Oljebremsen har blåst bort verdier for over 100 milliarder kroner

25 av de mest omsatte oljeaksjene på Oslo Børs har tatt tap i milliardklassen. – Det kommer mer, sier kredittanalysesjef Pål Ringholm i Swedbank.

I OPPLAG: Lavere aktivitet i oljebransjen gjør at flere selskaper må skrive ned store verdier på sine skip i regnskapene. Bildet viser supplyskip fra Farstad Shipping i opplag utenfor Ålesund.

Halvard Alvik NTB Scanpix
Publisert:,

Nesten daglig tikker det inn meldinger om nedskrivninger for selskaper notert på Oslo Børs med direkte tilknytning til oljebransjen.

En kartlegging E24 har gjort av et større utvalg oljerelaterte selskaper på Børsen, viser at enorme verdier har forduftet fra selskapenes regnskapsbøker i 2015.

107,9 milliarder kroner i verdier har forsvunnet fra 2015-regnskapene til de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs' energiindeks. Se detaljert liste lenger ned.

Siden juni 2014 har oljeprisen falt med over 70 prosent. Fra å være vant med priser godt over 100 dollar i flere år, er nå priser på 20 og 30 dollar ikke uvanlig. Fredag sto prisen på ett fat brentolje i 33 dollar.

Senest fredag kom det dårlig nytt fra oljebransjen da BW Offshore meldte at de kutter 35 prosent av alle ansatte på land.

En teknisk øvelse

Hva betyr så egentlig nedskrivningene vi til daglig leser om?

Nedskrivning er en kostnadsføring selskaper må gjøre dersom verdiene av eiendelene er fastsatt urealistisk høyt eller faller betydelig, samtidig som det ikke er forventet at verdiene vil ta seg opp igjen med det første.

I motsetning til avskrivning, som er en planlagt og forutsett reduksjon av verdien på et selskaps eiendeler, er nedskrivninger uforutsette.

Les også

Eksperter tror oljeprisen kan hoppe til 50 dollar

Pål Ringholm, kredittanalysesjef i Swedbank. Her fra et nettmøte med E24s lesere for noen år tilbake.

Øyvind Henriksen, E24

Kredittanalytiker Pål Ringholm i Swedbank sier at nedskrivningene vi hører om nesten til daglig i media, stort sett er en teknisk øvelse som skjer ved hver kvartalsfremleggelse, uten at det får store konsekvenser.

– Nedskrivningene er en ganske teoretisk øvelse fordi både aksjemarkedet og obligasjonsmarkedet allerede har priset det inn. Massiv overkapasitet og mange velvillige selgere har gjort at mange skipseiere har måttet skrive ned verdiene av sine eiendeler til hva de reelle verdiene av skipene faktisk er (markedsverdiene, journ.anm.), sier Ringholm til E24.

MILLIARDNEDSKRIVNINGER: Over 100 milliarder kroner i verdier er forsvunnet fra selskapenes regnskapsbøker i 2015. Det viser en gjennomgang E24 har gjort blant de 25 mest omsatte selskapene på Oslo Børs' energiindeks med direkte negativ eksponering mot oljesektoren. Kilder: Selskapenes kvartalsrapporter og børsmeldinger ** Selskapet har ikke levert regnskap for fjerde kvartal. Det er derfor benyttet tall per tredje kvartal. *To selskaper blant de 25 mest omsatte aksjene er utelatt fra listen da det ikke var tilstrekkelig informasjon til å skille ut selskapenes nedskrivninger fra selskapenes planlagte avskrivninger. Dette gjelder Aqualis og InterOil Exploration and Production.

– Mer i vente

– Ja, det vil komme ytterligere nedskrivninger. 2016 blir det store restruktureringsåret – for en del selskaper vil det også bety konkurs, sier kredittanalysesjef Pål Ringholm i Swedbank, til E24.

Oljeanalytiker Trond Omdal i Pareto Securites tror de verste nedskrivningene er forbi.

Trond Omdal i Pareto Securities

Kyrre Lien NTB scanpix

– Om det kommer ytterligere nedskrivninger i oljebransjen, avhenger av oljeprisen fremover. Jeg tror at det verste er bak oss for de rene oljeselskapene, sier Omdal og understreker at han ikke uttaler seg om oljeservicesektoren.

Pareto Securities tror prisen på et fat nordsjøolje vil koste 40 dollar i andre kvartal, stigende til 50 dollar fatet i tredje kvartal. For første halvår tror meglerhuset at den gjennomsnittlige prisen vil være 35 dollar fatet.

Les også: Snorre 2040-prosjektet går videre: Vil bygge subsea-løsning

– Mulig tegn på dårlige beslutninger

– Isolert sett kan nedskrivninger være et tegn på at enkelte investeringsbeslutninger kunne vært bedre, sier professor i petroleumsøkonomi ved Universitet i Stavanger, Klaus Mohn.

– Har nedskrivningene vært ventet av markedet?

– Det ser for meg ut som de fleste nedskrivningene som har blitt rapportert om, allerede har vært priset inn av markedet før offentliggjøring. I motsatt fall ville kursutslagene vært større ved offentliggjøring av nedskrivningene. Markedet er godt kjent med sammenhengen mellom oljepris og selskapsverdier – og aksjekursene vil reflektere oljeprisutviklingen, sier Mohn.

Mohn forteller at selv om Statoil har tatt en del nedskrivninger det siste året, er selskapet godt kapitalisert. Den tidligere sjeføkonomen i Statoil følger ikke oljeservice like tett, men vil tro at situasjonen for denne delen av bransjen er verre.

Oljeanalytiker Trond Omdal i Pareto Securities, som blant annet dekker Statoil, forteller at nedskrivningene er et resultat av en stor investeringsboom, hvor man blant annet har investert i en del prosjekter med høye kostnader som ikke er lønnsomme på dagens oljeprisnivå.

– De store nedskrivningene reflekterer også at dette er en bransje som er ganske syklisk. Nedskrivningene skyldes at store investeringer ble gjort med langsiktige prisforventninger på 90–100 dollar fatet – og med betydelig lavere prisforventninger kommer også store nedskrivninger, avslutter Omdal.

Dårlig kombo

Tidligere i år gjorde E24 en grundig undersøkelse av gjeldssituasjonen hos oljeselskaper på Børsen.

Kartleggingen, som ble i gjort i januar, besto i å gå gjennom selskapenes regnskaper med tanke på å avdekke forholdet mellom gjeld og omløpsmidler. Dette er et forholdstall som sier noe om et selskap er i stand til å betjene sine gjeldsforpliktelser de neste tolv månedene med det selskapet har av bankinnskudd, utestående hos kunder eller likvide eiendeler som raskt kan bli omdannet til kontanter.

Resultatet av gjeldskartleggingen fra januar, basert på regnskapene fra tredje kvartal i fjor, viser følgende:

** 25 av selskapene har mer i kortsiktig gjeld enn de har i omløpsmidler.

** Ni selskaper har det dobbelte eller mer i kortsiktig gjeld enn i omløpsmidler.

** To selskaper har mer enn fem ganger så høy kortsiktig gjeld enn det de har i omløpsmidler.

** 31 av selskapene har en samlet kortsiktig og langsiktig gjeld som er minst dobbelt så høy som egenkapitalen.

** Seks av selskapene har en samlet gjeld som er mer enn fem ganger så høy som egenkapitalen.

Som det fremkommer tydelig av oversikten, er gjelden blant mange av de oljerelaterte selskapene høy. Stor gjeld og synkende verdier på eiendelene til selskapene er ikke noe god kombinasjon for et selskap.

Når verdien på et selskaps eiendeler faller i verdi, faller samtidig verdien av egenkapitalen – noe som gjør at gjeldens relative andel øker. Det gjør at et selskap må selge eiendeler, be om mer penger i egenkapitalmarkedet ved utstedelse av nye aksjer eller reforhandle gjelden.

– Her er det en del som enten må refinansiere, og dermed få skrevet ned gjelden, er avhengig av støtte fra bankene og kanskje må hente ny egenkapital. En del vil nok bli kjøpt opp og en del slått konkurs, sa forvalter i Skagen Fondene, Thomas Middelthon, til E24 for få dager siden.

Pål Ringholm i Swedbank forteller at både markeds- og bokførte verdier kan ha betydning for selskapenes fremmedkapitalsituasjon.

– Obligasjons- og låneavtalene kan være knyttet opp mot både markedsverdier og bokførte verdier. Følgelig er de balanseførte verdiene også av betydning for mislighold av gjeld. For skip legges typisk meglervurderinger til grunn for verdien låneavtalene er knyttet opp mot.

Les også

Oljekrisen rammer Nigeria – har ikke råd til å betale lærere

HARDT RAMMET: Statoil har det siste året vært nødt for å skrive ned store verdier, blant annet knyttet til deler av selskapets virksomheter i Nord-Amerika. Her fra et anlegg i Williston i North Dakota.

Thomas Nilsson VG

Store verditap

Før jul gikk det børsnoterte seismikkselskapet Dolphin konkurs, som det første synlige «offeret» for oljebremsen. Ifølge ekspertene E24 har snakket med, er det trolig ikke det siste selskapet.

Havila Shipping, rederiet med base i Fosnavåg på Sunnmøre, er ett av selskapene som for tiden er i forhandlinger med kreditorene sine for å få til en løsning på gjeldsutfordringene. Samtidig med de pågående gjeldsforhandlingene, varslet selskapet forrige uke om en nedskrivning på sine skip. Totalt beløper de varslede nedskrivningene seg til 1,4 milliarder kroner.

«Markeder hvor Havila Shipping operer sine fartøy i, er svært utfordrende. Innvirkningene på skipsverdier antas å være betydelige. Markedsverdier basert på en villig selger og kjøper er usikker,» skrev selskapet da de meldte om nyheten i forrige uke.

Aksjekursen til Havila Shipping har falt nærmere 90 prosent det siste året, og aksjonærverdiene er regelrett visket ut. Markedsverdien til selskapet er nå omkring 50 millioner kroner. De bokførte skipsverdiene var ved utgangen av tredje kvartal i fjor (det foreløpige siste offentliggjorte kvartalsregnskapet) på 7,2 milliarder kroner, men etter den siste nedskrivningen på 1,4 milliarder kroner, er de bokførte skipsverdiene på 6,2 milliarder kroner nå like høy som den samlede gjelden i selskapet.

Les også

Amerikanske råoljelagre steg mindre enn ventet

Fosnavåg-rederiet forventer at årene 2016 til 2018 blir svært utfordrende. Selskapet har foreslått redusert avdragsbetaling i 2016, 2017 og 2018, endrede forfallstidspunkt frem til 2020, lavere renteutgifter og lemping på lånebetingelser. Avtalen som ligger på bordet, men som partene foreløpig ikke har kommet til enighet om, krever samtidig at det hentes inn 200 millioner kroner i ny egenkapital.

Les også

Kværner-sjefen ønsker nye regler: Lenger permitteringer kan hindre ny nedbemanning

Les også

– Dette er helt nye toner