Oljefondet om Ukraina-krisen: – Gjør ikke noen brå skift

Oljefondet satt stille i båten da Russland annekterte Krim-halvøya i Ukraina i 2014, og samme strategi gjelder når det nå er ny uro rundt Ukraina. – Vi sitter foreløpig stille, sier fondets nestleder Trond Grande.

Europa sliter med gassmangel, og ny uro rundt Russland og Ukraina skaper frykt for videre utfordringer med tilgangen på blant annet gass og matvarer. Her står ukrainske soldater ved en vaktpost i Mariupol i Ukraina tidligere denne måneden.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Oljefondet sitter blant annet på en rekke milliardposter i en russisk bank og russiske olje- og gasselskaper (se nederst i artikkelen), men i Ukraina eier fondet bare tre mindre aksjeposter.

– Vi er en langsiktig investor. Vi har noen investeringer i Russland, men vi har stort sett sittet stille her, sier Oljefondets leder Nicolai Tangen på en pressekonferanse torsdag.

– Rent generelt så pleier vi ikke å si så mye om enkeltland og investeringer. Men i dette tilfellet så har vi ikke gjort veldig mye, sier han.

Også da Russland annekterte Krim-halvøya i Ukraina i 2014 valgte fondet å sitte stille og ikke gjøre noen store grep med sine russiske eiendeler, tross perioder med betydelige aksjefall i landet.

Fondet la torsdag frem tall for 2021, og i kroner fikk fondet sin nest høyeste avkastning noensinne på 1.580 milliarder kroner. Ved utgangen av 2021 var fondet verdt 12.340 milliarder kroner.

Les også

Tidenes nest høyeste avkastning for Oljefondet

– Gjør ikke noen brå skift

I starten av 2022 er det på ny uro rundt Ukraina. Det er russiske tropper på grensen og frykt for eskalering av konflikten og en mulig russisk invasjon. En forverring kan påvirke Oljefondets aksjebeholdninger i Russland, hvor børsen har hatt noen krevende dager den siste tiden. Også fondets enorme beholdninger av europeiske aksjer kan rammes hvis konflikten forverres.

Fortsetter Russland å holde gasseksporten til Europa på et lavt nivå, kan også vinterens høye priser potensielt fortsette. Det vil skape ytterligere utfordringer for europeiske selskaper som bruker gass til energi eller industrielle formål, for vanlige forbrukere – og for norske strømkunder.

Oljefondets eiendeler er spredt over hele verden, og for en langsiktig investor som Oljefondet skal det mye til før de trekker seg ut av et land eller et marked på grunn av kortsiktige hendelser.

– Vi følger jo med på situasjonen, men vi gjør ikke noen brå skift i de allokeringene der. Det du er inne på som uroer markedene, er de konsekvensene du peker på, hva dette kan bety for energiforsyningen, for matvareforsyningen, og i det hele tatt økonomien i Europa, sier Oljefondets nestleder Trond Grande til E24.

– Hva skal til for at dere gjør noen grep rundt situasjonen i Russland og Ukraina, må det eskalere eller sitter man stille inntil videre?

– Vi sitter foreløpig stille, og jeg vil ikke spekulere i hva som skal til for at vi gjør noe der. Det som jo er en situasjon som vi er oppmerksom på, er i jo i den grad det kan komme sanksjoner som gjør at midlene er litt mer utsatt, sier Grande.

Oljefondets leder Nicolai Tangen og nestleder Trond Grande legger frem fjorårets tall, som viste en avkastning på 1.580 milliarder kroner, drevet av solid aksjeoppgang.

Eier russiske aksjer for 23 mrd.

Ved utgangen av 2020 eide Oljefondet russiske aksjer for 23,3 milliarder kroner, ned fra 31,7 milliarder kroner året før. Fondets største russiske aksjeposter var på seks milliarder kroner i Sberbank, som er sanksjonert av EU og USA, fire milliarder kroner i olje- og gasselskapet Gazprom og 3,7 milliarder kroner i Lukoil.

I Ukraina eide fondet bare aksjer for 240 millioner kroner i tre selskaper, inkludert to landbrukskonsern som driver med høns og egg, MHP SE og Ovostar.

Oljefondet eide russiske statsobligasjoner for 6,7 milliarder kroner ved utgangen av 2020. Året før eide fondet russiske statsobligasjoner for 20 milliarder kroner.

Først 3. mars legger fondet frem beholdningslistene over hvilke rentepapirer og aksjer det eide ved nyttår.

– Ingen steder å gjemme seg

Sentralbanksjef Øystein Olsen er styreleder for Oljefondet. Han vil ikke spekulere i hva som kan skje i Ukraina, men erkjenner at fondet har begrensede muligheter til å beskytte seg mot eventuelle kriser i markedene.

– Det er ingen steder å gjemme seg hvis det kommer ting som rammer markedene bredt, sier Olsen til E24.

– Men ja, de kan skru litt her og der hvis de finner grunnlag for det. Men det er beslutninger som må foretas land for land og selskap for selskap, og som Nicolai Tangen og hans folk foretar, sier Olsen.

Hvordan uro i Ukraina og markedene ellers vil påvirke pengepolitikken og rentene, det vil Norges Bank beskrive i neste utgave av Pengepolitisk rapport. Den kommer i mars.

– Så får vi komme tilbake til det, eventuelt, og håpe det beste, sier Olsen.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Sberbank
  2. Russland
  3. Oljefondet
  4. Lukoil
  5. Ukraina
  6. Aksjer
  7. Gazprom

Flere artikler

  1. Moskva-børsen stuper: Oljefondet tungt inne i russiske aksjer

  2. Kraftig fall for Oljefondets russiske aksjer

  3. Oljefondet kan bli sittende med russiske aksjer: – Kan i verste fall skje

  4. Handlet med russiske aksjer etter Ukraina-invasjon

  5. Oljefondet-smell i urolig første kvartal