Duket for årsverste
Alt tyder på at Hovedindeksen bikker under 400 poeng onsdag.
Tirsdag raste Hovedindeksen ved Oslo Børs hele 2,27 prosent til 402,37 poeng.
Etter stengetid i Oslo fortsatte imidlertid børsene på Wall Street nedover, og i natt har den globale børsnedturen forsterket seg på de asiatiske børsene.
Alt ligger dermed til rette for en ny grå dag på Oslo Børs, og at årets laveste notering på 400,16 poeng blir slått med god margin.
Forhåndsveddemålene ved de store europeiske børsene peker entydig nedover. Både FTSE-indeksen i London og Dax-indeksen i Frankfurt er ventet å falle 1,4 prosent fra start, mens Cac-40-indeksen i Paris er ventet ned 1,3 prosent.
Nettmegleren Netfonds venter at Hovedindeksen åpner med en nedgang på 1,05 prosent til 398,1 poeng. Det vil i så fall være første gang siden 30. november i fjor at Hovedindeksen faller under 400 poeng.
E24 BØRS: Følg åpningen i Oslo
Gullprisen stiger
Samtidig som børsene faller, stiger prisen på gull.
Natt til onsdag steg prisen på gull for levering i desember til rekordhøye 1.656,90 dollar per unse (31,1 gram).
Les også: Nytt hopp for gullprisen
Frykter amerikansk bråstopp
De internasjonale børsene preges av frykt for at gjeninnhentingen i verdensøkonomien er i ferd med å bli satt kraftig tilbake. Mange uroer seg spesielt for USA, der nøkkeltall etter nøkkeltall har skuffet investorene.
Mandag kom ISM-rapporten, som regnes som det beste temperaturmålet på industrisektoren, inn på det svakeste nivået siden 2009. Tirsdag viste offisiell statistikk at forbruket i juni falt tilbake fra måneden før, og det er første gang siden september 2009 at det skjer.
Onsdag kommer de første indikasjonene på hvordan sysselsettingen utviklet seg i juli, gjennom rapporten fra den private lønningssentralen ADP. Mange venter at også den vil bli skuffende.
LES OGSÅ: - Mange tenker finanskrise versjon 2.0
Italia og Spania under lupen
Men også gjeldskrisen i EU ser ut til å eskalere. I går steg rentene på italienske og spanske obligasjoner til det høyeste nivået siden euroen ble innført. Det skaper frykt for at også de store EU-økonomiene kan få alvorlige problemer med å refinansiere gjelden.
EUs krisefond EFSF og ESM har kunnet hjelpe småstater som Hellas, Irland og Portugal med å betale tilbake forfallende lån.
Dersom eurosonens tredje og fjerde største økonomier - Italia og Spania - skulle bli utestengt fra finansmarkedene, vil krisefondene neppe være store nok til å redde situasjonen.
