XXLs «midtstopper» om snuoperasjonen: – Noe av det råeste jeg noensinne har vært med på
Finansdirektør Stein Eriksen måtte sette inn en «vaktbikkje» i innkjøpsavdelingen for å skape intern disiplin. – XXL trenger ikke å være et Eldorado for badeleker, massasjestoler og julekalendere.
Torsdag kunne XXL vise til kraftig omsetningsvekst i andre kvartal.
Bak veksten ligger en vellykket ryddejobb av et overfylt varelager, som lenge har plaget sportskjedens ledelse, aksjonærer og analytikere.
– Det har vært litt tøft, men for å være helt ærlig måtte vi gjør en opprydning før eller siden, sier finansdirektør Stein Eriksen til E24.
Den tidligere Orkla-direktøren får mye av æren for den vellykkede snuoperasjonen i XXL.
I februar lanserte XXL et massivt ryddesalg etter at januar-salget av vintervarer sviktet. Resultatet var en salgsvekst på 45 prosent mellom 7. februar og 11. mars.
Eriksen beskriver planleggingen og gjennomføringen av salget som «noe av det beste han har sett» i sportskjeden.
– For å være helt ærlig, så er nedbyggingen av XXL-lageret noe av det råeste jeg noensinne har vært med på, og den viser også hvilken kraft det ligger i XXL-lokomotivet når alle trekker i samme retning, sier han.
– Nå har vi svært positiv kontantstrøm. Vi har økt topplinjen veldig og redusert innkjøpet av varer. Den rentebærende gjelden vår er den laveste i XXLs nyere historie.
XXL tar grep i Østerrike: – Vi har ikke gjort en god nok jobb
Vekstmaskinens «vaktbikkje»
For Eriksen har det vært viktig å ikke overkomplisere ryddejobben: XXL måtte rett og slett kjøpe inn mindre og selge mer.
– Vi bestemte oss for å kutte innkjøpsbudsjettet med 1,8 milliarder kroner. Mellom november 2019 og april 2020 kuttet vi innkjøpene med 1,1 milliarder mot foregående år, forklarer han.
XXL tok flere grep for å redusere varelageret, samt antallet varianter og leverandører. Ett av grepene var å legge innkjøp og logistikk under Eriksens ansvarsområde – med en direktelinje opp til styret i konsernet.
– Vi måtte også sette inn en «vaktbikkje» på innkjøp for å skape intern disiplin, sier Eriksen.
– Hvis det for eksempel kommer en ny leverandør på badeleker kan det bli stoppet, men det gjelder selvfølgelig å vise en viss pragmatisme i forhold hvilke leverandører som «slippes gjennom». Det er selvfølgelig noe annet hvis det er snakk om en ny, stor skoleverandør.
Finansdirektøren beskriver XXL som en veldig ekspansiv «vekstmaskin». Samtidig peker han på en «uheldig utvikling», der arbeidskapitalen som andel av salget bare har økt og økt de siste årene, noe som har gått på bekostningen av kontantstrømmen.
– Fra børsnoteringen i 2015 har utbyttene enkelt forklart vært finansiert med økt gjeld. Det går greit så lenge du har inntjeningsvekst, men XXL begynte å oppleve lugging i 2018, og selvfølgelig i 2019, sier han, og fortsetter:
– Det har blant annet ført til at varelageret har økt veldig og vært langt høyere enn varelagrene til konkurrentene, noe som nok har bidratt til at XXL-aksjen en periode var mye shortet på Børsen.
Oppgjøret med «Eldorado-komplekset»
Et grunnleggende problem var at mange ulike varianter og leverandører skapte «utrolig mye kompleksitet». Særlig etter 2016 begynte kompleksiteten å «ta av», ifølge Eriksen.
– Folk tenker nok ikke så mye over det, men hver variant må få en produktbeskrivelse, de må skrives inn på lager, inn i netthandel og så videre.
En såkalt haleanalyse viste at rundt 44 prosent av variantene i Norge sto for kun 1 prosent av omsetningen.
– Det er litt av en hale! Også i antallet leverandører ble det en lengre og lengre hale.
Eriksen har valgt å kalle det XXLs «Eldorado-kompleks».
– Målet var jo å tilby kunden et bredt utvalg, et Eldorado av ulike varer. Men XXL trenger ikke å være et Eldorado for badeleker, massasjestoler, julekalendere og annet som ikke helt passer inn i konseptet, sier han.
– Innkjøpet gikk litt av hengslene og man kjøpte inn altfor bredt, og for lite dypt. Kundene kunne velge mellom veldig mange skotyper, men fant ikke den størrelsen de trengte.
En annen fordel av redusert varelager er at det er mye større plass på sentrallageret. I fjor sto det varer for 300 millioner kroner på lagergulvet, noe som gjorde lageret til en flaskehals.
– Vi klarte for eksempel ikke å sende ut Tour de France-briller før i november, lenge etter at Tour de France var ferdig, illustrerer Eriksen.
Nå er det kun snakk om en tiendedel så mye varer på lagergulvet.
– Det gjør det mye lettere å få ut rett vare til rett tid, og således en mye mer effektiv operasjonell drift.
På innsiden av XXL-lageret: Trapper opp robotbruken for å vinne mot Gjelsten og Sunde
XXLs «midtstopper»
Før han begynte i XXL, jobbet Eriksen lenge i Orkla-systemet, blant annet i Lilleborg og Orkla Care.
– Den største forskjellen mellom å jobbe i XXL og Orkla er at ting går ekstremt mye kjappere. I retail ser du effekten av endringer veldig fort, mens effekter av endringer tar lengre tid i leverandørerleddet.
Da han begynte som finansdirektør i XXL i oktober 2018, opplevde XXL negativ vekst for første gang.
– Tiden etterpå har vært en fantastisk og utfordrende periode, som har vært veldig lærerik. Det er i motgang man lærer mest, men jeg hadde nok ikke sett for meg at vi skulle gjennom to emisjoner og refinansiering av gjeld i løpet av to korte år, innrømmer han.
Lavere omsetningsvekst enn ventet for Orkla
Allerede før han begynte i XXL, fikk han i oppdrag å analysere selskapets varelager, som i løpet av det siste året er redusert fra 3,3 milliarder kroner til 2,2 milliarder kroner – i tråd med XXLs egne mål.
I selskapets siste kvartalsrapport sammenlignes oppdraget med å «styrke forsvaret» på fotballbanen.
– Er du XXLs midtstopper?
– Ja, det er vel egentlig en ganske god beskrivelse. Jeg var jo forsvarsspiller på fotballbanen på Ål IL i min ungdom, så det passer egentlig fint.
Men Eriksen understreker at det er snakk om et «skikkelig lagarbeid» fra hele organisasjonen, inkludert oppkjøpsfondet Altor, som gikk inn som storaksjonær i fjor sommer.
– Altor har også etter at de kom inn på eiersiden vært opptatt av å redusere kompleksiteten i verdikjeden og få ned varelageret. I fellesskap har vi deretter gjort analyser av 1.600 underkategorier for å sette «riktig» antall varianter og sortiment for å redusere kompleksiteten. Det har således vært et teamarbeid med flere involverte både fra XXL og Altor, oppsummerer han.
– Det har vært mange og tøffe diskusjoner internt, men samtidig er det jo i disse skjæringspunktene at verdier skapes.