DNB fulgte ikke opp 400 risikokunder: – Skjedde en glipp

Finanstilsynet refser DNBs arbeid mot hvitvasking, blant annet i Samherji-saken hvor banken ikke fulgte opp kunder med høy risiko. – Har beklaget på det sterkeste, sier DNB-sjefen.

FÅR REFS: DNB og konsernsjef Kjerstin Braathen får et gebyr på 400 millioner kroner fra Finanstilsynet.

Terje Pedersen / NTB
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert:

Finanstilsynet gir DNB et gebyr på 400 millioner og retter hard kritikk mot anti-hvitvaskingsarbeidet i landet største bank mandag.

Tilsynet har blant annet undersøkt hvordan DNB har håndtert kundeforhold til foretak i Samherji-konsernet, i kjølvannet av korrupsjonsanklager mot det islandske fiskeriselskapet.

DNB var en av Samherjis banker, men stengte ned selskapets kontoer i 2018. Økokrim startet etterforskning av DNB høsten 2019, men i februar i år henla statsadvokaten saken mot DNB.

Fulgte ikke opp risikokunder etter «glipp»

Finanstilsynet skriver i sin rapport at undersøkelsen «avdekket vesentlige mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsloven ved håndtering av kundeforholdene».

Tilsynet kritiserer også DNB for at banken informerte om at tidligere mangler var tatt hånd om i Samherji-saken, såkalte «oppryddingsprosjekter», uten at dette skjedde.

Et eksempel er at rundt 400 kunder som var definert som «høyrisikokunder», ble funnet i prosjektene. Men disse kundene ble ikke fulgt opp, ifølge tilsynet.

– I saken knyttet til de 400 kundene har vi vært åpne med tilsynet om at det skjedde en glipp i oppfølgingen. Det har vi selvsagt beklaget på det sterkeste. Det skal ikke skje i et så viktig arbeid, sier DNB-sjef Kjerstin Braathen til E24.

Les også

Næringsministeren kaller DNB inn på teppet etter hvitvaskings-smekk

Hun sier det kan være flere årsaker til at kunder blir definert som «høyrisiko i et anti-hvitvaskingsperspektiv».

– Det trenger ikke å bety at det er en høy risiko i kunden, hverken finansielt eller på andre måter. Det kan handle om at enkeltindivider som sitter sentralt kan defineres som politisk eksponerte personer eller bransjen selskapet er i.

Finanstilsynet har følgende vurdering:

«Manglende oppfølging av høyrisikokunder anses som alvorlig ettersom forsterket oppfølging av høyrisikokunder er et av de viktigste tiltakene mot hvitvasking og terrorfinansiering».

Braathen sier at prosjektet var et «stort og omfattende arbeid som ble gjennomført». Hun sier at kundene nå har blitt fulgt opp, etter at noe av arbeidet gjensto ved forrige rapportering.

– Dette arbeidet bidro absolutt til å redusere risikoen, men hadde ikke så god effekt som vi håpet, sier hun.

Fant «alvorlige svakheter»

Finanstilsynets DNB-refs og milliongebyr kommer etter at tilsynet har funnet «gjennomgående og omfattende mangler» i hvordan DNB har etterlevd hvitvaskingsregelverket gjennom en årrekke.

Tilsynet viser til undersøkelser gjort i både 2016, 2018 og 2020.

«Funnene som omtales i rapportene, forsterker inntrykket av alvorlige svakheter i bankens anti-hvitvaskingsarbeid over mange år», skriver Finanstilsynet.

Les også

DNB får gebyr på 400 millioner fra Finanstilsynet

Braathen sier at DNB har iverksatt tiltak for å styrke anti-hvitvaskingsarbeidet, deriblant at «mer enn 500 spesialister jobber primært på dette området».

Hun sier også at DNB tar kritikken «svært alvorlig» og at «arbeidet for å bekjempe økonomiske kriminalitet prioriteres svært høyt».

– Hvordan kan da tilsynet finne svakheter over så mange år?

– Dette er et komplekst og krevende arbeid. Det ser du globalt også, at dette er et krevende arbeid for næringen. Vi har et utrolig viktig ansvar for å bidra til å bekjempe kriminalitet.

– Samtidig er dette komplekst. De som ikke har rene hensikter, de blir stadig mer kreative og tenker på nye måter for å kunne utnytte systemene, sier Braathen.

– Har DNB manglet en forståelse av risikoen for hvitvasking?

– Jeg tror at vi har i sum langt bedre kompetanse og forståelse av risikoen på dette området nå, enn vi hadde for ti-tolv år siden. Dette har det vært jobbet systematisk med.

Mener DNB har spart penger

Finanstilsynet fremholder blant annet at DNB har hatt besparelser på bankens «manglende ressursbruk på anti-hvitvaskingstiltak».

«Banken har over lang tid valgt å betjene en kundemasse med høy hvitvaskingsrisiko uten å iverksette nødvendige tiltak og oppfølging», skriver tilsynet.

– Har kostnadsfokuset i DNB gått på bekostning av anti- hvitvaskingsarbeidet?

– Nei, det har det ikke. Dette er et av områdene som står blant de tre strategiske pilarene våre, og har hatt høyeste prioritet både i styret og administrasjonen. Her jobbes det kun med det for øye å utbedre kvaliteten så raskt som mulig, sier Braathen.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. DNB
  2. Finanstilsynet
  3. Kjerstin Braathen

Flere artikler

  1. DNB får gebyr på 400 millioner fra Finanstilsynet

  2. DNB feilinformerte Finanstilsynet om hvitvaskingstiltak

  3. Næringsministeren kaller DNB inn på teppet etter hvitvaskings-smekk

  4. Hvitvaskingstiltak var tema i 23 møter med DNB

  5. BDO og PWC får milliongebyr for brudd på hvitvaskingsregelverket