere en feil da han la inn en transaksjon, skrev Citigroup i en uttalelse, ifølge Reuters.

– Foruroligende at det kan skje

– Det er et temporært papirfall som skjer, men dette kan ha dype og store implikasjoner for noen. Selv om det ikke var et veldig dypt fall var det likevel foruroligende at det fremdeles kan skje, sier førsteamanuensis Kjell Jørgensen ved BI.

Førsteamanuensis Kjell Jørgensen ved BI har forsket på handel utført av maskiner, kjent som algoritmehandel.

Han peker på at det opp gjennom historien har vært flere episoder med ekstremt raske børsfall. Tilbake i 2010 falt den amerikanske Dow Jones-indeksen med ni prosent på få minutter, en hendelse som ble kjent som et «flash crash».

– Det er rart at det fremdeles kan skje. For jeg tror man har lært litt, og folk har vært redd for dette så lenge. Jeg trodde mekanismene var såpass på plass at dette ikke kunne skje. Nå er ikke dette veldig alvorlig, men det er alvorlig nok.

Automatisert handel er en viktig årsak til at det lynraske børsfallet kunne spre seg fra det svenske markedet og videre til andre nordiske og europeiske børser, ifølge Jørgensen.

– Markedene er ekstremt integrert. Det har med den nye infrastrukturen vi har lagt opp til.

Jørgensen peker på endringene som kom med innføringen av nye finansmarkedsregler i Europa og USA, som hadde til hensikt å bryte opp de lokale børsmonopolene.

Les på E24+

«Flash-kræsj» og «fat-finger»: – En tastefeil med enorme konsekvenser

– Satt på spissen ble Equinor før bare handlet på Oslo Børs og kanskje på New York Stock Exchange, men nå handles den på 30–40 børser verden rundt. Det betyr at det må bygges opp et lynraskt nett med lynraske algoritmer som sørger for at prisingen er riktig og den samme på alle børser. Det er et lynraskt, intrikat nettverk.

Ifølge Jørgensen står algoritmehandel for mellom 80 og 90 prosent av handelen på børsene i dag.

Han peker også på stemningen i markedene.

– Jeg tror i tillegg markedene er ekstremt nervøse nå. Det skal ikke mange gnister til for at det trigger andre ting. Hvis det utløses noen store salg en plass og så hiver folk seg på.

Slik kan aksjefall spre seg

Rentestrateg Lars Mouland i Nordea trekker frem feil som kan bli gjort i handel med verdipapirer, for eksempel at man bommer på volum eller pris når ordren for kjøp eller salg legges inn.

– Så er det sånn at det ligger ordre i markedet. Hvis kursen er hundre ligger det kanskje kjøpsordre på 99,98 og videre nedover – med ulike volum.

– Hvis du selger mye vil du typisk treffe de ordrene som ligger nedover der. Hvis du selger så mye at tar ut alle ordrene som ligger der, kan prisen i teorien falle helt ned.

I et slikt tilfelle vil typisk børsens egen sikkerhetsmekanisme slå inn og innføre en pause i handelen, påpeker han.

Les også

Citigroup innrømmer at feil førte til sjokkfallet

Mouland forklarer at markedsaktører ofte handler aksjer som ligner på hverandre på forskjellige børser.

– Hvis du da ser at den ene aksjen faller veldig mye, virker den andre aksjen dyr – den du sammenligner med. Så da vil du kanskje selge den også. Sånn kan det spre seg – først innenfor samme børs og så mellom børser.

Hvis en megler for eksempel handler på en uvanlig børs, legger inn feil navn eller legger inn en større ordre enn normalt vil det vanligvis dukke opp en advarsel, forteller Mouland.

– Er det veldig mye større får man kanskje to, tre eller fire advarsler før man får sende gjennom. Problemet kan være hvis man har veldig mye advarsler på systemet. Så sitter man bare og trykker automatisk gjennom advarslene uten å se hva som står der.

– Opptatt av at det er frie markeder

Aksjesjef Thomas Breivik i DNB Markets forklarer hvordan et fall kan spre seg mellom markedene. Han understreker at han ikke kjenner detaljene i ordrene som ble lagt inn i det svenske markedet.

– Men hvis du forutsetter at ordrene ble lagt inn i alle de nordiske markedene, er det slik at det er digitale roboter som stiller priser i alle markeder. Det vi kaller elektroniske likviditetstilbydere, altså markedsaktører som jobber på digitale plattformer og stiller toveis priser i alle markeder for å tilby likviditet.

– Når de blir solgt aksjer i et marked må de avlaste den risikoen ved å selge aksjer i andre markeder. Hvis de for eksempel blir sittende med mange aksjer i Norden går de til de andre europeiske børser og forsøker å selge lignende type aksjer for å avlaste risikoen. Da har du en smitteeffekt.

Slike smitteeffekter skal det heller ikke være mekanismer for å hindre, fremholder Breivik.

– For vi er opptatt av at det er frie markeder. Hvis det oppstår prisforskjeller mellom markeder som investorer kan utnytte, er det en del av det som faktisk er jobben deres. Der hvor man kanskje kan etterlyse sikringer er der det startet. Vi har i våre systemer bygget inn sikkerhetsmekanismer for at ingen kan legge inn den type ordre som her ble lagt inn uten at man blir stanset.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Flash-krasj
  2. Oslo Børs
  3. Aksjer

Flere artikler

  1. Citigroup innrømmer at feil førte til sjokkfallet

  2. Betalt innhold

    Hvor stor pølsefinger trengs for at det skal få konsekvenser?

  3. Medier: Citigroup sto bak sjokkfallet på børs

  4. Betalt innhold

    «Flash-krasj» og «fat-finger»: – En tastefeil med enorme konsekvenser

  5. Markant nedgang på Børsen etter mystisk kollaps