Dette skjer denne uken: Risikovillige amerikanere kan styrke kronen

Norsk BNP har mest sannsynlig sunket, men inflasjonstall kan påskynde en ny renteheving.

Kapital som strømmer ut av USA og inn i risikable investeringer kan styrke kronen.
Dette skjer denne uken
  • Svein Olav Sæter
Publisert: Publisert:

5. januar vant Demokratene begge setene til Senatet i Georgia. Det gir Demokratene kontroll over Senatet, sammen med flertallet de allerede har i Representantenes hus.

– Det som skjer i markedet nå er at det vil fortsette å prise inn den blå bølgen og seieren til Biden, sier Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1.

Det har vært rundt tre handelsdager siden vinnerne ble kåret i Georgia, men Holvik tror ikke alle har tatt over seg konsekvensene enda.

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1

– Markedet driver og finner ut av hva det vil bety at Demokratene har kontroll i begge kammer, og sitter nå og regner ut og ser på hva effektene kan bli, sier Holvik.

Hun fremhever spesielt at partiet har lovet mye sterkere stimuleringstiltak, høyere skattlegging for en del store selskap og formuende og at de har varslet kraftige incentiv til en grønn omstilling og utbygging av infrastruktur.

Donald Trump godkjente en krisepakke på 900 milliarder dollar i romjulen. Demokratene hadde allerede i mai vedtatt en krisepakke på 3400 milliarder dollar i Representantenes hus, hvor de har flertall, uten å få den gjennom Senatet, hvor Republikanerne hadde flertall.

– Joe Biden vil nå få støtte til å gjennomføre mye av den politikken, selv om de mest radikale forslagene nok ikke går gjennom med et så tynt flertall, sier sjeføkonomen.

Les også

E24-podden: Investoren og fornybardirektøren om det grønne skiftet

Nye krisepakker i USA vil styrke kronen

En mer ekspansiv finanspolitikk vil merkes på markedet hovedsakelig gjennom effekten på rentene, ifølge Holvik.

Kronen kan styrke seg ved hvis amerikanerne blir mer risikovillige.

– Så mye stimulering vil gi økt inflasjonspress, og når sentralbanken har lovet å holde rentene uendret ut 2023 og ignorere inflasjon som skyter over inflasjonsmålet, så vil realrentene kunne bli kraftig negative i USA, sier hun.

Realrenten er renten man får hos banken minus inflasjonen. En rente på to prosent og en inflasjon på fire prosent vil gi en negativ realrente på minus to prosent.

– Det gjør at alle investorer begynner å bli veldig på jakt etter avkastning og de går etter mer spennende investeringsmuligheter. Det som alltid skjer da er at du får en kapitalutgang fra USA og en svak dollartrend, forklarer Holvik.

Hun forteller at lave realrenter kombinert med forsikringer mot nye kraftige nedturer og en kontraktiv pengepolitikk fører til at investorene tør å ta mer risiko. Da investerer de gjerne i råvarer, «emerging markets» og olje.

– Det motsatte så du i mars. Da strømmet kapitalen tilbake til USA på grunn av frykt. Men nå er det trygt og vi ser at de tør å ta mer risiko. Da går kapitalen ut, sier hun.

Kapital som strømmer ut av USA kan være gode nyheter for Norge. Holvik tror kronen kan styrke seg i et slikt scenario.

– Når dollaren svekker seg pleier oljeprisen å øke og det investeres litt mer i valuta som tjener på oppgang i råvarer og risikoappetitt, og det er den norske kronen.

Siden nyttår har kronen styrket seg rundt to prosent mot dollaren.

– Uken som kommer vil derfor være preget av den svake dollartrenden vi ser, og som kan ligge bak kronestyrkelsen vi også nå ser. Det kan bli spennende inn mot nøkkeltall som kommer i Norge.

På mandag kommer inflasjonstallet for desember i Norge, den såkalte Konsumprisindeksen.

– Hvis vi får et hopp i prisveksten så vil det styrke spekulasjonen om en tidlig renteøkning fra Norges Bank, sier Holvik.

Les på E24+

En sjeldent attraktiv aksje på en dyr børs

Utlånsundersøkelse kan avsløre norsk svakhet

På tirsdag kommer tall for norsk BNP i november. Nordea forventer en nedgang på 1,25 prosent og DNB venter 1,1 prosents nedgang sammenlignet med oktober.

– Vi har kommet inn i en ny nedstengningsfase, og vi ser det blir en mye svakere utvikling i fjerde kvartal, sier Holvik.

BNP-tallet blir fulgt av Norges Banks utlånsundersøkelse på torsdag. Det er en kvalitativ spørreundersøkelse om de ti største bankenes vurdering av etterspørselen etter lån.

Boligprisene steg i fjor med over åtte prosent.

– I og med at boligprisene stiger friskt skulle en tro det økt utlån, sier Holvik, og peker på at boligprisene steg 8,7 prosent i fjor. Økt antall boligkjøp resulterer gjerne også i økt antall boliglån.

Det er likevel lån til ikke-finansielle foretak som vil være mest interessant å se på.

– En ting som er diskutert er at når sentralbanken i USA og Europa kjøper opp lån og obligasjoner fra store bedrifter, så får bedriftene nærmest ubegrenset med lån til veldig lav rente. Det er et konkurransefortrinn opp mot de små norske bedriftene som må låne i bank, forteller Holvik.

Oppkjøpene i regi av den amerikanske og europeiske sentralbanken er det som kalles kvantitative lettelser.

– Det er svært få norske bedrifter som får låne med sentralbankene i utlandet. Det vil derfor være mest spennende å se på kredittveksten til bedrifter, og særlig små bedrifter. Hvis vi ser at de store globale får lett tilgang på kreditt, mens de små norske får mindre tilgang til kreditt, vil det være et problem for Norge, sier Holvik.

Les også

140.000 jobber forsvant i USA – alle var besatt av kvinner

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Dette skjer denne uken
  2. Christine Lagarde
  3. BNP
  4. Dette skjer denne uken
  5. Norges Bank
  6. USA
  7. Elisabeth Holvik

Flere artikler

  1. Dette skjer denne uken: – Ekstra spenning rundt inflasjonen

  2. Dette skjer denne uken: Alle øyne på inflasjonen i USA

  3. Dette skjer denne uken: Georgia-valg kan bevege markedet

  4. Dette skjer denne uken

  5. Dette skjer denne uken: Kan avsløre sterk uenighet i den amerikanske sentralbanken