Upopulær milliongrense for folkelån er på vei bort

Når EU-forordningen blir implementert i norsk lov, vil investorer kunne putte så mye penger de vil i lånebasert folkefinansiering. Det vil åpne for større investorer, tror Kameo-sjef Sebastian Harung.

Sebastian Harung er konsernsjef i crowdlending-selskapet Kameo. Når milliongrensen forsvinner, kan selskapet får større selskaper på investorsiden.
  • Hans M. Jordheim
Publisert: Publisert:

– Det er riktig at milliongrensen forsvinner for lån til næringsvirksomhet. Det blir nå økt grad av investorbeskyttelse, samt mulighet til å investere i en portefølje av lån. Det bidrar til at behovet for en øvre grense er mindre, sier advokat og partner Filip Truyen i Wikborg Rein.

Han er leder av verdipapirlovutvalget. Tirsdag leverte de en ny utredning til Finansdepartementet. Der foreslår utvalget hvordan en ny EU-forordning om lånebasert folkefinansiering (crowdlending) skal bli del av norsk rett.

– Dette er en industri og næring som er i vekst og utvikling, så det er ønskelig å få på plass et helhetlig regelverk, sier Truyen.

Advokat Filip Truyen leder verdipapirlovutvalget.

Særnorsk regel møtt med misnøye

I dag finnes ikke noe eget regelverk som samlet regulerer de ulike formene for folkefinansiering av næringsvirksomhet.

I 2019 ble regelverket for lånebasert folkefinansiert endret, slik at man på enkelte vilkår ikke lenger måtte ha konsesjon fra Finanstilsynet. Et av vilkårene var at långivers samlede utlån ikke kan overstige én million kroner.

Denne særnorske regelen ble møtt med misnøye fra bransjen og fra investorer.

Med EU-forordningen som er på vei inn, endres dette. Det gleder selskaper som Kameo og Fundingpartner, som forteller at den videre veksten ellers ville blitt begrenset av taket.

Åpner for større aktører

– Jeg tror potensialet vårt er like stort i Norge som det er i Sverige og er sikker på at volumet vårt samlet sett kommer til å ta seg opp nå. Dette åpner for flere institusjonelle investorer, sier Kameo-sjef Sebastian Harung.

Kameo har i løpet av året blitt Skandinavias største plattform for lånebasert folkefinansiering, men de er betydelig større i Sverige enn de er i Norge.

– I Sverige har vi 90 prosent småsparere og 10 prosent familieeide investeringsselskap. I Norge har vi hittil gått glipp av den siste kategorien. Og aktører som Storebrand har vi ikke kunnet ha møte med engang.

Les også

Kameo-sjefen: – Hadde råd til å besøke datteren min én gang i måneden

Mange har nådd grensen

Fundingpartner-sjef Geir Atle Bore forteller at de har mange investorer som har nådd milliongrensen for i år.

– Det gjør at vi ikke kan gi ut like mange lån til små og mellomstore bedrifter. Når grensen fjernes, betyr det at vi kan være enda sikrere på at vi klarer å fylle lån og dermed hjelpe flere med finansiering av sine prosjekter.

Fundingpartner-sjef Geir Atle Bore

Fundingpartner har formidlet lån for 450 millioner kroner hittil i år. Bore forteller at det har gått greit med milliongrensen til nå, men at videre vekst hadde blitt vanskelig.

– For at vi skal bli enda større, må den fjernes.

Åpner for porteføljer

Kameo har siden oppstarten rundet to milliarder kroner i formidlede lån. Bare i år har selskapet publisert lån for over én milliard.

Snittinvesteringen per lån for en investor er på 10.000 kroner, mens medianen er på 2000 kroner, sier Kameo-sjef Sebastian Harung. Det betyr at det er veldig mange som investerer små beløp i hvert lån, og noen få som investerer større beløp.

Med EU-forordningen blir det enklere å investere bredt. Den åpner for aktiv forvaltning av låneporteføljer, der crowdlendingselskapet tilbyr mulighet for å gjøre én investering som spres ut over mange forskjellige lån ved aktiv forvaltning.

– Det vil jeg tro blir populært. På den måten er det enklere å spre risikoen, sier utvalgsleder Filip Truyen.

Les på E24+

DNB-forvaltere: Dette kan bli vinnerne og taperne i 2022

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Folkefinansiering
  2. Fundingpartner
  3. Crowdfunding

Flere artikler

  1. Folkefinansieringsselskap avvikler: – Umulig å konkurrere

  2. Betalt innhold

    Småsparere bør frykte inflasjonen, ikke omikron

  3. Bitcoin-entusiast spår revolusjon: – Bitcoin blir verdt alt eller ingenting

  4. Dette skjer denne uken: – Dette er sentralbankenes uke

  5. Asia-børsene starter uken oppover