Småsparere hamstret lakseaksjer for over 150 mill. på skrekkdag

Privatinvestor Bård Solbakken var med på sjømatraset onsdag. – Det er en del av gamet, sier han.

– Kundene har vært opportunistiske og velger å benytte kursfallet til å vekte seg opp i aksjene, sier investeringsøkonom Mads Johannesen hos nettmegleren Nordnet.

Småsparere benyttet den blytunge børsdagen onsdag til å hamstre laskeaksjer. I løpet av gårdagen kjøpte Nordnets kunder lakseaksjer for 151 millioner kroner, ifølge handelstallstatistikk Nordnet har delt med E24.

Tidlig onsdag morgen foreslo regjeringen å innføre en grunnrenteskatt på havbruk med en effektiv sats på 40 prosent. Ifølge eksperter kan regjeringens skatteplan inndra en tredjedel av overskuddet i de børsnoterte laksekjempene.

Samme dag fikk vi et enormt ras i lakseaksjer på Oslo Børs.

Toppen av taper-listen er fylt med laksegiganter som Salmar, Grieg Seafood og Lerøy Seafood. Salmar falt så mye som 30 prosent onsdag. Nedgangen har fortsatt for oppdrettsaksjene torsdag.

Ønsket utfall

Johannesen forklarer at det er to scenarioer aksjekjøperne ser for seg.

– Enten så har aksjene kommet så mye ned at til tross for at om denne skattepakken går gjennom, er kursene i dag på et såpass attraktivt nivå at kan det forsvares, sier investeringsøkonomen.

– Eller så er man opportunistisk og tror på at forslaget ikke går gjennom eller at det modereres. Da har du gjort et godt kjøp, legger han til.

Johannesen tror det kan ta noen dager før markedet roer seg.

– Man snakker vanligvis om en tredagersregel før ting begynner å stabilere seg. Det ser man også litt på markedsbevegelsene i dag, sier han.

– Klart det er litt skremmende

Småsparer Bård Solbakken sitter på «en liten beholdning» i Salmar, som torsdag ettermiddag har falt 31 prosent siden onsdag morgen. Han gikk inn for rundt to år siden, og har dermed vært med på en solid oppgang, og nå en sur nedgang.

På spørsmål om hvordan han opplevde børsraset, svarer småspareren følgende:

– Det er klart det er litt skremmende. Det viser hvor sårbart systemet er, at så fort regjeringen sier de skal skattlegge sånne bransjer så raser aksjene. Samtidig er det jo en del av gamet, sier Solbakken.

– Har du solgt eller kjøpt lakseaksjer etter nyheten som kom i går?

– Jeg har valgt å beholde de Salmar-aksjene jeg satt på, og det kommer jeg nok til å fortsette med. Jeg tenker nok jeg kommer til å kjøpe mer aksjer i lakseselskaper nå, sier han.

Han lar seg ikke skremme og tror det vil snu, siden det er en stor næring.

– Nå er det litt skumle tider generelt, men jeg kommer nok til å investere i aksjer fremover. Det blir litt som med klær på salg, det er jo da det er lurt å kjøpe, sier Solbakken.

– Verst tenkelig tidspunkt

Børsene verden rundt er preget av uro for tiden, og Oslo Børs er ikke lengre unntaket. Børsen er ned rundt 15 prosent den siste måneden og begynner nå å merke svingningene ellers i verden, der høy inflasjon og kanskje særlig lavere vekst preger markedene, ifølge Johannesen.

– Lavere vekst begynner å bite i Norge også. Du ser blant annet at Hydro stenger ned noe aluminiumsproduksjon på grunn av etterspørselen, og oljeprisen har kommet noe ned, sier han.

– Skatteforslagene for oppdrettsnæringen kom sånn sett på verst tenkelig tidspunkt, legger han til.

Estimatene til selskapene regnes på resultat etter skatt. Dermed vil det ha stor innvirkning på fremtidsutsiktene innfor vekst og inntjening.

– Det er den største negative nyheten bransjen har fått i historien, vil jeg tro. Det har ekstremt mye å si i negativ forstand, sier Johannesen.

Han forteller at sjømataksjer har vært populære blant kundene, gjerne småsparere, de siste månedene.

– Det har alltid vært bra appetitt for lakseaksjer på grunn av at selskapene har hatt solid vekst og betalt utbytter. Sjømat har vært en av bransjene der private småsparere har vært langsiktige, sier han.

Sjømatindeksen på Oslo Børs, der selskaper som Salmar, Mowi, Lerøy, Austevoll og Bakkafrost inngår, har stupt over 24 prosent. Det er det største fallet noensinne for indeksen som strekker seg tilbake til 2010. Før dagens kollaps var rekorden en nedgang på 9,5 prosent under coronakrakket våren 2020.