Clinton hamret løs på dem i januar - selskap i krise kan ramme DNB

Etter å ha hisset på seg både Wall Street og Hillary Clinton, er det nå duket for en skikkelig oppvaskrunde i Valeant Pharmaceuticals. Dette er historien om et selskap i krise – og hvordan krisen potensielt kan ramme en norsk storbank.

Det nikkes enig i salen idet den rosakledde presidentkandidaten er i ferd med å dra frem den store, verbale kanonen.

– Det heter Valeant Pharmaceuticals. Jeg skal gå etter dem. Vi skal stoppe dette. Dette er rovprising. Det er urettmessig. Det er galt, og vi skal sørge for at dette blir stoppet, sier hun, til stående applaus.

Ordene over tilhører ikke hvem som helst. Det var i slutten av januar at Hillary Clinton gikk i strupen på den kanadiske legemiddelaktøren, hvilket førte til fornyet, negativt fokus rundt et allerede kontroversielt selskap.

Kontroversielle prishopp

Bakgrunnen for Clintons harme var et brev hun hadde fått fra en av sine tilhengere. Vedkommende hevdet at hun hadde kjøpt den samme dosen av den samme medisinen siden 1980-tallet.

Så havnet medisinen i Valeants sortiment.

Prisen, som tidligere var 180 dollar for 10 doser, skal da ha økt til 14.729,99 dollar.

Se Clintons harang i videovinduet under...

Dette er ikke en enkeltstående anklage. Selskapets forretningsmodell går i korte trekk ut på å kjøpe opp eksisterende legemidler som fremstår som underpriset. Disse får en ny prislapp, og slik skapes fortjeneste for selskapet.

For brukere som er avhengige av legemidlene det er snakk om, kan det imidlertid være fortvilende.

Selskapet har blitt kritisert for spesielt to produkter, Isuprel og Nitropress, som skal ha økt henholdsvis 525 prosent og 212 prosent i pris etter at rettighetene ble kjøpt av Valeant.

I februar måtte fungerende konsernsjef Howard Schiller svare for selskapets praksis i Kongressen, og han lovet da å avslutte den aggressive reprisingen.

Kursras

Valeant var en gang en favoritt på Wall Street, men aksjen har gjort det bemerkelsesverdig elendig det siste året.

Kursen har falt fra rundt 262 dollar ved den den foreløpig siste toppen i august i fjor, til snaut 29 dollar i dag. Dette innebærer et børsfall på over 88 prosent.

Kursfallet tiltok for alvor etter at det ble klart at Valeants regnskaper inneholdt feil.

Den 16. desember i fjor la daværende konsernsjef Michael Pearson frem skuffende guiding for det kommende året. Til tross for at utsiktene var svakere enn analytikerkorpset hadde sett for seg, varslet han imidlertid topplinjevekst på hele 21 prosent.

Kort tid senere ble Pearson sykemeldt, og noen måneder senere ble det sluppet en aldri så liten bombe:

Selskapet måtte gjøre endringer i sine regnskaper for 2014 og 2015, fordi rundt 58 millioner dollar i salgsinntekter var bokført feil. I kjølvannet av dette ble det også kjent at selskapets årsrapport ville bli forsinket.

I slutten av februar annonserte så selskapet, tilsynelatende ikke helt frivillig, at det siden fjerde kvartal året før hadde vært under lupen til den amerikanske ekvivalenten til det norske Finanstilsynet.

Sjefen måtte gå

Den siste omdreiningen i sagaen om Valeant kom mandag i påsken, da det ble kjent at Pearson forlater sjefsstolen.

Videre bekreftet selskapet feil i regnskapene for 2014 og 2015.

Inn i styret kommer blant annet en «investoraktivist», den profilerte hedgefondforvalteren Willam Ackman.

Nevnte Schiller, som måtte møte i Kongressen, ble bedt om å trekke seg fra styret – noe han nektet å gjøre. Schiller er anklaget for «utilbørlig adferd», men avviser selv dette.

– Det er en såpeopera. Her har du noe som utspiller seg i et rasende tempo. Og du har svært fargerike karakterer, sier Wells Fargo-analytiker David Maris til New York Times.

DNB er komfortable

Pearsons avskjed kommer kort tid etter at han gikk ut og forsikret om at selskapet er solid. Dette er, i seg selv, ikke nødvendigvis noe godt tegn.

Og dersom Valeant skulle vise seg ikke å være solid, vil det kunne ramme en norsk storbank.

– For DNB er dette trolig vår største deal noensinne, sa Thomas Tangen, DNBs leder for corporate banking i USA, til Dagens Næringsliv i fjor.

DNB hadde da vært med på å finansiere Valeants oppkjøp av selskapet Salix, som ble slukt i en transaksjon verdt nærmere 90 milliarder kroner.

Informasjonsdirektør Even Westerveld ønsker i dag ikke å kommentere på hvor stor DNBs eksponering mot Valeant er. Men han mener det overnevnte sitatet må sees i sammenheng med DNBs satsning i på helsesektoren i USA, ikke DNBs virksomhet som helhet.

DNBs helsesatsning startet opp for omtrent fem år siden, og banken har i dag lånt ut omtrent 38 milliarder kroner til slike aktører over hele verden.

– Vi er komfortable med vår portefølje, som er mye større enn dette ene engasjementet, sier Westerveld til E24.

Kilder: Business Insider, New York Times, Bloomberg