Omsetningsvekst i oljeservice for første gang siden oljeraset i 2014

Oljeservicebransjen økte i fjor omsetningen for første gang siden 2014. Også fornybarbransjen fikk en opptur, blant annet grunnet femdoblet omsetning i landbasert vind, viser to ferske rapporter.

ØKT OMSETNING: Fjoråret ga det første løftet i omsetningen innen oljeservice siden 2014, men omsetningen er fortsatt langt under toppen. Også fornybarnæringen leverte omsetningsvekst i fjor. Bildet er fra Rosenberg-verftet i Stavanger og arbeidet med Martin Linge-plattformen i 2018.

Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:,

Rapportene er laget av Multiconsult (fornybar) og Rystad Energy (oljeservice) på vegne av Eksportkreditt, Norwegian Energy Partners og Olje- og energidepartementet, og legges frem på et seminar i Oslo torsdag morgen.

Rystad-rapporten viser at oljeservicebransjen økte omsetningen til 373 milliarder kroner i fjor, fra 339 milliarder året før.

Det er den første oppgangen siden oljeprisfallet fra 2014 til tidlig 2016 som herjet bransjen med oppsigelser og restruktureringer.

Omsetningen i oljeservice ligger likevel godt under nivåene fra de gylne årene da oljeprisen lå på rundt 100 dollar fatet frem til 2014.

«Til tross for en betydelig vekst fra 2017 til 2018, er totalomsetningen til norske leverandører omtrent 27 prosent lavere sammenlignet med toppåret i 2014, mens den internasjonale omsetningen er 48 prosent lavere», skriver Rystad Energy.

«Dette vitner om, til tross for betydelig økning i aktivitet og omsetning, at 2018 fremdeles var et noe krevende år for mange norske serviceselskaper», legger selskapet til.

Oljeservice-oppturen er særlig drevet av 13 prosent oppgang i omsetningen i Norge, som står for den største andelen av omsetningen på mange år. Den internasjonale delen av oljeservicebransjens omsetning var på 102 milliarder kroner, opp tre prosent fra året før. Veksten kommer på tross av at det globale offshoremarkedet falt med syv prosent i fjor, ifølge Rystad.

Les mer: Tror ikke oljen ender som kull

Oppgang i fornybar energi

Fornybarnæringen er betydelig mindre enn oljenæringen, men viste en solid oppgang på 71 prosent i omsetningen i fjor til rundt 30 milliarder kroner, ifølge Multiconsults rapport.

Fortsatt er vannkraft den største enkeltnæringen med en omsetning på 9,7 milliarder i fjor, men veksten er størst innen landbasert vindkraft der omsetningen ble femdoblet til 8,7 milliarder kroner i fjor, fra 1,7 milliarder kroner i 2017 (omsetningen fra selve kraftproduksjonen er ikke med i disse tallene).

Mye av omsetningen er det turbinleverandørene som står for. Den danske turbinleverandøren Vestas sto for mer enn 40 prosent av den nasjonale omsetningen innen landbasert vindkraft i fjor, med en omsetning på 3,3 milliarder kroner.

Havvind omsatte for 5,7 milliarder kroner i Norge i fjor, opp fra 3,9 milliarder kroner året før, mens solenergi omsatte for 3,7 milliarder og bioenergi for 1,8 milliarder kroner i fjor.

Det er ventet en kraftig økning i kraftforbruket fremover grunnet det grønne skiftet, noe som vil øke kraftprisene. Det er likevel usikkert hvor mye ny kraft som vil bli bygget ut i Norge, da det har vært økende motstand mot vindkraft og naturinngrep.

Les også: Fersk rapport for vindbransjen: Mener vindkraft vil dempe strømprisene

Fornøyd statsråd

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg) Frp) gleder seg over at norske energinæringer er i fremgang, og understreker at disse næringene betyr mye for sysselsetting og verdiskapning i Norge.

– Funnene i de to rapportene er derfor svært gledelige, sier Freiberg i en melding.

– Vi ser også en økning i eksport innen fornybar energi, og da særlig havvind. Her er det internasjonale markedet svært stort. Flere leverandører til petroleumssektoren bruker nå sin kompetanse også innenfor havvind. Det er verdt å merke seg, sier Freiberg.

Les mer: Dette må til for å elektrifisere Norge

Viktige markeder

Storbritannia, Brasil og USA er de største utenlandske markedet for norske offshoreleverandører, og selskapene med størst internasjonal omsetning er Aker Solutions og DNV GL, ifølge Rystad Energy.

Selskapet venter en oljepris på rundt 60 dollar fatet frem mot 2022. Rystad spår en ny bølge med prosjekter som vil drive investeringene frem mot 2022, og tror dypvannsprosjekter vil øke mest med åtte prosent vekst i investeringene årlig de neste årene, ledet av markeder som Brasil, Norge, USA og Storbritannia.

Ordreinngangen i de 14 største offshoreselskapene økte med 52 prosent fra 2016 til 2017, og med nye 26 prosent i fjor. Borepakkeleverandøren NOV og rederiene Dof, Siem Offshore og Solstad Offshore har hatt kraftig nedgang i ordrene på rundt ti milliarder kroner hver, mens Kongsberg Gruppen, BW Offshore, Vard Group og Odfjell Drilling økt sine ordre med 25,5 milliarder kroner, ifølge Rystads oversikt.

Størrelsen på ordrebøkene økte kraftig under oljeboomen tidlig dette tiåret, fra 155 milliarder ved utgangen av 2010 til 282 milliarder ved årsslutt 2014. Etter oljeprisfallet droppet ordrebøkene til 162 milliarder ved utgangen av 2017 og 169 milliarder ved fjorårets slutt.

Vekst i eksporten

Fornybarnæringens eksport økte også, blant annet drevet av havvind. Fornybarbransjens internasjonale omsetning (eksport pluss salg fra datterselskaper i utlandet) steg fra 11,4 milliarder i 2017 til 14,7 milliarder i 2018, ifølge Multiconsult.

– Det er gledelig å se eksportvekst innen fornybar, men potensialet er langt større. Våre egne prognoser viser at havvind – med en målrettet satsing – kan bli blant Norges fem største eksportnæringer i et 10–20 års perspektiv, sier administrerende direktør Otto Søberg i Eksportkreditt Norge i en melding.

Antallet sysselsatte i den norskbaserte fornybarnæringen var rundt 15.500 årsverk i fjor, mens andelen i Norge er på rundt 10.200 årsverk, ifølge Multiconsult.