Strømprisene i sør holder seg høye: – Veldig lavt nivå i vannmagasinene

Denne uken har strømprisen i sør igjen vært oppe i over to kroner kilowattimen. Lite vann på lager gjør at europeiske priser, som er preget av gass-situasjonen og Ukraina-krigen, smitter mer over til Norge, mener analytiker.

Strømkunder i de tre sørligste prisområdene i Norge har i det siste til tider opplevd skyhøye strømpriser på rundt to kroner kilowattimen utenom nettleie og avgifter.

Før Russlands invasjon av Ukraina var prisene på vei nedover mot én krone kilowattimen, men etter Ukraina-krigen har de skutt opp igjen.

Den 24. april var døgnprisen nede i 1,23 kroner kilowattimen, men de siste dagene har prisene på ny tikket oppover.

Det er blant annet mindre vind som har ført til oppgangen i priser denne uken, ifølge kraftanalytiker Ole Tom Djupskås i Refinitiv.

– Det er lite vindkraftproduksjon og kaldt vær med lite tilsig til vannmagasinene. Det er veldig lavt nivå i vannmagasinene i Sør-Norge. I tillegg har det vært høye priser i Tyskland, så det er høy eksport ut av Sør-Norge, sier Djupskås til E24.

– Vi har vel 15 TWh mindre enn normalt med vann og snø i magasinene i Sør-Norge. Selv når snøen er smeltet venter vi ganske lav magasinfylling. Det betyr at produsentene har lite incentiv til å øke produksjonen, sier han.

Dette blir prisen lørdag

Strømprisene fastsettes dagen i forveien.

Lørdag blir strømprisen i de sørlige prisområdene på 1,95 kroner kilowattimen, ifølge ferske tall fra Nord Pool.

Prisen fredag var til sammenligning på 2,12 kroner kilowattimen, som er den høyeste prisen så langt i april. Dette var også den høyeste prisen siden 9. mars, ifølge tall fra Nord Pool.

Dette er kun selve kraftprisen, og i tillegg kommer nettleie, merverdiavgift, avgifter og påslag fra strømselskapet på strømprisen du faktisk betaler.

Årets høyeste døgnpris på strøm så langt var på 2,57 kroner kilowattimen den 8. mars, også det utenom nettleie og avgifter.

I Midt-Norge og Nord-Norge har prisen holdt seg på et mye lavere nivå gjennom vinteren. Dette skyldes kraftoverskudd i regionen og begrenset overføringskapasitet til Sør-Norge. Kraftprisen i Nord-Norge blir på 16 øre kilowattimen lørdag, mens Midt-Norge får en pris på 24 øre kilowattimen.

Lave vannmagasiner skaper utfordringer

Den lave magasinfyllingen i Norge er ifølge Djupskås en viktig årsak til at strømprisene i Europa bidrar til høye priser i de sørligste delene av landet. De europeiske strømprisene blir dratt opp av høye priser på kull, gass og CO₂-kvoter, påpeker han.

– Gassprisen påvirker først og fremst tyske priser, som igjen påvirker prisene i Sør-Norge. Gassprisen gikk opp etter at Gazprom stanset gasstransporten til Polen og Bulgaria, men har falt litt igjen siden da, sier Djupskås.

– På nattestid påvirkes de norske prisene særlig av kullprisen, men gassprisen setter prisen i de aller dyreste timene i Tyskland. Kull-, gass- og CO2-prisene er det viktigste for strømprisen nå, sier han.

Hadde norske vannmagasin vært fulle, tror Djupskås at situasjonen ville ha vært annerledes, og at produsentene ville måtte konkurrere mer.

– Det er fordi at magasinene er veldig lave at prisen i Tyskland blir viktigere. Statkraft og andre aktører er opptatt av å få mest mulig penger ut av vannet, og da legger de seg tett opp til prisene i landene rundt, sier han.

– De tenker at de kan få mer igjen for kraften senere?

– Akkurat. Man trenger ikke være med på de lave prisene på en søndag hvis man venter høyere priser på tirsdag. Da holder man igjen på vannet og importerer fullt fra Tyskland når det er lavere priser der, og selger på tirsdagen når man får mer igjen, sier Djupskås.

– Ikke bekymret for rasjonering

Det var i snitt bare 22 prosent fylling i norske magasiner ved utgangen av uke 16. Det er ikke langt unna bunnivået på 18 prosent på denne tiden av året i 2003, ifølge NVE.

– Hvor uvanlig er den situasjonen vi ser nå?

– Det er nesten all-time low. Det er temperaturen som er viktig for snømeltingen. Noen ganger starter det tidligere, andre ganger senere. Nå er det ganske kaldt, og da blir det en slags vårknipe med høye priser, sier Djupskås.

– Det er spådd tørt vær i alle fall en stund. Bør norske strømkunder være bekymret?

– Høye priser blir det, men jeg ville ikke vært bekymret for rasjonering. Nå har vi mange kabler, og det gir økt forsyningssikkerhet. Vi har også strømstøtte frem til våren 2023, så det demper effekten på folks strømregning, sier han.

Refinitiv venter at strømprisen i tredje og fjerde kvartal blir på 1,50 kroner kilowattimen, eller 1,90 kroner med avgifter (men utenom nettleie). Det betyr fortsatt høyere kostnader enn vanlig for husholdningene.

– Det betyr 17.400 kroner i strømutgifter for en vanlig husholdning i andre halvår. Strømstøtten vil trekke fra 7.200 kroner, og da må en typisk husholdningskunde ut med rundt 10.000 kroner i andre halvår i år, sier Djupskås.